Markedsverdien pulverisert: Astronomiske tap

Kinesiske myndigheter har satt ned foten for en rekke store selskaper og rikinger.

FIKK TRØBBEL: Jack Ma er en av de kinesiske rikingene som det siste halvåret har blitt satt kraftig på plass av det kinesiske kommunistpartiet. Foto: Chinatopix via AP / NTB
FIKK TRØBBEL: Jack Ma er en av de kinesiske rikingene som det siste halvåret har blitt satt kraftig på plass av det kinesiske kommunistpartiet. Foto: Chinatopix via AP / NTB Vis mer
Publisert

Det siste halvåret har de kinesiske myndighetene slått knallhardt til mot private selskaper. De har satt kjepper i hjulene for mange av landets superrike og mest kjente næringslivsmenn.

Enorme tap

Firmaer er blitt bøtelagt, det er blitt lagt ned forbud mot apper og kommet krav om at noen av de største selskapene må endre sin forretningsdrift radikalt.

Det har ført til at store og innflytelsesrike kinesiske selskaper har tapt en markedsverdi på over 1200 milliarder dollar, snaue 11 000 milliarder norske kroner, ifølge CNN.

Så seint som forrige uke forsvant hundrevis av milliarder av papirverdier ut av vinduet etter at myndighetene annonserte nye regler for å stagge Kinas profittdrevne utdanningsindustri og hurtigmatsektor.

- Det er flere dimensjoner her. Du har tech-selskapene som har fått lov til å utvikle seg over lengre tid, og er blitt veldig store og sterke aktører som har mye makt, sier sosialantropolog og spesialrådgiver i The Governance Group, Henning Kristoffersen til Børsen.

KINA-EKSPERT: Henning Kristoffersen i The Governance Group. Foto: Robert Rønning
KINA-EKSPERT: Henning Kristoffersen i The Governance Group. Foto: Robert Rønning Vis mer

Kristoffersen er også ekspert på kinesisk politikk og samfunnsforhold.

- Det store bildet er at Beijing forsøker å finne balansen mellom å ha stabilitet og kontroll, parallelt med innovasjon og fortsatt økonomisk vekst. Det er den balansen de forsøker å finne hele tiden. Når noen er blitt så store og mektige så truer det den balansen.

Milliardær forsvant

Det er grunnleggeren av netthandelgiganten Alibaba, Jack Ma som mer enn noen er blitt et symbol på Beijings hardere og tøffere linje.

Da han utfordret de kinesiske myndighetene under en tale i fjor høst, forsvant han plutselig fra offentligheten i flere måneder.

Ma gikk i strupen på myndighetene og anklaget dem for å legge hindringer i veien for den teknologiske utviklingen – og omtalte bankene i landet som gammeldagse pantelånere.

Det skal ha gjort Kinas mektige leder Xi Jinping forbannet, og halvannen uke seinere kom responsen. Da ble det som ville blitt verdenshistoriens største børsnotering stanset. Ant Group, Kinas største betalingsformidler, der Jack Ma er største seier, hadde nemlig planer om en dobbel børsnotering i Shanghai og Hongkong.

Innfrir kravene

Ifølge dokumentene som ble framlagt var selskapet verdsatt til svimlende 2900 milliarder kroner, men så ble børsnoteringen brått stanset, og Ma forsvant.

Først i januar dukket han opp igjen.

Etter at børsnoteringen ble stanset kom det krav fra kinesiske myndigheter om at Mas selskapet måtte gjøres om til et finansielt holdingselskap, noe som medfører at det underlegges de samme reguleringene som vanlige banker i landet.

Og i april ble det kjent at Ma er innstilt på å etterkomme kravet. Nyheten kom like etter at det ble kjent at et av selskapene hans, netthandelgiganten Alibaba, fikk en bot på 24 milliarder kroner for monopolvirksomhet.

Til angrep på privatundervisning

Den siste tiden er det selskaper som tilbyr privatundervisning som har måttet tåle myndighetenes vrede, og blitt pålagt nye restriksjoner. Dette begrunner myndighetene med ulikhet.

Det kinesiske skolesystemet er ekstremt konkurransedrevet og har stor fokus på eksamen. Det har gitt en oppblomstring i bedrifter som tilbyr privatundervisning, når middelklasseforeldre i urbane strøk forsøker å gi sine håpefulle et forsprang inn mot eksamen.

Men privatundervsningen er kostbar, og de kinesiske myndighetene hevder at sektoren er blitt «kidnappet» av kapitalen, noe som har «forvrengt utdanningens natur».

Samfunnspolitisk tiltak

I forrige uke innførte kommunistpartiet en rekke nye retningslinjer, noe som har ført til at de lokale myndighetene i flere provinser har beordret private selskap til å stanse privatundervisning for barn fra barnehage til 9. klasse.

Dette handler hvilken samfunnsutvikling kommunistpartiet ønsker, forteller Kristoffersen.

- President Xi Jinping ønsker ikke at familiene skal bruke så mye penger på utdanning, noe som skaper et voldsomt press i samfunnet og på familien. De må betale store penger etter skoletid for å gjøre det bedre på skolen, påpeker han.

I ytterste konsekvens kan det også gå ut over kommunistpartiets ønske om at kineserne får flere barn. De har som kjent gått bort fra ettbarnspolitikken. Nå kan hver familie få tre barn.

- Men mange velger å ikke få det. Det er for dyrt. Dette er et forsøk på å gjøre det lettere for kinesiske familier økonomisk, sier Kristoffersen.

Flere internettselskaper er også blitt anklaget for å behandle sensitiv informasjon på en dårlig måte, slik at det har utgjort en risiko både for privatpersoner og Kina. Disse må nå også tåle hardere regulering.

- Stabilitet og kontroll

Det er flere som mener at Kinas regulatoriske grep har noe for seg, gitt at noen av sektorene i Kina har fått operere ganske fritt fram til nå, men advarslene står i kø. Kritikere mener kommunistpartiet står i fare for å drepe gründerånden.

- Dette sier noe om den regulatoriske risikoen som ligger i det kinesiske markedet. I disse sektorene som går på datasikkerhet og samfunnsutvikling så ligger det en risiko i bunnen hvis du investerer i det. Partiet kan plutselig gjøre det de gjør her, sier Kristoffersen, som oppsummerer de kinesiske myndighetenes opptreden på følgende vis:

- I det store og det hele dreier det seg om stabilitet og kontroll, innovasjon og økonomisk vekst. Men de tar også en risiko ved å slå ned på de selskapene som er store suksesser.

Advarer

Sanja Opper, professor ved Bocconi universitet i Italia, som studerer kinesisk økonomi og den private sektoren, er ikke overbevist om at myndighetenes taktikk om å gå etter enkeltselskaper, som for eksempel Ant Group, er det beste grepet.

- Kinas regjeringen kan føle at mer restriktiv politikk kan introduseres nå som landet har nærmet seg den teknologiske frontlinjen. Men det er høyst usannsynlig at gründerånden – som har blitt introdusert med stor suksess av Xis forgjengere – overlever under et svært restriktivt og regulatorisk regime, sier Opper.

Akkurat det er ikke Kristoffersen helt enig i. Han peker på at også her i Vesten er det utfordringer knyttet til store selskaper som Google, Facebook og Amazon.

- Det er ikke gitt at det å la de største selskapene få så mye makt nødvendigvis fremmer innovasjon. Store selskaper kjøper små, og mange vil fra et konkurransehensyn hevde at det ikker er sikkert at begrensninger på de største selskapene begrenser skogen av entreprenørskap og innovasjon.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer