Kraftkrisa:

- Må tas på dypeste alvor

- Tempoet må opp, og det raskt, sier Erna Solberg. Statnett advarer om at vi går mot et kraftunderskudd allerede i 2027. Søndag utfordret Høyre regjeringen ved å presentere rekke forslag for å få fortgang på kraftproduksjonen.

LANSERER FORSLAG: Høyre lanserte søndag 12 forslag for å få fortgang i å øke norsk kraftproduksjon. Her er Erna Solberg under NHOs årskonferanse i Oslo spektrum tidligere denne uka. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
LANSERER FORSLAG: Høyre lanserte søndag 12 forslag for å få fortgang i å øke norsk kraftproduksjon. Her er Erna Solberg under NHOs årskonferanse i Oslo spektrum tidligere denne uka. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Man kan spørre seg om regjeringen har tilstrekkelig kriseforståelse. Hvis det haster og man vil, får man det til.

Det sier Høyre-leder Erna Solberg fra talerstolen under Høyres strategikonferanse på Sundvollen søndag.

I et brev til Olje- og energidepartementet før nyttår, advarte Statnett om at den norske energibalansen vil bli negativ allerede i 2027. Altså at vi er raskt på vei mot et kraftunderskudd i Norge.

Ifølge Statnett kan det føre til perioder med veldig høye strømpriser og behov for utkoblinger dersom Norge ikke øker kraftproduksjonen.

Solberg sier advarselen må tas på dypeste alvor og lanserer i dag 12 forslag til tiltak.

Vil ha fortgang

- Advarselen fra Statnett må tas på dypeste alvor. Utfordringen nå er å raskt realisere store mengder ny fornybar kraftproduksjon. Uten dette vil vi gå glipp av industrietableringer, få høye strømpriser og i verste fall vil husholdninger og næringsliv miste tilgang på kraft, sier Høyre-lederen.

Framover mener Solberg at konsesjonsprosesser må skje raskere. Det tar for lang tid å få konsesjon, både til nytt nett og ny kraftproduksjon.

- I den situasjonen vi er i nå, bør vi ikke vente med å bygge ut fase 1 og 2 på sørlige Nordsjø II. I tillegg må prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft raskt realiseres. Begge prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon, sier Solberg.

Hun mener også at solenergi har et stort potensial i Norge, og påpeker at det er «nærmest konfliktfritt».

- Tiltakene som vil ha mest å si på kort sikt handler blant annet om å heve eller fjerne helt grensen for hvor mye strøm boenheter i borettslag og flermannsboliger kan dele. Dette er vedtatt av Stortinget etter forslag fra Høyre i oktober, men regjeringen har ikke gjennomført det, sier Solberg.

Lanserer 12 forslag

Høyres forslag omhandler vindkraft, solenergi, vannkraft, energieffektivisering og nett:

Vindkraft

  • Lyse ut fase I og II av utbyggingen på Sørlige Nordsjø II nå. Man bør også vurdere om det allerede nå kan bygges ut mer enn 3GW på dette arealet.
  • Raskt realisere prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft. Begge disse prosjektene kan være i produksjon i 2027 hvis de får konsesjon raskt, mener Høyre.
  • Endre innretningen på den foreslåtte grunnrenteskatten på vindkraft på land – hvis den skal innføres – så den virker reelt nøytralt både for eksisterende og nye kraftverk.
  • Gjennomføre endringene i plan- og bygningsloven som gir kommunene ei hånd på rattet i plasseringen av nye vindkraftverk.

Solenergi

  • Heve eller fjerne 500 KW-grensen for deling av strøm mellom boenheter i borettslag og flermannsboliger. En modell for deling av overskuddsproduksjon og avregning av strøm må raskt på plass.
  • Inkludere batteriløsning og systemer for smartstyring av strøm fra solceller i Enovas støtteordninger for husholdninger, lokale energiområder og bedrifter.
  • Stille krav om at alle offentlige bygg skal kartlegges med sikte på etablering av solkraftanlegg der det er egnet.

Vannkraft

  • Realisere mer vannkraft fra småkraft. Småkraftforeningen beregner et teoretisk potensial på 17,5 TWh innen 2030.
  • Høyprisbidraget på 23 prosent for kraft over 70 øre må fases ut i 2024, uavhengig av hvilken budsjettmessig eller kraftmessig situasjon Norge befinner seg i da.

- Dette er viktig for at kraftselskapene skal prioritere effektoppgraderinger og nye pumpekraftverk, noe det vil bli stort behov for med et større innslag av uregulerbar kraft i landene rundt oss, sier Solberg.

Energieffektivisering

  • Øke innsatsen gjennom Enova, både til bedrifter og husholdninger.

Nett

  • Korte ned konsesjonsbehandlingstida både for ny kraftproduksjon og nett.
  • Innføre digitale løsninger som øker utnyttelsen av eksisterende nett.

- Ber ikke om vindkraft

Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, er ikke imponert over Høyres tiltak. Hun mener tiltakene reiser spørsmål ved om Solberg virkelig har skjønt hva som står i brevet fra Statnett.

- Det er ikke vindkraft de ber om, men mer effektbalanse. Et ustabilt kraftsystem, som nettopp vindkraft legger opp til, krever større effektbalanse. I praksis ber Statnett om vannkraft, sier Marhaug til Dagbladet.

Hun mener det er fornuftig å oppgradere eksisterende vannkraftverk, men den massive vindkraftutbyggingen Solberg tar til orde for gjør vondt verre, hevder hun.

- I verste fall kan det føre til økt press på vernede vassdrag for å sikre effektbalansen. Å mene at det skal masse ny vindkraft innen 2027 må i så fall gå på bekostning av demokratiske spilleregler. Det er rett og slett fullstendig i strid med politikere fra alle partiers løfter om at man skal lytte og involvere og ta hensyn til både natur og lokaldemokrati, sier Marhaug.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer