Ifølge Kapitals rikingliste har Color Line-eier Olav Nils Sunde en formue på 9,2 milliarder kroner.

Kikker man derimot på skattelistene framstår han som ei real fattiglus. Hvordan kan det ha seg?

Milliardæren uten formue

Publisert

Kort fortalt

  • Eier av Color Line, Olav Nils Sunde, er rangert som Norges 32. rikeste person med en formue på 9,2 milliarder kroner.
  • Likevel har han i de siste ti årene stått oppført uten inntekt og formue i skattelistene, og betalte bare 45 229 kroner i skatt i 2022.
  • Dette skyldes at Sunde har sine aksjer i unoterte selskaper, som verdsettes lavere enn børsnoterte selskaper.
  • Skatteregelverket gjør at visse typer formuer verdsettes mye lavere enn andre.

Da Kapital tidligere i høst kom med sin oppdaterte liste over Norges 400 rikeste personer, måtte man ikke bla langt nedover lista før man fant Color Line-eier Olav Nils Sunde.

Han er rangert som Norges 32. rikeste person, med en anslått formue på 9,2 milliarder kroner, som for ordens skyld også inkluderer formuen til barna Camilla og Alexander Sunde.

Nullformue i skattelistene

De verdiene hadde man på ingen måte klart å gjette seg fram til om man kikket på skattelistetallene for den Oslo-bosatte ålesunderen.

For i samtlige av de ti siste åra står Sunde oppført uten inntekt og formue. Skatteregninga er også svært beskjeden. I 2022 betalte han bare 45 229 i skatt - selv om han ikke er en av dem som har flyttet utenlands.

I snitt har Color Line-eieren betalt drøye 114 000 kroner i skatt per år de siste ti åra.

Børsen har sendt flere spørsmål til Sunde om skattelistetallene. Han har ikke besvart vår henvendelse.

Heller ikke Sundes barn, Camilla og Alexander Sunde, som også har eierinteresser, har store formuer eller skatteregninger.

For 2022 står Alexander Sunde oppført med en formue på 67 millioner kroner og en skatteregning på 699 889, mens Camilla Sunde hadde en skatteformue på 16 millioner kroner og betalte en drøy million i skatt.

Spørsmålet er da: Hvordan kan det ha seg at en mann som sitter på milliardverdier som eier av først og fremst Color Line, som han eier gjennom selskapet O.N. Sunde AS, ikke har så mye som én krone i formue i skattelista?

Ifølge Ole-Andres Elvik Næss, postdoktor i samfunns- og næringslivsforskning, er det «gode svar på dette - og det gjelder ikke bare ham».

- Det er en forskjell på de rike som har pengene sine i børsnoterte selskaper, og de som ikke har børsnoterte aksjer, sier Næss.

FORSKJELL: Det er stor forskjell på å ha unoterte askjer og aksjer i børsnoterte selskaper, forklarer Ole-Andreas Elvik Næss, postdoktor i samfunns- og næringslivsforskning ved NHH. Foto: NHH
FORSKJELL: Det er stor forskjell på å ha unoterte askjer og aksjer i børsnoterte selskaper, forklarer Ole-Andreas Elvik Næss, postdoktor i samfunns- og næringslivsforskning ved NHH. Foto: NHH Vis mer

Forretningseventyret

Sunde har sine aksjer i såkalte unoterte selskap. Det har han hatt lenge.

Hele forretningseventyret til vestlendingen startet med at selskapet O.N. Sunde ble stiftet i 1988, i forbindelse med en generasjonsoverdragelse og påfølgende fisjon av Brødr. Sunde AS.

Etter det selskapet selv omtaler som en «beskjeden start», skjøt det hele fart på 90-tallet.

Ferjeeventyret startet med at Sunde i 1994 og 1995 ble majoritetseier i Larvik Line og kjøpte hele Scandi Line.

I 1996 ble Scandi Line tatt av børsen, og Larvik Line ble slått sammen med Color Line. O.N. Sunde ble da majoritetsaksjonær.

To år etter ble Scandi Line og Color Line slått sammen, og året etter - i 1999 - ble ferjeselskapet tatt av børsen. Siden da har Sunde vært eneeier av selskapet.

- Får mye gratis fra staten

Og gitt at Color Line ikke har vært notert på børsen i dette årtusen, slipper Sunde billigere fra skatteregningen enn for eksempel Sveits-utflyttede Kjell Inge Røkke, som årlig har betalt flere hundre millioner i skatt til Norge.

- De som har børsnoterte aksjer, for eksempel Røkke, får en mer riktig verdi av aksjene. De får høy formue, sier Næss.

Det gjelder i høyeste grad også eierne av Salmar. Laksegründer Gustav Witzøe har flere ganger gått hardt ut mot formuesskatten.

Han har overført det meste av sine verdier til sønnen Gustav Magnar. I 2022 betalte far og sønn tett på 300 millioner i skatt til sammen, og sto oppført med en samlet formue på over 26 milliarder kroner.

- De som ikke har børsnoterte aksjer får mye gratis fra staten. Det er snille verdsettingsregler, og i snitt får de 70 prosent rabatt målt mot Kapitals anslag, påpeker Næss.

Siviløkonomen forklarer at dersom du åpner regnskapene til de unoterte selskapene, vil du oppdage at de er verdsatt mye lavere enn de reelle verdiene.

- Det kommer av andre særregler, blant annet at det er visse eiendeler man slipper å betale skatt på. Det er noen ikke-materielle verdier og såkalt goodwill.

Det er altså regelverket i seg selv som legger til rette for at visse typer formuer verdsettes mye lavere enn andre.

- Jeg vil ikke si at det er vilkårlig, men det er ikke logisk at noen får mye mindre enn andre. Har man børsnoterte aksjer må man betale veldig mye i formuesskatt. Sunde kommer inn på ekstremsiden av dette, med lav formue år etter år.

- Forståelig at de er irritert

Sunde er likevel ikke unik. Næss trekker fram Bjørn Rune Gjelsten og Petter Stordalen blant dem som gjennom åra har fått mest «rabatt», men det gjelder de fleste som har store verdier i unoterte aksjer.

- Så har du Røkke og Witzøe på motsatt side, som har børsnoterte aksjer, sier Næss.

- Da kan man kanskje forstå at de er litt oppgitt over skatteregninga og synes det er litt urettferdig, når de betaler såpass mye mer enn andre med stor formue?

- Det er ekstra urettferdig når de andre som er like rike slipper unna fordi de har en annen type aksjer. Når forskjellen er så stor er det forståelig at de er irritert.

Det har vært tatt initiativ til å gjøre noe med det norske skattesystemet. Blant annet foreslo flertallet i skatteutvalget, som la fram sin rapport like før jul i fjor, å redusere formuesskatten, men ta vekk alle særreglene.

- De vil prøve å gjøre det sånn at reell formue skal utgjøre beregningen av formuesskatten, sier Næss.

Det er likevel ikke helt rett fram å gjøre disse endringene heller, fordi det er noen eiendeler man ikke klarer å sette verdien på.

Det finnes likevel argumenter for å behandle unoterte aksjer litt «snillere» med hensyn til skatt. For når eiere av børsnoterte aksjer klager over formuesskatten, får de ofte beskjed om at de kan selge aksjer for å betale den.

- Det er det veldig lett for et børsnotert selskap å gjøre, men det er ikke like lett for et unotert selskap. Det er ikke et sånn likvid og rett fram marked, og det kan være et argument for å behandle dem snilt, påpeker Næss.

Opp- og nedturer

Gjennom åra har Sunders selskap O.N. Sunde kjøpt seg opp innen flere forskjellige bransjer. Det har ikke alltid gått bra.

Han etablerte flyeselskapet Color Air, ansett som Norges første lavprisselskap, på slutten av 90-tallet, men det gikk konkurs etter ett år.

Sunde skal også ha tapt rundt én milliard kroner på Gresvig-konkursen i 2019. I kjølvannet av den gikk han sammen med Bjørn Rune Gjelsten om selskapet Sport Holding, som eier butikker som Sport 1, Intersport, Anton Sport og andre selskaper innenfor sportsutstyrsbransjen.

Når det gjelder Color Line har det vært en suksesshistorie. Selskapet leverer sterke resultater år etter år.

Ved utgangen av 2022 hadde selskapet på toppen av Sundes mange investeringer, O.N. Sunde, en totalbalanse - som er verdien av alle selskapets eiendeler - på 13 milliarder kroner, egenkapital på 1,9 milliarder og netto rentebærende gjeld på 5,5 milliarder.

Selskapet hadde en skattekostnad på 326 millioner kroner samme året, og et årsresultat på rett over én milliard kroner.

Men Sunde personlig har ikke stått oppført med inntekt de ti siste åra. Også det har sin naturlige forklaring, ifølge Næss.

- Alle disse rike har pengene sine i aksjer. De bestemmer selv når de vil realisere inntekten. Den kan være null, fordi man ikke trengte penger det året, sier Næss.

Derfor er det mer nyttig å se på gjennomsnittet over flere år, og ikke enkeltår. I Sundes tilfelle er det et svært enkelt regnestykke: Han står oppført med null kroner i inntekt hvert eneste år siden 2013.

- En av grunnene til at de rike kan trenge penger er å betale formuesskatt. De som får veldig lite formuesskatt, har en grunn mindre til å realisere aksjeverdiene, sier Næss.

Kan ta ut mye skattefritt

Så finnes det én, ifølge Næss, «subtil» grunn til at noen nesten ikke står oppført med inntekt er skjermingsfradragsmodellen.

Det er enkelt forklart sånn at du kan få en skattefri inntekt på penger du har investert i selskapet.

Hvert år setter Skattedirektoratet en skjermingsrente, som er med på å beregne hvor stort utbytte du kan få skattefritt.

For 2022 er skjermingsrenta 1,7 prosent. For å gjøre et enkelt regnestykke betyr det at du dersom du har investert én milliard kroner kan få 17 millioner kroner skattefritt ut av selskapet uten å betale skatt.

- Det vil ikke dukke opp i skattelistene. Du står med null i inntekt, men det har vært noe likevel, sier Næss.

De mest formuende i Norge kan også velge å lånefinansiere forbruk, og da vil det naturlig nok heller ikke dukke opp i skattelistene.

- De må ikke ta ut mer enn de trenger, og da er det bedre at pengene står i selskapet. Det er ikke nødvendigvis et problem at de har lite inntekt. Lite inntekt betyr bare at pengene blir stående i selskapet. Kanskje det kan investeres videre, sier Næss.

- Det er kanskje bedre enn at de tar det ut og bruker det på ting til seg selv.