LO-vedtaket i dag om at årets lønnsoppgjør må være så godt at det gir økt kjøpekraft, går ikke upåaktet hen hos motparten NHO.
Akkurat nå betyr denne formuleringen et lønnskrav på tett opp under 5 prosent, fordi parten er enige om at prisveksten i år mest sannsynlig vil ende på 4,8 prosent.
Denne argumentasjonen holder ikke mål, hevder nå NHOs direktør for arbeidsliv, lønn- og tariff, pensjon, Nina Melsom.
Oppleves krevende
- NHO har merket seg LOs krav til lønnsoppgjøret. Det er et oppgjør som finner sted i en situasjon som oppleves krevende for store deler av norsk næringsliv, sier Melsom til Børsen.
Skrekktall varsler smell
Hun viser til NHOs siste kvartalsvise medlemsundersøkelse. Der sier et flertall av bedriftene at de venter svakere resultater framover, nedgang i resultater og færre ansettelser.
- Framtidsutsiktene oppleves som dårlige for mange, sier Melsom, og smeller til med en konklusjon som samtidig er en iskald skulder til LOs krav:
- Frontfagsmodellen forutsetter at det er bedriftenes lønnsevne som skal ligge til grunn for lønnsoppgjøret - ikke prisstigningen.
- Realistisk
Lederen av LOs største forbund i privat sektor, Jørn Eggum, anslår på sin side at lønnsoppgjøret godt kan ende mellom 4,8 og 5,4 prosent uten at norsk industri taper konkurransekraft mot våre handelspartnere.
- Provoserende og umoralsk
- Vi snakker om en økonomisk ramme som det er flere tiår siden sist vi var borti. Vi har fått reallønnsnedgang for industriarbeiderne to på rad. Vi har vært lojale og fulgt opp det som har vært anslaget for prisveksten, men likevel gått i minus, sier Eggum.
I fjor steg prisene med 5,8 prosent, mens lønningene gikk opp med 4,1 prosent - altså en solid reallønnsnedgang.
Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener at økt kjøpekraft er helt innafor:
- Vi mener absolutt det er realistisk. Det var en veldig tydelig marsjordre fra representantskapet her i dag, sier Følsvik til Børsen.
Raser mot lederlønnsvekst
LOs lønnskrav ble vedtatt tirsdag med en kraftig stigende irritasjon som et dominerende bakteppe. Irritasjonen retter seg mot «enkelte grupper» som «stikker av» med høy lønnsvekst, ifølge Eggum.
- Kan bli svært krevende
- Administrerende direktører i privat sektor har hentet mellom 6,9 og 21,3 prosent lønnsvekst. Det er skammelig! - sa Eggum til Børsen etter at tallene fra TBU ble lagt fram mandag.
Allerede 27. januar kunne Eggum rase mot lønnsforskjellene.
Det var nemlig dagen da en toppsjef - i snitt - hadde tjent like mye som en gjennomsnittlig årslønn i Norge. Nemlig 610 000 kroner.
Krever økt kjøpekraft: - Absolutt realistisk
- Når du som toppsjef kan tjene en årslønn på under en måned, så vil jeg vil faktisk si at det er bortimot perverst, sa Eggum til Børsen.
- Opptatt av spørsmålet
NHO-topp Nina Melsom mener at frontfagsmodellen sikrer at brede grupper får en likeartet lønnsvekst over tid, og sier at både LO og NHO slår ring om frontfaget.
Refser lønnsvinnerne: - Skammelig
- Men det skurrer når lederlønninger vokser med over 20 prosent?
- LO tar opp at lønnsveksten i privat sektor spres ulikt mellom de ulike gruppene blant annet på grunn av bonuser og økte lederlønninger. NHOs representantskap har vært opptatt av dette spørsmålet over tid og lagt til grunn at rammen fra frontfaget skal tjene som norm, heter det i en skriftlig uttalelse som Børsen har fått fra arbeidslivsdirektøren.
- NHOs representantskap har understreket signaleffekten av at ledere og funksjonærer får en lønnsutvikling i tråd med bedriftens øvrige ansatte, sier hun videre.
