Børsen avslører:

Millionene flommet fra Russland til Norge

Etter Russlands invasjon av Ukraina har flere hundre millioner kroner funnet veien til Norge.

PENGENE STRØMMER UT: Til tross for at Russland lider under harde økonomiske sanksjoner, fortsetter pengestrømmen til Norge. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB
PENGENE STRØMMER UT: Til tross for at Russland lider under harde økonomiske sanksjoner, fortsetter pengestrømmen til Norge. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina på brutalt vis. Vesten har svart med strenge økonomiske sanksjoner, som blant annet fryser elitens midler og stopper transaksjoner fra flere banker.

Norge var tidlig ute med å slutte seg til sanksjonene, men først 18. mars ble de gjort til en del av de norske lovene.

Børsen har fått innsyn i banktransaksjoner mellom Norge og Russland i perioden 17. februar til 18. mars. Oversikten viser at det ikke har vært noen nedgang i pengeoverføringer mellom Norge og Russland - tvert i mot.

Opp 37 prosent

Målt mot samme periode hvert år tilbake til 2018 har totaltbeløpet faktisk økt. Penger som har gått fra Norge til Russland har vært relativt stabilt, mens penger inn til Norge har økt betraktelig. Sammenliknet med samme periode i 2020 og 2021 er økningen på omtrent 37 prosent.

Hvitvaskingsekspert og jurist Julie Odden gikk i slutten av februar ut i DN og advarte om at sanksjonerte russere ville bruke Norge til å sluse ut penger fra Russland.

- Dette er ren spekulasjon, men noen kan ha vært forut for sanksjonene. Det kan være en årsak til at transaksjonsvolumet har fortsatt i samme grad. Toppen er jo ikke så stor i forhold til tidligere år, men vi kunne vel forventet en reduksjon i forbindelse med krigen og sanksjonene, sier hun til Børsen, og legger til:

- Det er interessant at volument har fortsatt å være så høyt etter at Europas sanksjoner trådte i kraft. Tallene gir oss en viktig påminnelse om at vi er eksponert og fortsetter å være eksponert etter at sanksjonene ble iverksatt. Det peker på at Norge er godt eksponert mot Russland og den russiske økonomien.

ADVARER: Hvitvaskinsekspert Julie Odden mener det er sannsynlig at sanksjonerte russere kan ha sluset penger gjennom Norge. Foto: Vega Integrity
ADVARER: Hvitvaskinsekspert Julie Odden mener det er sannsynlig at sanksjonerte russere kan ha sluset penger gjennom Norge. Foto: Vega Integrity Vis mer

- Kan det være pengestrøm fra sanksjonerte russere til Norge under krigen?

- At det er en sannsynlighet for at det kan være noe i de transaksjonene, tror jeg så absolutt. Det har man sett tidligere også, at sanksjonerte russere søker å eksportere penger ut av landet, inn i dollar eller euro. Norge har en egen valuta som gjør oss attraktive, sier Odden.

Odden sier at det er vanskelig å konkludere basert på tallene, og understreker at Norge har mye lovlig handel med Russland.

Norge bakpå: - Sårbare

Hun gjør imidlertid oppmerksom på at det vil være aktører, både i Norge og i utlandet, som vil legge til rette for at sanksjonene kan omgås.

- Det er en ubehagelig risiko, men en risiko man må erkjenne og være oppmerksom på, sier hun.

Til tross for at sanksjonene i Norge gjelder fra 18. mars, er det fortsatt mulig for de sju sanksjonerte russiske bankene å bruke det globale banksystemet Swift for overføringer til Norge.

Regjeringen skriver på sine nettsider at at forbudet i Norge har virkning fra og med 28. mars. Dette skyldes en overgangsperiode på ti dager. I EU var bankene utestengt fra 12. mars.

- Når Norge har ligget etter andre land i implementeringen av EUs sanksjoner, gjør det oss enda mer sårbare til å bli benyttet til sanksjonsomgåelse. Russland har i en årrekke vært underlagt ulike former for sanksjoner, og er drevne i sanksjonsomgåelse. En svakhet de gjerne benytter seg av, er ulikheter mellom lands implementering av kontroller, hvitvaskingsregelverk – og selvfølgelig da også sanksjoner, sier Odden.

Hun understreker imidlertid at en rekke norske virksomheter allerede har implementert sanksjonene, selv om de ikke har vært nedfelt i norsk forskrift. DNB fortalte blant annet til Børsen at de ikke har ventet på Norge, men fulgte sanksjonene løpende ettersom de har kommet fra EU.

UKRAINA-KRIGEN: Russlands utenriksminister Sergej med klar beskjed da han gjorde et engelsk intervju på russisk TV fredag 18. mars. Video: AP. Vis mer

Økokrim varslet

Økokrim har tidligere slått alarm om milliarder som flommer ut av Norge uten tilsyn.

Sven Arild Damslora, leder for Enheten for finansiell etterretning i Økokrim, advarte i 2020 om risiko for hvitvasking, terrorfinansiering og annen overføring av illegale midler gjennom Norge.

Han sier til Børsen at det nå er spesielt viktig å være årvåken på mistenkelige transaksjoner mellom Norge og Russland.

- Norge har et stabilt og godt finansvesen, og det er opplagt at de som har behov for å flytte midler kan vurdere å bruke Norge. Hvorvidt sanksjonerte russere gjør dette nå, blir ren spekulasjon. Men muligheten er der, og man må være veldig oppmerksom på dette, forklarer han.

Han forklarer at Økokrim har mottatt rapporter om mistenkelige transaksjoner den siste tida, som knytter seg til sanksjoner og overføringer mellom Norge og Russland, men kan ikke kommentere dette ytterligere.

MISTENKELIGE TRANSAKSJONER: Sven Arild Damslora i Økokrim forteller at de har blitt varslet om transaksjoner som knytter seg til omgåelse av sanksjoner. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MISTENKELIGE TRANSAKSJONER: Sven Arild Damslora i Økokrim forteller at de har blitt varslet om transaksjoner som knytter seg til omgåelse av sanksjoner. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Damslora forklarer at det blant annet er selskaper som er satt opp gjennom «truster», skatteparadiser og kompliserte eierstrukturer som er indikatorer på at det foreligger risiko for å bli misbrukt for å omgå sanksjonene.

- I utgangspunktet er det mange av de samme kjennetegnene ved transaksjoner knyttet til omgåelse av sanksjoner, som en ser når det gjelder hvitvasking og flytting av midler som er utbytte av kriminalitet. Det er utfordringer med å finne ut av hvem som egentlig står bak, og aktørene må undersøke om det også er grunn for å rapportere til oss, sier han til Børsen.

Utelukker ikke omgåelse

Enheten for finansiell etterretning ved Økokrim har primært veiledning og bistand til rapporteringspliktige som sin oppgave i forbindelse med sanksjonene.

Anders Schiøtz Worren, seksjonssjef for antihvitvasking og betalingsforetak i Finanstilsynet, ønsker ikke å kommentere tallene konkret, men understreker at sanksjonene ble innført i norsk rett 18. mars.

- Finanstilsynet vil også bemerke at transaksjonsvolumet kan være påvirket av at midler knyttet til ikke-sanksjonerte enheter flyttes ut av Russland på grunn av den økende isoleringen av russisk økonomi. Finanstilsynet utelukker likevel ikke at volumet kan være påvirket av forsøk på omgåelse av sanksjoner, sier han til Børsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer