Rekordhøye strømpriser:

Lover å hjelpe: Vet ikke når

Ingen tør å si når eventuelle nye tiltak fra regjeringen for å demme opp for den høye strømprisen kommer forbrukerne til gode. Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kommer på sin side med et spark til den forrige regjeringen.

SER PÅ TILTAK: Sør-Norge preges av rekordhøye strømpriser. Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier regjeringen jobber med å se på tiltak. Det er likevel ikke sikkert når forbrukerne vil kunne merke de eventuelle tiltakene på lommeboka. Foto: Terje Pedersen / NTB
SER PÅ TILTAK: Sør-Norge preges av rekordhøye strømpriser. Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier regjeringen jobber med å se på tiltak. Det er likevel ikke sikkert når forbrukerne vil kunne merke de eventuelle tiltakene på lommeboka. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

Tirsdag opplevde befolkningen i Sør-Norge nok en gang rekordhøye strømpriser, som toppet seg med 317 øre per kilowattime tirsdag morgen klokka åtte.

Ifølge regjeringen ser de nå på flere tiltak for å demme opp for de skyhøye strømprisene og hjelpe dem med minst å rutte med.

Men når tiltakene kan merkes på forbrukernes lommebok, er foreløpig uvisst.

Med spark til forgjengerne

- Den forrige regjeringen sa at målet er en høyere strømpris. De mente at verdien av vannkraften måtte opp og satte ny rekord i elavgifter. Vi har som mål å få strømprisene ned, så det er en helt annen målsetting, sier finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Dagbladets finansnettsted Børsen.

På spørsmål om hva regjeringen skal gjøre for å få bukt med de høye strømprisene som preger Sør-Norge, svarer Vedum at det er mange tiltak som må på plass for å endre prisen.

- Vi må gjøre flere ting. Vi må la være å legge flere mellomlandsforbindelser og se på hvordan de allerede eksisterende har påvirket kraftprisene. Det er et større arbeid. Og så må vi bygge ut mer kraft. Men alt dette er mer langsiktige grep som gir effekt over tid for å unngå at prisene gires mer opp.

NY: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterer Hurdalsplattformen. Vis mer

Av mer akutte tiltak for å bøte på de høye utgiftene som rammer folk i sør, trekker Vedum fram å redusere avgiftene.

- Vi er opptatt av at man ikke skal gjøre det for tøft for folk. Vi vil se på elavgiften, som vi tydelig har sagt i plattformen at skal ned fra dagens nivå. Det vil treffe alle. Det er også mulighet for å se på og vurdere bostøtte, som da vil treffe de med dårligst råd, sier Vedum.

Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson, Nikolai Astrup, sier følgende til Børsen om sparket fra Vedum:

- Selvsagt er det ikke et mål med høyest mulig strømpris. Tvert om. Her farer Vedum med tull. Høyre har foreslått å redusere elavgiften i forslaget til statsbudsjett for 2022. Skal vi sikre lavere strømpris over tid, må det bygges ut mer fornybar energi. Høyre mener vi må legge til rette for mer vindkraft til havs, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og legge til rette for skånsom utbygging av vernede vassdrag der det er forenlig med verneverdiene.

- Får se hvor langt vi kommer

To dager før valget, gikk Vedum ut i E24 og varslet et strømpriskrav til sine da potensielle samarbeidspartnere, Ap og SV.

De var som følger:

  • Kutte elavgiften fra dagens 16,69 øre kilowattimen til 2013-nivå på 11 øre kilowattimen
  • Utjevne nettleien, som varierer fra 21 øre til over 50 øre kilowattimen, ifølge Distriktsenergi
  • Sette i gang et lovarbeid for å styre strømeksporten, som i dag styres av markedet
  • Jobbe for å melde Norge ut av europeiske regulatorers samarbeidsorgan Acer

- Står disse kravene ved lag?

- En del av disse er nettopp det jeg har nevnt her, og så får vi se nøyaktig hvor langt vi kommer i årets budsjett. Men nå skal vi jobbe på for å klare å senke strømprisen.

- Det nevnes å utjevne nettleien. Det samme nevnte også olje- og energiminister Marte Mjøs Persen til NRK Dagsrevyen mandag kveld. Vil det si at nettleien kan bli dyrere i Nord- og Midt-Norge for at vi i sør skal få billigere strøm?

- Det er ikke nødvendigvis slik at noen trenger å få dyrere nettleie for at andre skal få billigere. Her er det ulike grep som kan vurderes å gjøres, og som den tidligere regjeringen og har gjort. Nettleie er konstant og den er det fastpris på. Men noen har i dag en dyrere nettleie, svarer Vedum.

- Det er riktig at nettleien varierer, og Høyre har hele tiden ment at større og mer robuste nettselskap vil bidra til lavere nettleie – ikke minst for dem som bor i distriktene. Men færre nettselskap har aldri vært en fanesak for Vedum og Senterpartiet. Tvert om, sier Astrup.

Uviss tidshorisont

Vedum påpeker at det i dag er spotprisen, altså markedsprisen på strøm, som gjør de kritiske utslagene på prisen i sør.

At regjeringen nå vil se på tiltak, vil likevel ikke si at forbrukerne kommer til å merke en umiddelbar endring.

- Nå lever vi på statsbudsjettet fra i fjor, og det nye budsjettet vil ikke tre i kraft før 1. januar. Det skal behandles før jul, men må altså gjennom Stortinget først. Det blir vanskelig, det blir et krevende arbeid, men det er et mål for den nye regjeringen at strømprisen skal ned, sier Vedum.

Den ferske olje- og energimisteren, Marte Mjøs Persen (Ap), sier til Børsen at hun har full forståelse for at folk nå er urolig for de høye prisene og regningene som snart kan merkes godt på lommeboka.

- Jeg har full forståelse for at mange er bekymret for strømprisene. Strømregninga er en stor utgiftspost for mange, og derfor ser vi nå på flere muligheter for å få ned prisene. Vi ser på flere mulige tiltak som lavere avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, geografisk prisutjevning av nettleie, styrkede forbrukerrettigheter og økt kraftproduksjon. Det er for tidlig å si akkurat hva vi ender på og hvor fort dette kan merkes på strømregninga, sier Mjøs Persen til Børsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer