- Må kanskje tilbake til sovjettida

Den russiske økonomien anslås å krympe med ti prosent i år. Ifølge medier er det meldt om slåssing i butikker for å sikre seg enkelte matvarer.

KAMP OM MATEN: Her slåss russiske dagligvarekunder angivelig om sukker, i en hittil uverifisert video som har fått flere hundre tusen visninger på Twitter. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet TV Vis mer
Publisert

Vestens massive straffetiltak som følge av Ukraina-krigen har nærmest sendt den russiske økonomien utfor stupet.

Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) anslår nemlig at russisk økonomi vil krympe med ti prosent i år.

De anslår at krigen, og Vestens sanksjoner, sender landet inn i sin dypeste resesjon siden tidlig 1990-tall, ifølge Financial Times (FT).

- Veldig dramatisk

En ti prosents krymping av økonomien vil være noe russere flest kjenner på lommeboka, og ganske brutalt.

- Det er veldig dramatisk, det er i så fall den største nedgangskonjunkturen i Russland siden 90-tallet. Det er verre enn det de opplevde under pandiemen og under finanskrisen, sier sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen, til Børsen.

Et slikt nedgangsscenario «vil få store konsekvenser for folk og bedrifter», ifølge økonomen.

- Russland vil få en knekk, og levestandarden vil få en knekk. Men de vil klare dette sjokket hva gjelder makroøkonomisk stabilitet. Det som kommer til å ramme Russland mer, er veksten: Null vekst neste år, og veldig lav vekst på lengre sikt, sa Beata Javorcik, sjeføkonom i ERBD, ifølge FT.

Tilbake til sovjettida?

Vestlige sanksjoner mot Russland har ført til at rubelen har stupt - konsekvensen for den vanlige russer blir høyere priser og vanskeligere kår.

Ikke bare har folk strømmet til minibanker for å ta ut penger - men også flere matvarer skal ha blitt et knapphetsgode.

- Vi ser nå matkøer i Russland - vi må kanskje tilbake til sovjettida for å finne noe liknende: Skyhøy prisvekst på matvarer og energi, og knapphet på varer. Det er en situasjon den russiske befolkningen ikke har vært i på lenge, legger Due-Andresen til.

En hittil uverifisert video, som har flere hundre tusen visninger på Twitter, viser angivelig russere som sloss om sukker i en matvarebutikk.

Det er ikke den eneste videoen som skal vise at det er trøbbel.

CNN melder også om at sukker ikke engang når russiske butikkhyller, før folk grabber det til seg. Reportasjen viser at folk roper i lokalene i det sukkeret ankommer, og blir bedt av butikksjefen om å slutte å sloss.

Bare ei uke etter Ukraina-invasjonen ble det meldt om køer i russiske byer, ettersom sukker og bokhvete forsvant fra lokale supermarkeder. Da borgermesteren i byen Saratov kunngjorde et spesielt marked som tilbød ulike basisvarer, skal hundrevis ha møtt opp, ifølge The Guardian.

BRØDKØ: Kvinner i brødkø med sine rasjoneringskort i Moskva, i desember 1991, kort tid før Sovjetunionens fall. Foto: Gene Burman / AP / NTB
BRØDKØ: Kvinner i brødkø med sine rasjoneringskort i Moskva, i desember 1991, kort tid før Sovjetunionens fall. Foto: Gene Burman / AP / NTB Vis mer

Sukkerkøene var «vanskelig å ikke sammenlikne med sovjettida», skriver avisa.

- Mer robust enn vi liker å tro

Jørn Holm-Hansen, forsker og statsviter ved OsloMet med Russland som spesialfelt, tror ikke det er sannsynlig at russerne skal «tilbake til sovjettida».

- Nå har de et helt annet utgangspunkt. De har ikke den årelange totale dysfunksjonelle økonomien i samme grad som på den tiden, sier Holm-Hansen til Børsen.

Han forklarer:

- De er for eksempel selvforsynte på matvarer, i store deler av sovjettida måtte de importere hvete fra USA. Nå er de selv en storeksportør. De er selvforsynte på mat og energi. I tillegg har de en sentralbank og et finansministerium som er ganske proffe og som holder orden, sier han.

Han understreker at han ikke kan vurdere om matkø-videoene er ekte.

- Myndighetene har antydet at dette er et tegn på panikk, men at det ikke er en reell mangel. Litt sånn som i begynnelsen av coronapandemien, da man hamstret. Det har vært mye hamstring i Russland nå, sier han og skyter inn:

- Jeg kan ikke vurdere om myndighetene bløffer. Men det er noen grunnleggende ting med den russiske økonomien som er litt mer robust enn vi kanskje liker å tro.

- Dette likner på sovjettida

I sovjettida var økonomien ganske annerledes. Holm-Hansen forklarer hvordan livet for den jevne russer var da.

- For den jevne russer var det økonomisk ganske forutsigbart det hele, man hadde en liten lønn, så hadde man en del velferdsgoder som var fordelt gjennom arbeidsplassen. Det var ikke en universell velferdsstat som i Skandinavia, men basert på goder du hadde gjennom arbeidsforholdet ditt.

Det var imidlertid en stor mangel på ulike ting, som gjerne aldri nådde butikkene. Forsyningen var ujevne. Ofte kunne man se køer ute i gatene, ifølge statsviteren.

Det var en «bytteøkonomi», der man byttet til seg ting, forteller han.

- Plutselig kunne du se en kø, du gikk forbi og skjønte at det kunne være noe attraktivt der. Og spurte: «Hva selger de der?» Det kunne være skjorter. Da tenkte kanskje folk: «Det kan jeg bytte mot noe annet».

Mangelen på ting førte til en fetisjisme på varer og ting, og fjonge ting fra utlandet ble veldig høyt ansett, forteller han.

Det er imidlertid en utvikling han mener likner på sovjettida.

- Presseoppslagene sier at det er spekulanter som snoker rundt bankene og selger utenlandsk valuta mot en dyr penge mot rubler, og det likner på sovjettida. Men når myndighetene melder om det, da har jeg en mistanke om at det er en lynavleder. Slik at folk ikke skal bli sinte på myndighetene, men på spekulanten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer