Milliardærenes ekstremprofitt: - Eksistensiell trussel

Verdens aller rikeste har tjent 27 milliarder norske kroner hver dag siden 2020. Nå krever britisk hjelpeorganisasjon kraftfulle skattegrep.

RIKING: Ifølge Oxfam betaler Elon Musk svært lite skatt. Det vil de ha en slutt på. Foto: REUTERS / Andrew Kelly / NTB
RIKING: Ifølge Oxfam betaler Elon Musk svært lite skatt. Det vil de ha en slutt på. Foto: REUTERS / Andrew Kelly / NTB Vis mer
Publisert

«I de foregående tiåra har den økonomiske ulikheten steget til ekstreme og farlige nivåer. Det har blitt en eksistensiell trussel mot våre samfunn, lammer vår evne til å utrydde fattigdom, bryter ned politikk og setter planetens framtid i fare».

Den humanitære organisasjonen Oxfam, som arbeider for å redusere fattigdom og urettferdighet på tvers av landegrenser, sparer ikke på kruttet i sin nye rapport «Survival of the Richest», som lanseres ved oppstarten av World Economic Forum i Davos.

Nettopp dit strømmer rike og mektige folk fra hele verden for å snakke sammen. Oxfam mener at mange av deltakerne er en del av de problemene verden står overfor.

Spinnvill profitt

Ifølge deres analyser har den rikeste prosenten av verdens befolkning økt formuen sin med 42 000 milliarder dollar siden 2020.

Det utgjør 417 000 milliarder norske kroner, eller for å skrive det ut i tall:

417 000 000 000 000.

Det er nesten dobbelt så mye som de resterende 99 prosentene av verden.

Oxfam har også regnet seg fram til at milliardærer øker sine formuer med 2,7 milliarder dollar hver eneste dag.

- Mens vanlige folk daglig må ofre viktige ting som mat, har de superrike overgått selv sine villeste drømmer. Etter bare to år ser dette tiåret ut til å bli det beste hittil for milliardærer - en spinnvill 20-tallsboom for verdens rikeste, sier Gabriela Bucher, administrerende direktør i Oxfam.

Rikdomseksplosjonen kommer samtidig som, for å bruke både Oxfams og Arbeiderpartiets ord, «vanlige folk», har måttet forholde seg til konsekvensene av coronapandemien og den voldsomme inflasjonsøkningen og skyhøye energipriser.

«Verdensbanken sier at vi sannsynligvis ser den største økningen i global ulikhet og fattigdom siden andre verdenskrig», fastslår Oxfam.

Krever tøffere skattlegging

Oxfams viktigste poeng er det de mener er en grov unnfallenhet fra regjeringer verden over: De har ikke klart å skattlegge de rikeste.

«Tusenvis av milliarder av dollar har blitt pumpet inn for å støtte økonomien i rike land. Selv om dette har forhindret økonomisk katastrofe og ytterligere skade for de fattigste, så har pengene stort sett gått til dem på toppen», fastslår Oxfam.

Oxfam viser til at Elon Musk, en av verdens aller rikeste menn, i perioden 2014 til 2018 hadde en «reell skattesats» på tre prosent, noe som er langt lavere enn «vanlige folk».

Nå har riktignok Musks formue stupt ganske markant det siste året, men Oxfam vil nok likevel hevde at han har til både salt i grøten og klor i bassenget.

De mener også at ulikheten bare kommer til å bli verre i framtida om det ikke tas grep. Spesielt ettersom halvparten av verdens milliardærer bor i land som ikke har noen skatt på arv for direkte etterkommere.

«De vil overlevere en 5000 milliarder stor skattefri skattkiste til sine arvinger, mer enn bruttonasjonalproduktet i Afrika, noe som vil drive fram en generasjon med en aristokratisk elite».

Ifølge Oxfams tall er mesteparten av milliardærenes rikdom avkastning fra deres eiendeler, til en gjennomsnittlig skatteprosent på 18 - litt over halvparten av gjennomsnittsskatten på lønn.

Vil skattlegge «kriseprofitt»

De krever derfor kraftige skattegrep rettet mot de rikeste.

De vil ha en engangsskatt på formue og bruttoinntekter for å få en slutt på det de kaller «kriseprofitt».

De vil øke skatten for den rikeste én-prosenten. Ifølge Oxfam bør skatteprosenten være så høy at det i betydelig grad bidrar til å redusere antallet rikinger og reduserer formuen deres, og redistribuerer disse ressursene.

- Å skattlegge de superrike er en strategisk forutsetning for å redusere ulikhet og gjenopplive demokratiet. Vi må gjøre dette med innovasjon. For sterkere offentlige tjenester. For lykkeligere og sunnere samfunn. Og for å takle klimakrisen ved å investere i løsningene som motvirker de vanvittige utslippene til de aller rikeste, sier Bucher.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer