Krigen i Ukraina:

- Marerittscenario for Putin

Russland-president Vladimir Putin gjør Europas verste mareritt til virkelighet ved å strupe gassforsyningen via gassledningen Nord Stream 1. Men Vestens respons kan gjøre Europas mareritt til Putins mareritt, mener NTNU-professor Jo Jakobsen.

- MARERITTSCENARIO: NTNU-professor Jo Jakobsen mener at det vil være et marerittscenario for Vladimir Putin om Vesten klarer å bevare samholdet gjennom energikrisa. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB
- MARERITTSCENARIO: NTNU-professor Jo Jakobsen mener at det vil være et marerittscenario for Vladimir Putin om Vesten klarer å bevare samholdet gjennom energikrisa. Foto: Alexander Nemenov / AFP / NTB Vis mer
Publisert

- Nå virker det som at Europa klarer å håndtere dette bedre enn man hadde fryktet. Dersom Europa klarer å bevare enigheten og samholdet, vil det være et marerittscenario for Putin, sier Jakobsen til Børsen og fortsetter:

- Moskva har med relativt åpne øyne skjøvet Vesten fra seg, men de alternative samarbeidspartnerne veier ikke opp for det på kort sikt, noe som kan koste dem dyrt. Russland håper at Vesten vil bli mindre viktig økonomisk enn de er i dag, men det er en veldig stor risiko å ta.

På sett og vis synes NTNU-professoren at Russlands trekk er logisk.

- Russland har ikke så mange kort på hånda i møte med Vesten. Handlingsrommet deres begrenser seg til det militære og til gass og energi. Men Russland kan ikke foreta seg noe militært mot Vesten uten at det ender i katastrofe. Dermed står de igjen med det ene kortet, og sånn sett er det logisk at de velger å spille det.

PROFESSOR: Jo Jakobsen ved NTNU, som er ekspert på internasjonal politikk. Foto: Elin Iversen / NTNU
PROFESSOR: Jo Jakobsen ved NTNU, som er ekspert på internasjonal politikk. Foto: Elin Iversen / NTNU Vis mer

Mener å se en innrømmelse

Russland-ekspert og seniorforsker Flemming Splidsboel Hansen ved Dansk Institut For Internationale Studier (DIIS) har uttalt til Berlingske at Russlands politiske spill er i ferd med å kulminere.

Overfor Dagbladet vurderer han at Russland struper gassforsyningene for å vise Europa hvor avhengige de er av den russiske gassen og hvor dyrt det blir uten den.

- Jeg tolker det som at Russland gjerne vil eksportere mye gass til Europa, men at de forsøker å presse Vesten som følge av at flere land har kunngjort at de vil gjøre seg uavhengige av russisk gass, sier Hansen til Dagbladet.

«YDMYKES»: Denne detaljen vekker oppsikt under Putins møte med Kirgisistans president, Sadyr Japarov, 15. september. Video: RIA Novosti / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Seniorforskeren synes at det i russiske medier virker som at Russland forstår at de nå står overfor krevende tider.

- Nylig uttalte Russlands finansminister at arbeidet med det nye statsbudsjettet har vært den vanskeligste oppgaven i hans karriere, sier Hansen og fortsetter:

- Dette tolker jeg som at Russland innrømmer at de har problemer, og disse problemene kan forsterke seg fram til neste vinter om det blir vanskeligere for Russland å eksportere energi til Europa.

SENIORFORSKER: Flemming Splidsboel Hansen ved DIIS, som er ekspert på Russland. Foto: DIIS
SENIORFORSKER: Flemming Splidsboel Hansen ved DIIS, som er ekspert på Russland. Foto: DIIS Vis mer

- Ytterligere eskalering

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen vurderer gassgrepet som en eskalering.

- President Putin startet krigen i Ukraina allerede i 2014. Han eskalerte ytterligere i februar i år. Og nå eskalerer han med å bruke manglende energileveranser som et ytterligere virkemiddel for å få det som han vil, sier Kristoffersen til Dagbladet.

- Han forsøker å splitte samholdet Europa har vist i sin støtte til Ukraina og nettopp derfor er det viktig at støtten til Ukraina opprettholdes, selv om det vil koste ekstra for mange europeiske land gjennom høsten og vinteren.

Akkurat nå, erkjenner forsvarssjefen, er det vanskelig å se for seg en diplomatisk løsning på krigen i Ukraina på kort sikt.

- Frontene er steile og det er neppe noen som helt forstår hvordan Putin egentlig tenker, sier han.

FORSVARSSJEF: Eirik Kristoffersen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FORSVARSSJEF: Eirik Kristoffersen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Energivåpenet

Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener at det blir avgjørende at Putin ikke får rett.

- Det har hele tiden vært Putins vurdering at energivåpenet ville tvinge Vesten til å oppgi både sanksjonene og støtten til Ukraina, fordi han grunnleggende anser Vesten for å være svake, splittet og dekadente, sier Diesen til Dagbladet og fortsetter:

- Det tror han antakelig fortsatt, og det blir derfor avgjørende både for ukrainerne og vår egen fred og sikkerhet at han ikke får rett.

Med sin lynoffensiv har Ukraina gjenerobret store landområder i Kharkiv-regionen. Denne framgangen er også viktig for Vesten, mener Diesen.

- Dette fordi den demonstrerer for de vestlige land at støtten til Ukraina nytter og at russerne faktisk kan komme til å tape krigen. De kostnadene og ulempene krigen påfører oss er i realiteten små sammenliknet med den risikoen vi tar ved å gi opp nå og la russerne vinne, sier han.

FORSKER: Sverre Diesen ved FFI, som var Norges forsvarssjef fra 2005 til 2009. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
FORSKER: Sverre Diesen ved FFI, som var Norges forsvarssjef fra 2005 til 2009. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Fortsatt støtte fra Norge

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) lover overfor Dagbladet at Norge vil fortsette å støtte Ukraina og bidra til å styrke deres forsvarsevne.

- Ukraina fører en legitim forsvarskamp og har rett til å forsvare og gjenerobre sitt territorium. Mange vestlige land har bidratt betydelig ved våpen og opplæring, sier Gram til Dagbladet og fortsetter:

- Norge har til nå støttet Ukraina med omfattende våpenleveranser, og vi vil fortsette vår støtte til Ukraina og bidra til å styrke landets forsvarsevne.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer