Ekte kjærlighet kan ikke kjøpes, sies det.

Men mandag 14. februar kommer dagen der denne teorien for alvor settes mest på prøve - nemlig Valentinsdagen.

Roser, vin, kort og konfekt er bare noen av grepene folk tyr til for å gjøre stas på sin utkårede. Andre går kanskje ut for en bedre middag.

Menn bruker dobbelt så mye

I USA har kommersialiseringen rundt Valentine's nådd svært langt, og her til lands har tradisjonen for lengst fått fotfeste.

Så hvor mye bruker vi egentlig på denne dagen?

Danske Bank har sammen med Norstat gjennomført en undersøkelse om nordmenns Valentine's-forbruk, etter forespørsel fra Børsen.

Ber om 35 mill.: - Mye penger fastlåst

Her kommer det fram at 41 prosent skal bruke penger i forbindelse med den aktuelle kjærlighetsdagen.

Av disse kommer det i undersøkelsen fram at mennene bruker dobbelt så mye (775 kroner) som kvinnene (357 kroner).

I snitt utgjør Valentine's-forbruket 556 kroner per person som oppgir at de skal bruke penger.

• Mer om hvordan undersøkelsen er gjennomført lenger ned i saken.

- Menn kjenner mest på press

Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank, sier at nordmenn har et høyt forbruk på varer og tjenester.

Hun er derfor ikke overrasket over at mange også skal bruke penger på Valentine's.

- Men jeg synes likevel det er et høyt tall, at nærmere halve Norge planlegger et ekstra pengeforbruk denne dagen, sier Olsen til Børsen.

Sparket banksjef krever millioner

Hun biter seg spesielt merke i at mennene skal bruke dobbelt så mye penger som kvinner i anledning Valentine's.

- Det er også de som føler mest på kjøpepresset. Undersøkelsen viser nemlig at hver fjerde mann føler på kjøpepress i forbindelse med Valentine’s Day, sier Olsen.

Blomster er det flest menn skal kjøpe. Deretter sjokolade og gaver. Hos damene er middag hjemme like populært som blomster og sjokolade, påpeker Olsen.

- Dette er noe jeg tenker mennene kan ha litt i bakhodet, at damene kanskje setter pris på en middag hjemme, like mye som blomster og sjokolade. En middag hjemme trenger heller ikke koste de store summene.

Kompenserer for manglende kompetanse

Anita Borch, forsker på forbrukerpolitikk og -økonomi ved Forbruksforskningsinstituttet, tror forskjellen kan forklares med at menn tjener mer enn damer, i tillegg til at de skal «vise sitt forsørgeransvar».

- Det har nok noe med tradisjonelt kjønnsrollemønster å gjøre, sier Borch til Børsen.

Hun presiserer at hun tidligere har forsket på forbruk rundt jul, og ikke Valentines.

- I julegavegivningen er kvinner mer oppfostra gjennom sosialisering å gi de riktige gavene. Det har vært snakk om at menn kanskje kompenserer manglende kompetanse med å gi dyrere gaver.

Hun viser til tidligere studier som spurte befolkningen «hva bør man ha råd til?»

- Da kom gaver ganske høyt opp, særlig blant fattige. Det er noe med gaven som er viktig i sosiale relasjoner. Den etablerer dem. Det å ikke gi gave til jul, setter mottaker i stuss: «Hvorfor får jeg ikke gave?».

Hun skyter inn:

- Men man ikke umiddelbart trekke slutninger til Valentine's. Julegaver er nærmest forplikta, Valentine's har vi ikke så mye tradisjon på.

Stenger dørene etter 1200 år: - Knust

- Menn føler de må spandere

Isabelle Ringnes er kjent som medgründer, eier og ambassadør bak selskapet Equality Check, som jobber for likestilling og mangfold i arbeidslivet.

Ringnes er ikke overrasket over forskjellen mellom menn og kvinners Valentine's-forbruk.

- Nei, det er ikke oppsiktsvekkende ettersom Hollywood stort sett har kommunisert siden vi satte våre føtter på kloden at menn bør kjøpe blomster og sjokolade på Valentine's, og at kvinner blir skuffet hvis de glemmer dagen, sier Ringnes til Børsen.

- Det forplanter seg nok i at en del norske menn føler de må spandere ekstra, legger hun til.

Hun tror også denne «fortellingen» kan føre til at mange tar avstand fra dagen.

- Det er ikke noe i veien for at menn skal spandere om de vil, men jeg synes ikke de må gjøre det av plikt. Det samme gjelder for kvinner, det er hyggelig å spandere, men ikke om det blir tatt for gitt!

Ringnes opplyser at hun selv alltid gjør noe ekstra ut av dagen, som følge av at hun er en «håpløs romantiker».

- Aller helst bør vi feire kjærligheten med små drypp hver dag, men denne dagen er en fin unnskyldning til å ta seg tid til å gjøre noe litt ekstra hyggelig for hverandre. Men det trenger ikke å koste penger! er Ringnes' beskjed.

«Dominerende og invaderende»

- Skaper forbrukspress

USA er fortsatt et stykke foran oss hva gjelder pengeforbruk på Valentine's.

Amerikanere som planlegger å markere Valentine's Day vil bruke mellom 1500 til 1850 kroner i år, ifølge CNBC.

Nordmenns Valentine's-forbruk får likevel miljøvernsaktører til å stusse.

- Skal vi løse klima- og naturkrisa, må forbruket vårt ned. Samtidig bruker butikkene stadig flere anledninger til å dytte produkter på oss og skape forbrukspress, sier leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, til Børsen.

Hun følger opp:

- Det er ganske utspekulert. Mye av det det reklameres for under slike merkedager er masseproduserte varer i dårlig kvalitet, til en kunstig lav pris fordi det har blitt laget på fabrikker uten skikkelig lønn til arbeiderne eller i land med svake miljølovgivninger.

Riise mener stadig flere slike merkedager fører til forbrukspress. Hun stusser over kjønnsforskjellene i den aktuelle undersøkelsen.

Her bor Dæhlie. Det forbløffer

- Jeg blir overrasket over hvor høyt snittet på hvor mye man planlegger å bruke blant mennene er, og at såpass mange føler kjøpepress på Valentinsdagen. Det er synd at butikkene har skapt et inntrykk av at man må bruke over 700 kroner for å vise at man er glade i noen! slår miljøaktivisten fast, og legger til:

- Jeg vil oppfordre folk til å droppe unødvendige kjøp, og hvis man absolutt trenger noe å se om man kan låne eller kjøpe brukt.

• Undersøkelsen er levert av Norstat Express og tallene er samlet inn blant 1006 deltakere mellom klokka 15:30 og 18:00, 10.02.22. Undersøkelsen bruker et bekvemmelighetsutvalg hvor målet er å få svar så hurtig som mulig. Undersøkelsen sendes ut til en veldig stor gruppe mennesker, men at det er de 1006 første svarene som danner grunnlaget.
• Undersøkelsen er derfor ikke nødvendigvis nasjonalt representativ.