Onsdag kveld meldte det statlige russiske nyhetsbyrået Tass at et privatfly med ti personer om bord skal ha styrtet i Russland, og at alle ti om bord skal være døde.

Tass hevdet også at den beryktede lederen av Wagner-gruppa, Jevgenij Prigozjin, er en av dem.

Dette ble utover onsdagskvelden bekreftet fra flere hold.

Etter først å ha viderebrakt motstridende opplysninger og tatt forbehold, meldte til sist Wagners egen Telegram-kanal at Prigozjin er død.

Den samme meldinga ble lagt ut på Telegram-kanalen Gray Zone, som tidligere er blitt brukt av Wagner-sjefen selv.

I 22.30-tida meldte nyhetsbyrået Reuters at russiske luftfartsmyndigheter bekrefter at Prigozjin var om bord i det private jetflyet som har styrtet.

Også Wagner-toppen Dmitrij Utkin skal ha vært om bord.

Spekulasjoner

På Telegram har russiske militærbloggere begynt å spekulere i om flystyrten ble forårsaket ved at flyet ble skutt ned. Tom Røseth, hovedlærer ved Forsvarets høgskole, utelukker heller ikke at Kreml kan stå bak det som blir omtalt som en flystyrt.

Ifølge Washington Post, som refererer til det russiske mediet Sirena, ble det også i 2019 meldt at Prigozjin hadde dødd i en flystyrt. Det ble da meldt at han var blant åtte personer som døde da et militærfly krasjet i Kongo. Det viste seg å ikke stemme.

I juni utførte Wagner-gruppa, med Prigozjin i spissen, et væpnet mytteri mot Kreml. I kjølvannet av mytteriet ble det stille fra Prigozjin, og det var mange som trodde at Putin hadde tatt han av dage.

Men seint i juli dukket Wagner-lederen angivelig opp på en video på Telegram, men man kunne så vidt se ham da.

Mandag denne uka dukket det derimot opp en video på Telegram, der man kunne se Wagner-lederen i Afrika.

Nå meldes det altså at han er død.

En gang var den kjente Wagner-lederen en del av Vladimir Putins innerste krets.

Hva skjedde?

Begynte som pølseselger

Prigozjin ble født i 1961, og vokste opp i Putins hjemby Leningrad (nåværende St. Petersburg). I sin ungdom var han kriminell, og i 1981 ble han dømt til 12 års fengsel for blant annet tyverier. Etter ni år slapp han ut.

Da begynte han som pølseselger, og veien gikk deretter videre til å bygge opp en luksusrestaurant.

Restauranten ble en suksess, og var starten på Prigozjins tette bånd til Vladimir Putin. En dag i 2001 besøkte nemlig den relativt nyvalgte president Putin, sammen med Japans statsminister, restauranten til Prigozjin. Etter dette fikk Prigozjin avtale med staten om å servere mat til skolebarn og soldater.

Avtalen skal angivelig ha hatt en verdi på 3,1 milliarder dollar, skriver Business Insider.

Vendepunktet kom da han ble cateringleverandør til Kreml, da han først fikk tilnavnet «Putins kokk», til tross for at Prigozjin egentlig ikke er kokk.

I september 2022 innrømmet Prigozjin at det var han som sto bak Wagner-gruppa, og at den ble stiftet i 2014. Gruppa er anklaget for krigsforbrytelser i Libya, Syria og Ukraina. De knyttes blant annet til massakren i Butsja utenfor Kyiv tidligere i år.

Han sa at det private militære selskapet ble grunnlagt for å sende krigere til Donbas i Ukraina i 2014. Det skrev det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti. Han bekreftet også at soldatene hadde vært aktive i Afrika og Latin-Amerika. Tidligere har Prigozjin avvist koblingene til Wagner-gruppa.

Det amerikanske valget

I november 2022 kom også Prigozjin med en ny innrømmelse. Da innrømmet han tilsynelatende at russerne blandet seg inn i det amerikanske valget. Tidligere har han blitt pekt ut som hjernen bak Russlands innblanding i presidentvalget i USA i 2016.

Prigozjin er dermed et mål for amerikanske FBI, og er på lista over byråets ti mest ettersøkte personer. Bakgrunnen var at en amerikansk storjury i 2018 siktet 13 russiske statsborgere og tre russiske «enheter» (byrå, firma, e.l.) for å ha manipulert presidentvalget i 2016 til fordel for Donald Trump. Én av de 13 som ble siktet var Prigozjin.

I etterlysningen er det lovet en kvart million dollar for opplysninger som kan føre til at den russiske oligarken blir pågrepet.

- Ei kule om man stikker av

Prigozjin skal i løpet av starten på krigen i Ukraina ha fått stadig mer tillit av Vladimir Putin, ifølge tankesmia Institute for the Study of War (ISW).

«Jevgenij Prigozjin blir etablert som ansiktet på den russiske «spesialoperasjonen» i Ukraina», skrev ISW i september.

Bakgrunnen for ISWs analyse av Prigozjin var en rekrutteringstale han holdt i et russisk fengsel 14. september. I en video som ble frigitt av talen, ser man oligarken oppfordre innsatte i fengselet til å melde seg frivillig til å kjempe i Ukraina, mot redusert fengselsstraff.

I videoen lover Prigozjin «amnesti etter seks måneder om man overlever, begravelse om man dør eller ei kule om man stikker av», skriver Russland-ekspert Joshua Yaffa på Twitter.

Ifølge ISW går noen av Russlands militære bloggere og eksperter så langt som til å introdusere Prigozjin som mulig ny forsvarsminister.

Kritisk til Ukraina-krigen

Prigozjin ble lenge omtalt som en av de nærmeste i Putins krets. Han skal likevel flere ganger før mytteriet mot Kreml ha kritisert Russlands krig i Ukraina, ifølge Washington Post.

I oktober 2022 snakket avisa med to anonyme etterretningskilder i USA som hevdet av Prigozjin skal ha vært svært kritisk til det russiske forsvarsdepartementet. Han skal angivelig ha fortalt selv til Putin at militærsjefene ikke håndterer krigen godt nok.

«Avsløringen av at han følte seg trygg nok til å dele en så hard irettesettelse av den russiske militære innsats til Putin i private omgivelser, viser hvordan hans innflytelse stiger i etterkant av at Moskvas krig vakler», skrev Washington Post da.

Prigozjin har imidlertid nektet overfor Washington Post for at han skal ha kjeftet på Putin.

- For det første: Jeg har ikke kommunisert personlig med Vladimir Vladimirovitsj Putin, og jeg har heller ingen planer om å gjøre det i overskuelig framtid, sier han til avisa, og fortsetter:

- Jeg har ikke kritisert ledelsen i de væpnede styrkene i Den russiske føderasjon i løpet av konflikten i Ukraina. Derfor kan jeg ikke kommentere saken.