- Man kan spørre seg om regjeringen har tilstrekkelig kriseforståelse. Hvis det haster og man vil, får man det til.
Det sier Høyre-leder Erna Solberg fra talerstolen under Høyres strategikonferanse på Sundvollen søndag.
I et brev til Olje- og energidepartementet før nyttår, advarte Statnett om at den norske energibalansen vil bli negativ allerede i 2027. Altså at vi er raskt på vei mot et kraftunderskudd i Norge.
Ifølge Statnett kan det føre til perioder med veldig høye strømpriser og behov for utkoblinger dersom Norge ikke øker kraftproduksjonen.
Solberg sier advarselen må tas på dypeste alvor og lanserer i dag 12 forslag til tiltak.

Starter ny strøm-utredning
Vil ha fortgang
- Advarselen fra Statnett må tas på dypeste alvor. Utfordringen nå er å raskt realisere store mengder ny fornybar kraftproduksjon. Uten dette vil vi gå glipp av industrietableringer, få høye strømpriser og i verste fall vil husholdninger og næringsliv miste tilgang på kraft, sier Høyre-lederen.
Framover mener Solberg at konsesjonsprosesser må skje raskere. Det tar for lang tid å få konsesjon, både til nytt nett og ny kraftproduksjon.
- I den situasjonen vi er i nå, bør vi ikke vente med å bygge ut fase 1 og 2 på sørlige Nordsjø II. I tillegg må prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft raskt realiseres. Begge prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon, sier Solberg.
Hun mener også at solenergi har et stort potensial i Norge, og påpeker at det er «nærmest konfliktfritt».

Frykter nok en krisevinter
- Tiltakene som vil ha mest å si på kort sikt handler blant annet om å heve eller fjerne helt grensen for hvor mye strøm boenheter i borettslag og flermannsboliger kan dele. Dette er vedtatt av Stortinget etter forslag fra Høyre i oktober, men regjeringen har ikke gjennomført det, sier Solberg.
Lanserer 12 forslag
Høyres forslag omhandler vindkraft, solenergi, vannkraft, energieffektivisering og nett:
Vindkraft
- Lyse ut fase I og II av utbyggingen på Sørlige Nordsjø II nå. Man bør også vurdere om det allerede nå kan bygges ut mer enn 3GW på dette arealet.
- Raskt realisere prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft. Begge disse prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon raskt, mener Høyre.
- Endre innretningen på den foreslåtte grunnrenteskatten på vindkraft på land – hvis den skal innføres – så den virker reelt nøytralt både for eksisterende og nye kraftverk.
- Gjennomføre endringene i plan- og bygningsloven som gir kommunene ei hånd på rattet i plasseringen av nye vindkraftverk.

Hasteinnkalt på teppet
Solenergi
- Heve eller fjerne 500 KW-grensen for deling av strøm mellom boenheter i borettslag og flermannsboliger. En modell for deling av overskuddsproduksjon og avregning av strøm må raskt på plass.
- Inkludere batteriløsning og systemer for smartstyring av strøm fra solceller i Enovas støtteordninger for husholdninger, lokale energiområder og bedrifter.
- Stille krav om at alle offentlige bygg skal kartlegges med sikte på etablering av solkraftanlegg der det er egnet.
Vannkraft
- Realisere mer vannkraft fra småkraft. Småkraftforeningen beregner et teoretisk potensial på 17,5 TWh innen 2030.
- Høyprisbidraget på 23 prosent for kraft over 70 øre må fases ut i 2024, uavhengig av hvilken budsjettmessig eller kraftmessig situasjon Norge befinner seg i da.
- Dette er viktig for at kraftselskapene skal prioritere effektoppgraderinger og nye pumpekraftverk, noe det vil bli stort behov for med et større innslag av uregulerbar kraft i landene rundt oss, sier Solberg.
Energieffektivisering
- Øke innsatsen gjennom Enova, både til bedrifter og husholdninger.

Vestres selskap saksøker Burger King
Nett
- Korte ned konsesjonsbehandlingstida både for ny kraftproduksjon og nett.
- Innføre digitale løsninger som øker utnyttelsen av eksisterende nett.
- Ber ikke om vindkraft
Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, er ikke imponert over Høyres tiltak. Hun mener tiltakene reiser spørsmål ved om Solberg virkelig har skjønt hva som står i brevet fra Statnett.
- Det er ikke vindkraft de ber om, men mer effektbalanse. Et ustabilt kraftsystem, som nettopp vindkraft legger opp til, krever større effektbalanse. I praksis ber Statnett om vannkraft, sier Marhaug til Dagbladet.
Hun mener det er fornuftig å oppgradere eksisterende vannkraftverk, men den massive vindkraftutbyggingen Solberg tar til orde for gjør vondt verre, hevder hun.
- I verste fall kan det føre til økt press på vernede vassdrag for å sikre effektbalansen. Å mene at det skal masse ny vindkraft innen 2027 må i så fall gå på bekostning av demokratiske spilleregler. Det er rett og slett fullstendig i strid med politikere fra alle partiers løfter om at man skal lytte og involvere og ta hensyn til både natur og lokaldemokrati, sier Marhaug.