Lederlønn:

- Må unngå «lønnsadel»

Landets ferske finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, lover at regjeringen vil «sette på bremsen med full kraft» for å stanse utviklingen i statlige lederlønninger. Arbeidet skal begynne allerede i år.

VARSLER GREP: Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lover at regjeringen vil ta grep for å bremse utviklingen i statlige lederlønninger. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
VARSLER GREP: Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lover at regjeringen vil ta grep for å bremse utviklingen i statlige lederlønninger. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Børsen har nylig gjort et dypdykk i statsbudsjettet og kartlagt lønnen til alle sjefene i de heleide, statlige selskapene.

Tallene viser at toppsjefene har fått et solid påslag i lønn fra 2019 til 2020, langt over det den jevne lønnsmottaker måtte nøye seg med. Det er funn som blant annet får SV og Rødt til å steile.

Men det er ikke bare de to partiene som både nå og i valgkampen har gått hardt ut mot utviklingen i statlige lederlønninger. Det samme har Senterpartiet gjort.

Nå lover Sp-leder og landets nye finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, at arbeidet med å stanse denne utviklingen skal begynne allerede i år.

- Skal sette på bremsen

Rett før valgdagen gikk Sp ut med deler av deres plan for å snu forskjellsutviklingen i Norge. Det aller første punktet i Sp's plan inneholder blant annet følgende:

Sp pekte nemlig på at lederlønningene i staten har «tatt fullstendig av».

NY STATSMINISTER: Erna Solberg overrekker nøkkelen til Statsministerkontoret videre til Jonas Gahr Støre. Vis mer

Når Børsen tar en prat med den nye finansministeren på sin fjerde dag i jobben, understreker han imidlertid at dette gjelder ansatte i det statlige tariffområdet. Det innbefatter etater som Nav, skatteetaten, forsvaret og politi- og lensmannsetaten, for å nevne noen. Altså ikke heleide, statlige selskaper, slik det er eksempler på her.

Likevel er Vedum klar på at regjeringa også vil utviklinga i disse lederlønningene til livs.

- Det er viktig for oss å klare å snu den utviklinga. Det må vi gjøre for å unngå at det blir en «lønnsadel» i statlige selskaper, sier Vedum til Børsen.

Regjeringen vil altså «sette på bremsen med full kraft», også for selskaper hvor staten er heleier, understreker han.

- Vi må ha en lederpolitikk som belager seg på moderasjon, også på bonuser. Det er fordi vi mener at forskjellene har blitt for store, fortsetter Vedum.

Også ledere innen det statlige tariffområdet kan vente seg endringer, slik Sp lovet i valgkampen, påpeker Vedum. Og det må flere tiltak på plass for å endre dette, understreker han.

- Vi vil lage nye retningslinjer for lønninger og andre godtgjørelser for ledere innen kjernestaten. Som i Nav, sier Vedum, når han blir bedt om å eksemplifisere slike selskaper.

- Vi skal bidra til reduserte lønninger, selv om de likevel skal tjene godt. Men de skal ikke overskride det som er gjennomsnittlig lønnsøkning i staten. Derfor skal regjeringen bli aktiv når det kommer til lederlønningene, lover Vedum.

AVSKJED: En tydelig preget Erna Solberg ble takket av sammen med resten av regjeringen på Slottsplassen torsdag 14. oktober. Foto: NTB Vis mer

- Skal gjøres med klokskap

Regjeringen skal også ta en mer aktiv rolle når det kommer til hel- og deleide selskaper, påpeker Vedum, men understreker at mulighetene for å gjøre inngripener er noe annerledes i selskaper med flere eiere.

Vedum påpeker videre at endringer i lederlønninger ikke er noe som er gjort over natta.

- Når kan vi forvente å se resultater av dette?

- Dette arbeidet må begynne med en gang, altså må det begynne i 2022. For i år er jo ting landa, men vi må berede grunnen for dette allerede i inneværende år. Her har vi også gjort mye av grunnarbeidet i forkant, svarer Vedum.

Verken SV eller Rødt frykter at det å stanse utviklinga i lederlønninger kan bidra til kompetanseflukt. Det gjør heller ikke finansministeren.

- Nei, i stort er jeg ikke bekymret for det. Det er et privilegium å være leder og man skal fortsatt ha høye lønninger. Dette skal gjøres med klokskap og kløkt. Men de ansatte skal ikke leve i ulike virkeligheter. Man kan heller ikke legitimere disse høye lønningene med at folk da ikke kommer til å ta jobben. Det vil bli en selvoppfyllende profeti, sier Vedum.

Viser til regjeringsplattformen

Terje Aasland (Ap) sier til Børsen at han skjønner godt at lederlønningene skaper reaksjoner.

- Jeg skjønner at det kommer reaksjoner når de lederne som i utgangspunktet allerede har veldig høye både lønn og bonuser, får en prosentvis mye høyere lønnsvekst enn vanlige arbeidsfolk. Det er urimelig.

NY: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterer Hurdalsplattformen. Vis mer

Ap-politikeren mener den ferske Hurdalsplattformen som Støre-regjeringen skal styre etter, er tydelig på at de vil stramme inn på lønnsfesten i staten.

- Jeg er veldig glad for at Hurdalsplattformen veldig tydelig tar opp problemstillingen om lederlønnsutviklingen innenfor de statlige eide selskapene. Vi er veldig tydelige på at vi vil føre en lederlønnspolitikk i de selskapene der Staten eier helt eller delvis, hvor det skal være moderasjon, bonuser skal reduseres kraftig og de skal ses på som en del av en leders samlede lønnsavtale.

Lover ikke lønnsfrys

Han sier til Børsen at regjeringen tar tak i den problemstillingen nå, og at de må gjøre det med ny kraft. Dette fordi de vil redusere forskjellene og skape en større troverdighet og legitimitet gjennom den norske modellen.

- Da må du begrense lederlønningene og samtidig sørge for at folk oppfatter dette som rettferdig. Dette er veldig enkle regnestykker. Hvis du har en gjennomsnittslønn på 500 000 og en lønnsvekst på 3,1 prosent som dere har i artikkelen deres, er det en lønnsvekst på 15 500 kroner. Har du 2 millioner og en lønnsvekst på 4,2 prosent, så har du 84 000 i en årlig lønnsvekst. Det er klart at det er urettferdig. Da øker forskjellene, og legitimiteten og limet i den norske modellen forvitrer, sier Aasland.

- Vi som myndigheter, og de statlige selskapene, er ikke tjent med at vi er bidragsytere til et sånn utvikling. En bør ha moderat lønnsvekst, og sørge for at det er harmoni mellom vanlige arbeidsfolk og lederne i de statlige selskapene, fortsetter han.

Aasland lover altså at den nye regjeringen skal ta tak i de galopperende lederlønningene i staten. Han kan likevel ikke garantere at de vil innføre en frys i lønningene.

- Vi sier veldig tydelig at vi skal sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke skal overskride det som er utviklingen i resten av samfunnet. Det er en sterk forpliktelse. Så skal ikke jeg forskuttere hvordan regjeringen og den nye næringsministeren vil gjøre det, men det er helt klart at det må en annen tilnærming til det fra eiersida, sier Aasland til Børsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer