Fredag publiserte danske Finans en artikkel med tittelen «Europa står i en gunstig situasjon for å unngå energikrise denne vinteren».

I artikkelen argumenter Ole Sloth Hansen, sjef for råvarestrategi i Saxo Bank, for at de europeiske naturgasslagrene er godt rustet for den kommende vinteren.

- Det kan nærmest ikke presses mer gass inn i lagrene. Det er nesten så de flyter over, sier Hansen til den danske finansavisa.

Han mener også at den pågående resesjonen i Europa trolig vil minske energietterspørselen betraktelig.

Dermed er det flere faktorer som peker mot at vi i år kan slippe unna energikrisen som preget forrige vinter, med høye strøm- og drivstoffpriser.

- Nå som vi står ved inngangen til sesongen, hvor etterspørselen etter naturgass er på sitt høyeste, så kunne vi faktisk ikke stått på et mer fornuftig sted, fortsetter Hansen.

Tall fra Aggregated Gas Storage Inventory, viser i skrivende stund at praktisk talt alle EU-landene ligger på tett ved 100 prosent av kapasitet.

Europas dristige kriseplan

- For optimistisk

Norske Ole R. Hvalbye er råvareanalytiker i SEB Group er enig i at det er grunn til å være optimistisk når man betrakter dagens nivåer.

- Markedet ser veldig lyst på situasjonen nå. EU har et lagernivå på 98 prosent, som er et veldig sterkt nivå, ti prosent over normalen - det blinker grønt på den siden, sier Hvalbye.

Men analytikeren advarer likevel mot å ta seieren på forskudd.

- Det er fort gjort å bli for optimistisk, for vi er veldig avhengige av at etterspørselen også holder seg lav.

Hvalbye påpeker at selv om energi-etterspørselen foreløpig er lav, så er det ikke gitt at det vil holde seg sånn, og viser til at blant annet sommerens lave priser kan stimulere til økt etterspørsel utover vinteren.

Under massivt press: - Mer desperat

Vær og krig

Den viktigste faktoren for om en ny energikrise kommer, er været, mener råvareeksperten.

- Værmodellene som mange belager seg på viser at vi ligger på omtrent forventet nivå, men de modellene er gjerne basert på et gjennomsnitt over 30 år.

Å tillegge disse værmodellene for mye tillit, kan dermed være et feilskjær, mener Hvalbye.

- Vi har hatt en åpenbar klimaforandring, som gjør at man må se på modeller som tar for seg en kortere tidsperiode - cirka 10 - 15 år tilbake i tid. Gjør man det, kan man se at det er en god sjanse for at vi får et hyppigere trekk fra lagrene enn det man hadde regnet med. Da trenger man ikke være altfor optimistisk lenger.

I tillegg er det en rekke andre faktorer som kan drive opp prisene i vinter. Ett av eksemplene råvareeksperten nevner, er tegn på at flere asiatiske land, deriblant Kina, kan ha økt kjøpevilje inn mot vinteren. Dette kan drive opp etterspørselen, og dermed også prisene.

Markedet er også sårbart for uforutsette hendelser. Den siste tida har skaden på rørledningen Balticconector, Chevron-streiken i Australia og konflikten mellom Israel og Hamas, alle bidratt til en økning i energiprisene.

Politiet tilkalt til tysk kansler-fest

- Dekker bare 20 prosent

Også Hvalbyes danske motstykke, Ole Sloth Hansen, er tydelig på at man ikke kan ta noen seirer på forskudd. Når danske Finans spør Hansen om vi «allerede nå kan avblåse energikrisen», er svaret en vittig henvisning til tilfeldighetenes uutgrunnelighet.

- Det er nok et spørsmål du skal stille «vår herre», og ikke meg, svarer den danske analytikeren, før også han viser til at det vil være avhengig av været.

Selv om naturgassnivåene i Europa er nær fulle, påpeker SEB-analytikeren Hvalbye at dette ikke nødvendigvis garanterer energi for hele vinteren.

- Lagrene dekker bare 20 prosent av behovet over ett år, og behovet er størst om vinteren. Hvis man får en heftig vinter, så holder de bare halvannen til to måneder, sier råvareeksperten.

Han påpeker likevel at det finnes nok av ressurser til å dekke vinterens energibehov, men at dette kan bli dyrt - både denne vinteren, og i åra som kommer.

Frykter kollaps: - Ser ikke bra ut

- Kommet for å bli

Den beste strategien for europeiske land framover, vil være å investere i infrastruktur, importterminaler og energiproduksjon, mener han.

- Vi må tenke som Japan, Sør-Korea og Kina har gjort i alle år; Vi trenger mer gass, mer kjernekraft og flere importterminaler. Uavhengig av de pågående krisene, så har Europa hatt et energiproblem i lang tid. Vi må oppdatere strømnett og infrastruktur, og ikke tenke at vi kan gå rett over til fornybart uten det. Da kommer man seg gjennom de verste vintrene, sier Hvalbye.

I et bestefallsscenario, vil dette likevel ta tid, understreker analytikeren. Dermed finnes det neppe en rask løsning på Europas energiproblematikk.

- Jeg tror ikke vi er ute av energikrisen på noen måte. Svingningene er kommet for å bli, for det tar tid å modernisere. De som sitter som tradere kommer til å ha mye å pusle med framover, sier Hvalbye.