Lover skatte­oppvask

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum gir ekstraoppdrag til skatteutvalget etter sjokkrapport fra SSB: Se på sosiale og geografiske utslag av skattesystemet.

SKATTEGREP: Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gir en ekstra beskjed til skatteutvalget om å se på hvordan skattesystemet slår ut både sosialt og geografisk. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
SKATTEGREP: Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gir en ekstra beskjed til skatteutvalget om å se på hvordan skattesystemet slår ut både sosialt og geografisk. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert

Yt etter evne ligger til grunn for det norske skattesystemet. Er du rik og tjener mye penger, skal du også skatte mer.

I går avslørte en SSB-rapport at dette ikke gjelder de aller rikeste blant oss.

Den rikeste 1-prosenten har lavere skatteprosent enn folk flest. Og jo nærmere du kommer den absolutte inntektstoppen, desto mindre skatt betaler du.

Ved å regne med tilbakeholdte overskudd i selskaper og verdiøkning på bolig, kommer SSB-forskerne fram til at ulikheten er 36 prosent høyere i Norge enn tidligere beregnet.

- Inntektsulikheten er vesentlig høyere enn man tidligere har beregnet. Ulikheten skyldes ikke at lønnsulikheten er blitt større, det som driver den økte ulikheten i Norge er at en stor andel av inntekten til de rikeste holdes tilbake i selskapene de eier, sier økonomiprofessor Magne Mogstad til Dagbladet Børsen.

Vedums skattegrep

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er klar på at regjeringens mål er å få ned forskjellene - også gjennom skattesystemet.

- Regjeringen og Senterpartiet er krystallklare på at vi ønsker å få ned forskjellene mellom folk og skattepolitikken skal brukes til det. Vi ønsker å gi skattekutt til dem som tjener under 750 000, og vi mener de som har de høyeste formuene må bidra med mer. Det ligger i plattformen og er fulgt opp i statsbudsjettet, sier Vedum.

Vedum sier den ferske SSB-rapporten er en del av grunnlaget til det nye skatteutvalget som skal se på hvordan Norge skal få et best mulig skattesystem.

Vedum annonserer at han gir skatteutvalget en klar beskjed:

- Jeg gir en tilleggsbestilling at de også skal se på hvordan skattesystemet kan bi bedre geografisk og sosial fordeling. Den norske suksessen er i stort at vi har hatt et samfunn med små forskjeller. Det handler ikke bare om skattepolitikken, men også at vi har små lønnsforskjeller, sier Vedum, som også trekker fram at de vil se på hvordan de høyeste lønningene i statlig sektor og statseide selskaper kan dempes.

Målet: Utjevne forskjeller

SSB-rapporten trekker blant annet fram den såkalte fritaksmodellen som stammer fra skatteforliket i 2005. Fritaksmodellen innebærer at eiere av selskaper kan holde igjen overskudd i selskapene uten at pengene blir beskattes.

Overskuddet vil først bli beskattes når de tas ut som utbytte, men mange av de rikeste trenger ikke kontanter på lønnskontoen og beholder midlene i selskaper de eier til «evig tid».

Vedum er forsiktig når han kommenterer fritaksmodellen, men understreker at den er en del av det skatteutvalget må se på.

- Vi skal se på helheten og alle elementer i skattesystemet har både fordeler og ulemper, så må vi avveie til slutt. Målet er å utjevne forskjellene, slår Vedum fast.

- Målet må da være at de aller rikeste har - minst - like høy skatteprosent som vanlige folk?

- Hele ideen og målsettingen til skattesystemet er det, men det er noen utfordringer med hva man ikke fanger opp og om det også har andre kostnader. Det er det vi har et utvalg for, men målet er at alle skal skatte etter evne, har du høy evne skal du skatte mer, sier Vedum.

SV: Krever skattereform

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener det er på tide med en ny skattereform der hele fritaksmodellen vrakes.

- Vi trenger et mer progressivt skattesystem der de aller rikeste bidrar mer til fellesskapet. Det er mulig å treffe de rikeste bedre ved å fjerne fritaksmodellen og gjøre både formue- og utbytteskatten mer progressiv, samt endre verdifastsettelsen av aksjer og dyre boliger, sier Kaski, som også mener utbytteskatten har forbedringspotensial.

- Ser du noen negative sider ved å øke skatten på kapitalen som skal bidra til det grønne skiftet og nye arbeidsplasser?

- Alle skatter har også negative effekter og vridningseffekter, det finnes få perfekte skatter. Men skatt på formue og arv er blant skattene med færrest negative konsekvenser. Så må vi se skattesystemet under ett, vi trenger økt skatteinngang framover for å finansiere velferden og klimaomstillingen, det kan ikke vanlige folk bære alene, sier Kaski.

Det er potensielt store summer som kan komme fellesskapet til gode hvis skatteprosenten til de aller rikeste nærmer seg det vanlige folk må betale:

- Tidligere beregninger fra SSB har vist økt skatteinngang på 50 milliarder kroner. Vi har et enormt potensial til å hente inn økte inntekter til å finansiere infrastruktur for det grønne skiftet.

Rødts Marie Sneve Martinussen mener SSB-rapporten bør endre den offentlige debatten:

- Med disse tallene er det ikke lengre et argument at «vi har ikke råd» til ting som flere sykepleiere, reversere usosiale kutt og sikre gratis tannhelse. Pengene finnes, de er bare ekstremt skjevt fordelt og de på toppen bidrar ikke nok. Derfor vil Rødt øke skattene på store formuer, aksjeutbytte og overskudd i selskaper, sier Martinussen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer