Økonomiprofessor:

Mener milliardærene får for mye

Rike kapitaleiere må tåle å ta en større del av risikoen, også når man står i en pandemi, sier professor.

FÅR STØTTE: Petter Stordalen eier Nordic Choice-kjeden gjennom sitt Strawberry Group. Økonomiprofessor mener at eierne av de store kjedene må ta en større del av risikoen under en pandemi. Foto: Terje Pedersen / NTB
FÅR STØTTE: Petter Stordalen eier Nordic Choice-kjeden gjennom sitt Strawberry Group. Økonomiprofessor mener at eierne av de store kjedene må ta en større del av risikoen under en pandemi. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for å sende masse skattepenger dit, all den tid de kan få tilgang til lån, sier Torfinn Harding, professor ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, til Børsen.

Han viser til funnene til Ole-Andreas Elvik Næss, postdoktor i samfunns- og næringslivsforskning ved NHH, som har sett på hvem som faktisk har fått støtte fra kompensasjonsordningen til bedrifter.

Velstående eiere

Ifølge utregningene til Næss fikk 0,1 prosent av selskapene 31 prosent av støtten i august. 1 prosent av selskapene fikk nesten halvparten av støtten.

Harding påpeker at man dermed ser at noen få store bedrifter har fått betydelige overføringer. I en fersk kronikk i VG, som han skrev sammen Magne Mogstad, professor ved University of Chicago, skriver Harding:

«Det er på høy tid at norsk politikk finner tilbake til grunnprinsippet i økonomifaget om at staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere».

- Så regjeringen kaster bort penger på rikinger - kapitaleierne?

- Feilprioriterer, sier Harding.

- Man har overført penger til store bedrifter. Hvis de er levedyktige etter krisen, så ville de fått tilgang til lån fra banken. Når man gir ut denne kontantstøtten, så går det til slutt til eierne, for det er de som må dekke inn tapet om ikke andre gjør det. Mange av disse eierne er velstående.

- Får betalt for å ta risiko

Tidligere har blant annet Petter Stordalens konsern blitt brukt som eksempel, blant annet fordi hotelleierens konsern har mottatt mest støtte. Per august i fjor hadde konsernet fått rundt 220 millioner i støtte.

Dette har konsernet selv vært forsvarer av, og begrunnet det med at de har veldig mange ansatte.

- Når det gjelder Stordalen så har han omsatt hoteller, han ser etter nye muligheter. Det er flott, han er en dyktig forretningsmann, sier Harding, og fortsetter:

- Kapitaleierne får betalt for å ta risiko i vanlige tider. Når det kommer dårlige tider, så forventer vi at de bærer risikoen, at de har evne til å bære den.

Da Børsen intervjuet Næss tidligere i år pekte han på at det er en distinksjon som er viktig å gjøre: Viruset er faktisk en risiko som bedriftseierne må ta, mens restriksjoner som fører til nedstengninger ligger litt utenfor dette.

Skattebetalerne tar regninga

Harding medgir at det er lett å ha sympati med dem som mister retten til å drive.

- Men det er ikke sånn at alle virksomheter er tvunget til å stenge ned. Det som er så komplisert, men viktig, å tenke på er: Hva hadde skjedd uten tiltak? Da er det en pandemi der da også. Det er utgangspunktet og det har økonomiske konsekvenser, sier Harding.

Han eksemplifiserer ved å vise til PGS, seismikkselskapet som har fått over 200 millioner i kontantstøtte.

- Det illustrerer at kompensasjonsordningen ikke har begrenset seg til sektorer som myndighetene har stengt ned. Det er vanskelig å se at det er staten sitt ansvar å kompensere store selskaper for fall i etterspørselen etter seismikktjenester, sier økonomiprofessoren.

- Velferdsstaten skal passe på arbeidere og folk. Bedriftseiere må ta risiko. Kontantstøtten handler om hvem som skal ta regninga.

- Og akkurat nå så er det skattebetalerne og folk flest som må ta den?

- Det virker som det er stor stemning for at fellesskapet skal ta mye av den ja.

Vil gi banker ansvar

Han mener at det er mer fornuftig å bruke låneordninger enn direkte støtte. Allerede i mars i for ble det etablert en statlig garantiordning for lån, som fikk en total ramme på 50 milliarder kroner.

- Sist jeg sjekket så var 20,9 prosent av den ordningen brukt. Det er ikke helt klart hvorfor det ikke er brukt opp når det er behov for støtte, sier Harding.

- Bankene er flinke til å finne ut hvilke bedrifter som vil gå bra etter krisen, og hvem som ikke vil kunne drive. Dette er vanskelig for politikerne, men bankene er flinke. Det er det de gjør. Det å heller gi statlig garanterte lån, gjennom bankene, det ville man kunne komme langt med.

Torgeir Silseth, konsernsjef i Nordic Choice Hotels, som eies av Petter Stordalens Strawberry Group, sa til Børsen tidligere i år at de mener det er rett og rimelig at de får kompensert noe tap de har som direkte følge av restriksjoner.

- Støtten våre hoteller mottar, er kjærkommen og høyst nødvendig, men dekker ikke det tapet restriksjonene i samfunnet har påført oss. Det øvrige tapet dekkes allerede inn av banklån og oppspart likviditet, sa Silseth.

Mer penger til arbeidstakere

I kronikken i VG gir Harding og Mogstad uttrykk for bekymring for at det har blitt bred politisk enighet om «at skattebetalere skal kompensere kapitaleiere for økonomiske tap», uavhengig om det skyldes fall i oljepriser eller nedgang i husholdningers etterspørsel på grunn av smittefare.

Professoren er opptatt av at staten må stille opp for arbeidstankerne, og der man utenfor krisetider ville være bekymret for å skape for gode støtteordninger for arbeidsledige, så er de effektene litt svakere under denne krisa.

Man kan for eksempel gi folk mulighet til å ta utdanning samtidig som en mottar ledighetstrygd.

- Det kan det være gode grunner til å bruke penger på. Det å sette arbeidstakere i enda bedre stand til å delta i arbeidsmarkedet i etterkant av pandemien er jo en kjempegod ting, sier Harding.

- Så - mer penger til arbeidstakerne, mindre til eierne på toppen?

- På en måte ja.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer