Med 2,1 prosent i gjennomsnittlig rente, og ei løpetid på 30 år, har børsnoterte, svenske Samhällsbyggnadsbolagen (SBB) fått lånebetingelser andre bare kan drømme om.
Boligrenta er, til sammenlikning, omtrent dobbelt så høy.
Lånene på til sammen 72 millioner kroner er i Husbanken, den norske statens bank for vanskeligstilte i boligmarkedet.
- Hårreisende, sier Hege Bae Nyholt (Rødt).
SBBs konsernsjef og største eier, Ilija Batljan, sier at lånene ikke er noen fordel, og at SBB har lavere rente på andre lån (se øvrige svar lenger nede).
Den tidligere flyktningen fra Bosnia-krigen var i sin tid en stjerne for de svenske sosialdemokratene, men er nå blant Nordens største eiendomsbaroner.
Smutthull I
Forklaringen på lånene til SBB, er at Husbanken fram til 2021 også lånte ut penger til barnehagebygg, som en del av Stortingets barnehageforlik i 2003.
Lånene til SBB-konsernet gjelder fem barnehager som ble bygget for nærmere 15 år siden, av eiere som leide dem ut.
I 2015 ble de kjøpt av det svenske eiendomsselskapet Hemfosa AB. Dette selskapet ble fire år senere kjøpt av SBB.
At både Hemfosa og SBB har kunnet beholde de gullkantede byggelånene, skyldes flere smutthull i regelverket.
Et av dem er at lånene ble gitt før kravet kom om at låntaker både måtte eie og drive barnehagene. Dermed kunne svenskene beholde lånene, selv om barnehagene ble leid ut til andre.
Smutthull II
Selv om Husbanken har som hovedregel at lånene ikke kan overføres, var det nettopp det som skjedde i 2016:
Da ble både lånene og barnehagene lagt inn i et sammenslått («fusjonert») selskap.
At dette var greit, skyldes et unntak for «fusjonstilfeller», forklarer Husbankens kommunikasjonsavdeling.
Fordi låntakerselskapet deretter forble det samme, kunne lånene beholdes da SBB kom inn som øverste eier i 2019.
- Ville ikke gått
- De rakk å gjøre det før reguleringene kom, sier Hege Bae Nyholt når hun får høre hvordan lånene har fulgt med til nye, utenlandske eiere.
- Dette ville ikke ha gått i dag, sier hun.
Nyholt er selv barnehagepedagog, og svært engasjert i barnehagesaker.
- Dette viser to ting: At det er et stort behov for ytterligere reguleringer, og at de vi har nå kom 20 år for sent, sier Hege Bae Nyholt.
Børsen har spurt Husbanken om lånene til SBB er i tråd med politikernes intensjoner med barnehagelånene i Husbanken.
- Ikke vurdert oppsigelse
Til det svarer banken at barnehagelånene er gitt i tråd med Stortingets oppdrag, som var å bidra til full barnehagedekning, og at det sentrale i forvaltningsfasen er at lånene blir betjent og tilbakebetalt.
«Det er ikke noe som tilsier at selskapets evne til å betjene lånet svekkes av at det har fått nye eiere, og Husbanken har ikke vurdert å si opp lånene», skriver Husbankens fagdirektør for kommunikasjon, Are Martin Sauren.
Han opplyser at det i fjor kom inn en passus i Husbankens låneavtaler om at lån kan kreves innfridd ved «vesentlige endringer i eierforhold».
- Ingen fordel
På telefon fra USA spør Dagbladet SBBs konsernsjef og største eier, Ilija Batljan, om det er rimelig at SBB har lån til 2,1 prosent rente i statlige Husbanken.
- Vi har obligasjonslån på 40 milliarder kroner, med en gjennomsnittsrente på 1,15 prosent. Så det der er ingen fordel, det er mye dyrere enn vår øvrige finansiering, svarer Batljan.
Han gjentar dette, når Dagbladet spør om dette er rimelig – i lys av at Husbanken er den norske statens bank for vanskeligstilte i boligmarkedet.
De fem barnehagene som ble bygget med 72 millioner fra Husbanken, blir nå som før drevet av Espira-kjeden.
I dag inngår de i en eiendomsmasse på over 300 norske barnehager.
Australia-salg - foreldrene ante ingenting
Leies ut til kjeder
280 av disse ble kjøpt fra Læringsverkstedet og Trygge Barnehager i 2020 og 2021, omtrent en halvpart fra hver. Prisen var nærmere ni milliarder kroner, med rett til tilbakeleie.
Fellesnevneren for de 300 barnehagene er at de leies ut til landets største, kommersielle kjeder: Espira, Norlandia, Læringsverkstedet og Trygge Barnehager (FUS).
Og at de eies av børsnoterte SBB.
- Vi synes at vi, som en langsiktig eier, kan tilføre merverdier. Det viktige er langsiktigheten. Vi kan ha lange kontrakter, og det er selve kjernen i våre forretninger, sier Ilija Batljan.
Han utdyper at merverdiene er de SBB-ansattes forvaltningkompetanse, og at de gjør store, langsiktige investeringer i barnehager.
- Trenger internasjonal kapital
Høyres Nikolai Astrup skriver at staten (i dette tilfellet Husbanken) i utgangspunktet ikke kan endre vilkårene i inngåtte avtaler, og tror heller ikke det ville vært klokt å gjøre.
«Norsk næringsliv er helt avhengig av god tilgang på internasjonal kapital, og forutsigbare rammevilkår er helt avgjørende», skriver Astrup til Dagbladet.
