Siden Ukraina-krigens start, og fokuset på hvordan russiske oligarker snor seg rundt i verden økte, har også ordningen om såkalte gullvisum havnet i søkelyset.
Ordningen varierer i ulike land, men generelt handler den om at om man er villig til å punge ut, så kan man betale seg til et visum i en rekke land.
EU har sagt at de skal slå hardere ned på ordningen. I Storbritannia ble den skrinlagt med umiddelbar virkning etter massivt press 17. februar i fjor. Irland har også droppet den.
Stuper: - Krigen begynner å koste
Men en rekke europeiske land tviholder likevel på sine respektive gullvisum-ordninger, tross kritikk fra flere hold.
Nå viser nye tall som nyhetsbyrået Bloomberg har fått tilgang til at etterspørselen etter visumet aldri har vært større enn nå. Hvor mange gullvisum-søknader som blir godkjent øker også.
Stor økning
Det London-baserte firmaet Get Golden Visa opplyser til nyhetsbyrået at de i første halvdel av 2023 har hatt en økning på 127 prosent i antall henvendelser angående gullvisum fra Portugal og Hellas, sammenliknet med samme periode i fjor.
Konsulentfirmaet Henley Partners rapporterer om en «all-time high», med 125 prosent økning i antall henvendelser om italienske gullvisum, og selskapet Global Citizen Solutions sier de har hatt en 20 prosent økning i antall henvendelser om portugisiske gullvisum i år sammenliknet med i fjor.
Ifølge tall fra portugisiske myndigheter fikk hele 180 mennesker gullvisum fra landet bare i mai, som er det høyeste antallet på mange år.
Ny avsløring
I Hellas var økningen på hele 87 prosent i mai, med 412 innvilgede søknader.
I fjor godkjente Spania 2461 søknader, som er 60 prosent opp fra året før. Italia godkjente 79 søknader i fjor, som er nesten det dobbelte fra året før.
Og selv om det først og fremst er visum som blir godkjent gjennom ordningen, blir veien til statsborgerskap også mindre med den. Ifølge nyhetsbyrået fikk 132 000 mennesker statsborgerskap gjennom ordningen mellom 2011 og 2019.
- Hver gang myndigheter truer med å avslutte ordningene, gjør det at etterspørselen etter dem øker. Folk prøver å komme seg gjennom døra før de stenger den. Det er bra business, sier Nuri Katz fra immigrasjonskonsulentfirmaet Apex Capital Partners til Bloomberg.
Signerer ny lov - kan ramme nordmenn
Endrer ordningene
Visumene har aldri har vært mer populære, men signalene fra flere europeiske land er at de vil stramme inn på reglene.
Hellas har, i deler av landet, økt summen for hvor mye man må investere der for å få visum, fra 250 000 euro til 500 000 euro, altså fra nesten 3 millioner kroner til nesten 6 millioner kroner, ifølge Bloomberg.
Spanske myndigheter vurderer også å øke investeringsterskelen de har satt fra 500 000 euro til 1 million euro (over 11 millioner kroner).
Myndighetene i Nederland og Montenegro har sagt at de vil avslutte ordningen, men aksepterer likevel fortsatt søknader.
Putins «Frankenstein-flåte»: Gigantkrav
På en pressekonferanse i februar sa Portugals statsminister António Costa at landet vil avslutte ordningen, og uttalte da at «ingenting forsvarer dette spesielle regimet».
I juli avsluttet også landet delen av ordningen som handler om visum via eiendomskjøp, men har likevel opprettholdt at om man investerer 500 000 euro i lokale selskaper eller fond så får man det.
Kypros endret sitt regelverk i mai: Tidligere fikk familiemedlemmene til utenlandske investorer også visum. Det får de ikke nå. Bulgaria avsluttet ordningen sin i 2021, men åpnet den igjen i år. Malta vil ikke endre ordningen sin.
