Statnett har ansvaret for de store, landsdekkende kraftlinjene i Norge, gjerne kalt «strømmens motorveier». De er i sin helhet eid av staten, og har ingen konkurrenter til sin virksomhet.
I fjor kunne konsernsjef Hilde Tonne innkassere 4,058 millioner kroner i lønn som toppleder for det statlige nettselskapet.
Det var attpåtil ikke for et helt år, men fra 15. mars - da hun begynte i jobben, og ut året. Sammen med pensjon og andre godtgjørelser kunne Tonne notere seg for 4,36 millioner kroner.
Stilles til veggs: - Ute av kontroll
- Helt sprøtt
- Det er helt sprøtt egentlig. Jeg tror ikke egentlig folk synes det er rimelig, mener Sofie Marhaug, som representerer Rødt i Stortingets energi- og miljøkomité.
Les svaret fra Statnett nederst i saken.
Statnetts inntekter kommer fra nettleien som du og jeg betaler hver måned, i tillegg til såkalte flaskehalsinntekter knyttet til import og eksport av strøm over grensa.
Regnskapet for 2021 viser at godt over halvparten av inntektene kom fra nettleie. Nettleien har flere deler, både en fastpris, men også en som varierer ut fra strømforbruket.
Reagerer på lønnsfest:- Ikke heldig
- Lønnsfest på toppen
Etter strømkrisa har Statnett riktignok bestemt at den statlige nettleien i 2022 skal kuttes for forbrukerne.
Under seg har konsernsjef Hilde Tonne sju konserndirektører. Samlet har ledergruppen i Statnett en årslønn på nesten 21 millioner kroner.
Sofie Marhaug i Rødt mener det framstår ekstra ille når folk flest sliter med høye strømregninger, mens kraftbransjen håver inn.
- Det gjør det veldig provoserende for mange at Statnett skal ha en slags lønnsfest på toppen, mens folk må betalte dyrt i strømpris og i nettleie, sier Marhaug i Dagbladet.
- Prisgitt McKinsey
Tjener mer enn Støre
I 2021 hadde seks av konserndirektørene i Statnett en årslønn på over 2,3 millioner kroner. Konserndirektør for økonomi og virksomhetsstyring, Knut Hundhammer, hadde en lønn på 2,9 millioner kroner, og en samlet godtgjørelse på over 3 millioner kroner.
- Man kan stille seg spørsmål ved Statnett, som med andre statlige selskaper, hvor mange direktører med millionlønn er det nødvendig å ha. Det koster til sammen ganske mye for skattebetalerne, sier Marhaug.
Bente Haaland, som begynte som konserndirektør for mennesker og bærekraft 1. september, tjente 637 800 kroner i årets fire siste måneder. Det tilsvarer en årslønn på 1,9 millioner kroner.
Raser mot ledernes lønnsvekst: - Uakseptabelt
Tjener mer enn Støre
Det betyr at konsernsjefen og alle de sju konserndirektørene har en årslønn som er høyere enn statsminister Jonas Gahr Støre. Han har en årlig godtgjørelse på 1,87 millioner kroner for å være regjeringssjef i Norge.
- Jobben deres er viktig, men den er jo ikke så mye viktigere enn Jonas Gahr Støre sin jobb, kanskje tvert imot. Jeg tror ikke det er sånn at lønn er det eneste som bestemmer om du gjør en god jobb, sier Marhaug.
Rødt-profilen mener det ikke finnes noen grunner til at lønnsnivået skal være så høyt i det statlige nettselskapet. Hun peker på at de ikke har noen konkurrenter.
- Da har man et ansvar for å holde både lønninger og godtgjørelser på et moderat nivå. De konkurrerer ikke med noen, så det blir helt idiotisk å snakke om konkurransedyktige lønninger, egentlig. Det er ingen reel konkurranse, det er bare ett Statnett i Norge.
Knusende dom: Fraværende
- Skal være konkurransedyktige
Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette, svarer på kritikken fra Rødt-politikeren.
«Statnett har som policy at vi skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Lønnen til ledelsen reflekterer det. Ansatte og ledere i Statnett har fastlønn og ingen variable elementer knyttet til strømpris eller andre faktorer» skriver Glette til Dagbladet.
Han mener det er galt at de ikke opplever konkurranse når de skal finne nye ledere i selskapet.
«Vi skal rekruttere og beholde gode ledere og ansatte for å møte store oppgaver i en krevende tid. Det gjør vi i konkurranse med andre bedrifter som rekrutterer ingeniører, økonomer og jurister, blant annet.»
