Etter invasjonen:

Milliardras: - Sikkert svært misfornøyde

I møte med noen av landets fremste milliardærer, hevdet Putin at han ikke hadde annet valg enn å gå til krig. Milliardærene har tapt enorme summer de siste ti dagene.

MILLIARDÆR: En av dem som har tapt enorme summer er oljemilliardæren Vagit Alekperov, her i et møte med Vladimir Putin i 2019. Foto: Alexey Nikolsky / Sputnik / AFP / NTB
MILLIARDÆR: En av dem som har tapt enorme summer er oljemilliardæren Vagit Alekperov, her i et møte med Vladimir Putin i 2019. Foto: Alexey Nikolsky / Sputnik / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Russlands president innkalte torsdag til et møte i Kreml med russiske næringslivsledere etter invasjonen av Ukraina. Til stede var minst 13 milliardærer, ifølge det statlige nyhetsbyrået TASS, skriver Forbes.

- Det som skjer nå er et nødvendig tiltak. Vi hadde simpelthen ikke et valg om å gjøre noe annerledes, skal Putin ha fortalt de frammøtte om avgjørelsen om å gå til krig.

Milliarder forsvant

Russland har cirka 116 dollarmilliardærer, og denne gruppen skal ha tapt hele 90 milliarder dollar - svimlende 807,6 milliarder kroner, bare siden 16. februar, ifølge magasinet.

Rundt 39 milliarder dollar av disse forsvant etter at Putin gikk til en fullskala invasjon torsdag. Det settes i sammenheng med det kolossale raset på Moskvas børser, samt at den russiske rubelen sank som en stein mot dollaren.

En tilstramming i vestlige sanksjoner kaster nå flere faretruende skyer over formuen til Russlands rikeste.

- Kan utgjøre en fare

Spørsmålet flere stiller seg er hvorvidt en misnøye blant landets økonomiske elite, kan sette Putin under press. FFI-forsker Tor Bukkvoll viser til forskning når han til Dagsavisen sier at «70 prosent av alle autoritære ledere som faller, gjør det som et resultat av elitesplittelse».

Til Børsen sier han at det kan være mulig å vende eliten mot Putin, gjennom sanksjoner.

- Disse oligarkene er ikke lojale fordi de har sympati for ham, men fordi det er farlig å ikke være lojale, pluss at han gjør det lett for dem å tjene penger. Blir det vanskelig å tjene penger, faller den ene faktoren bort eller svekkes. Da kan det skje at flere tenker at de ikke kan leve med ham, sier Bukkvoll.

Han tror imidlertid ikke at det vil skje med det første.

- De tenker nok at denne situasjonen skal gå raskt over. Hvis det derimot blir langvarig, kan nok misnøyen vokse mer og mer.

- Hvor viktig er oligarkstøtten for Putin og hans rolle som statsoverhode?

- Så lenge oligarkene er én og én, utgjør de ingen trussel. Hvis de går sammen mot ham, kan de utgjøre en fare. Det vil også innebære at de må planlegge lenge i det skjulte, men får Putin ferten i noe slikt, vil de havne i fengsel umiddelbart.

- Svært misfornøyde

For selv om de er Putin-lojale, liker heller ikke de styrtrike oligarkene å tape enorme summer.

- De er helt sikkert svært misfornøyde med å miste så store verdier, så spørsmålet er om de vil godta det. Og om de ser noe alternativ til det som skjer. I Putins narrativ så var det ingen annet utvei enn å gå til krig, sier professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Jardar Østbø, til Børsen.

Ifølge Østbø er det vanskelig å si om rikingene på det aktuelle møtet kjøper dette narrativet.

- Men man kan jo anta at de tviler på det. De som skal ha vært på dette møtet var først og fremst forretningsfolk utenfor Putins aller nærmeste krets.

Til sammen skal 11 milliardærer ha tapt flere milliarder kroner hver på torsdag. Fem på det aktuelle møtet var blant de største taperne. Verst gikk det utover oljemilliardær Vagit Alekperov som fikk anslagsvis 15,4 prosent av formuen sin skrelt vekk: 3,8 milliarder dollar, eller 34,1 milliarder kroner.

Milliardærene på møtet tilhører ikke Putins aller nærmeste krets, slik som f.eks. de styrtrike Putin-vennene Rotenberg-brødrene og Gennadij Timtsjenko, påpeker Østbø.

MØTE: Administrerende direktør for gasselskapet Novatek, Leonid Mikhelson, var også tilstede under torsdagens møte. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB
MØTE: Administrerende direktør for gasselskapet Novatek, Leonid Mikhelson, var også tilstede under torsdagens møte. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB Vis mer

- Har smertelige erfaringer

Disse anslås å allerede ha tapt mange milliarder kroner på konflikten.

- Rotenberg og Timtsjenko er eksempler på folk som skylder hele sin rikdom til regimet og statskontrakter og de fordelene de har fått der, mens noen av de som var til stede på torsdag er overlevende oligarker fra Jeltsin-perioden, hvor de hadde mye større makt og innflytelse - noen satt til og med i regjeringa. De underordnet seg Putin da han kom til makten.

Ifølge Østbø har det vært i næringslivsledernes interesse å ha Putin som leder, og forklarer:

- Å utfordre regimet er noe man ikke gjør alene, så da må de i tilfelle være enige. Det som har vært så bra for rikfolka i Putins periode, har vært stabiliteten. Tidligere kjempet de seg imellom, med voldsomme oppgjør og kamp om aktiva og innflytelse, noe som ødela for forretningene. Mot slutten av Jeltsin-perioden var det en slags felles forståelse av at dette ikke gikk lenger. Putin kom inn i 2000 og satte skapet på plass: de fikk beholde rikdommen mot å ikke utfordre ham politisk. Han ble en slags mekler.

Spørsmålet er ifølge Østbø om disse ser noe som helst alternativ til å slutte opp om regimet og Putin. Det holder å se tilbake på de smertelige erfaringene til andre oligarker som har utfordret Putin politisk.

Ble funnet død

En av dem er mannen som i enkelte miljøer gikk under kallenavnet «Gudfaren i Kreml», Boris Beresovskij. Han var en av Russlands fremste oligarker, og ble på midten av 90-tallet hovedaksjonær i en av Russlands største TV-kanaler.

Han var en av de nærmeste støttespillerne til daværende president Boris Jeltsin, hjalp ham med å bli valgt til president, og han var også helt sentralt da Putin ble brakt til maktens tinder.

De to var omgangsvenner, og det var Berezovskij som av miljøet rundt Jeltsin ble sendt ut for å tilby Putin rollen som Jeltsins etterfølger.

Men bare kort tid etter at Putin ble valgt til president i 2000, skar det seg helt mellom Berezovskij og Putin. Oligarken rømte til London, der han forble høylytt kritiker av russiske styresmakter, og ble anklaget for å planlegge statskupp.

I 2013 ble han under mystiske omstendigheter funnet død i London. En rettsmedisiner kunne ikke slå fast om dødsfallet skyldes selvdrap eller drap.

Ble fengslet

Mikhail Khodorkovskij var Russlands rikeste mann, og kjøpte blant annet opp det som ble Russlands største private selskap, oljeprodusenten Yukos.

På begynnelsen av 2000-tallet begynte den styrtrike russeren å kritisere Vladimir Putin og finansiere opposisjonen. Kort tid etter ble han dømt for skatteunndragelser, underslag og bedrageri. Mange mente dette var Putins måte å kvitte seg med en rival på.

- Khodorkovskij hadde en hel dumafraksjon i lomma, og hadde vel også presidentambisjoner. Han mistet det meste av rikdommen og sonet ti år i fengsel, sier Østbø.

- Finnes det harde nok sanksjoner som kan påvirke disse milliardærene på noen måte her? Hvor er smertegrensa?

- Det er umulig å spekulere på. De superrike i alle land er som regel overbevist om at det er de som vet hva som er best for landet. Men om det betyr at de vil prøve å motsette seg Putin på noen måte, er vanskelig å si. De har motstridende interesser, men minste fellesnevner er selvfølgelig at det skal gå an å drive forretninger. Men om de mister noen milliarder her eller der, er de fortsatt rike, sier Østbø.

- Mister de sine to palasser i henholdsvis Italia og Sveits, så har de fortsatt flere i Russland. Hvis de mener alternativet er å miste enda mer, kanskje til og med sin frihet, ved å motsette seg regimet, er valget enkelt.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer