I desember i fjor innførte EU et pristak på russisk olje i et forsøk på å skade de russiske statsfinansene, og som følge av det, Russland evne til å finansiere krigføringen i Ukraina.

Til å begynne med så det ut til at pristaket hadde en effekt, men den effekten har gradvis avtatt.

- Vil ikke la Russland fortsette

Nå fastslår en framstående europeisk tjenestemann at nesten ingenting av den sjøbårne russiske råolja ble solgt til under pristaket på 60 dollar i oktober, skriver Financial Times.

- De siste dataene viser at vi må stramme til. Vi har overhodet ingen planer om å la Russland fortsette med dette, er konklusjonen.

De europeiske bekymringene støttes opp av offisiell russisk statistikk, som viser at snittprisen i oktober var på over 80 dollar fatet.

Russland har siden pristaket ble innført, solgt olje med ganske kraftig rabatt sammenliknet med prisen på et fat nordsjøolje. Den rabatten har blitt stadig mindre, og har i det siste også periodevis duppet under 10 dollar fatet.

Pristaket fungerer i praksis sånn at vestlige tjenester knyttet til transport av russisk olje til sjøs, som forsikring, finansiering og teknisk assistanse, forbys dersom oljen blir dyrere enn pristaket.

Slik skjulte de rikdommen

- Ikke all verdens rabatt

Nå er prisen på den russiske uralolja, altså den sanksjonerte olja som fraktes via sjøveien, tett på 71 dollar fatet, mens nordsjøolja er på rundt 83 dollar fatet.

- Det er ikke all verdens rabatt, fastslår råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB.

Et viktig moment med pristaket er at det da det ble innført, 5. desember 2022 for råolje og 5. februar 2023 for oljeprodukter, var annonsert ganske god tid i forveien. Det kom ikke som en overraskelse for noen.

Det er rett og slett fordi markedet ikke har råd til å miste tilgangen på russisk olje.

- Vårt syn er at man fikk informasjon i god tid, så markedet hadde mulighet til å omstille seg. Oljeprodukter og råolje skal ha muligheten til å gå til andre kjøpere, sier Hvalbye.

- Det høres kynisk ut, men det er den eneste måten å få markedet til å fungere på.

Dersom et oljepristak hadde blitt innført på svært kort varsel ville «prisene gått rett i taket», noe de vestlige aktørene ikke er interessert i.

- Da får du en kollaps i etterspørselen, som man så i gassmarkedet, og man risikerer at etterspørselen bruker ekstremt lang tid på å hente seg inn igjen, sier Hvalbye.

- Skremmende og uforutsigbar

Falske erklæringer

Dermed flyter det ut store mengder russisk olje også over pristaket. I oktober hadde bare 37 av 134 russiske oljefraktende skip vestlig forsikring, som altså betyr at de må forholde seg til pristaket.

Nå er det tallet antakelig enda lavere. I Europa er det også en bekymring for at noen vestlige forsikringsselskaper har fått falske erklæringer fra russiske oljeselskaper, som må stille med skriftlige forsikringer om at råolja er priset under 60 dollar.

Mistanken er at russerne har funnet et smutthull og skrudd opp shippingkostnadene, slik at de på papiret selger råolje til under 60 dollar, mens prisene blir langt høyere når fraktkostnadene er tatt med.

Russland har også bygget seg opp en såkalt «skyggeflåte». Det er anslått at det dreier seg om rundt 500 skip, som frakter olje, gass og kull fra russiske havner og videre til land som ikke er bundet av vestens sanksjoner.

Likevel påpekes det at russerne har fått økte kostnader til sin oljeeksport, blant annet gjennom høyere forsikringspremier og at de må frakte oljen over lengre avstander.

Putins døds-stat

Sterke signal fra Europa

Og det er utvilsomt at hovedmålet med pristaket har vært å strupe Russlands oljeinntekter, ikke oljens flyt ut på verdensmarkedet.

- Russland er en av verdens største oljeeksportører, og den olja må fortsette å flyte ut. Da må du strupe inntjeningen i form av en lavere pris. Det er der vi har pristaket, sånn at inntjeningen blir redusert, og det blir mindre penger til å finansiere krigen, påpeker Hvalbye.

Hvorvidt Russlands har merket en stor nedgang i oljeinntekter, er likevel ikke helt på det rene.

- Det regnestykket er ikke helt rett fram. Dersom man regner på det, så er det ikke sikkert de har tjent så mye mindre nå enn de har gjort historisk. Oljevolumene har gått andre steder, sier Hvalbye.

For da eksporten til EU-landene og Storbritannia, som historisk sett har vært Russlands viktigste kunder, gikk rett i bakken, ble oljen i stedet eksportert til Afrika, Midtøsten og Asia.

- Europa sender et sterkt signal om at noen andre må ta den olja. Vi er mer påvirket av krigen her, den er tett på oss, men det er de ikke i Afrika eller Asia, sier Hvalbye.