Varehandelen faller:

Nå kommer smellen

Coronapandemien ga klingende mynt i kassa for norsk varehandel, men nå er de i ferd med å bli innhentet av hverdagen igjen.

NEDGANG: Under pandemien var varehandelen på rekordhøye nivåer. Nå faller det igjen. Foto: Javad Parsa / NTB
NEDGANG: Under pandemien var varehandelen på rekordhøye nivåer. Nå faller det igjen. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer
Publisert

Her hjemme i Norge vil nok de fleste anse coronapandemien for en saga blott, selv om pandemien fremdeles påvirker økonomien, spesielt gjennom flere strenge nedstengninger i handelsbyer i Kina.

Foruten de helsemessige konsekvensene, førte pandemien som kjent med seg en vridning av folks pengebruk.

Nedgang i varehandel

Restauranter, utesteder og kulturtilbud var stengt - og det samme var grensa til utlandet. Det førte til at den norske varehandelen, og spesielt dagligvarehandelen, opplevde omsetning de ellers bare kunne ha drømt om.

I april kunne SSB legge fram tall som viste at omsetningen av dagligvarer og alkohol var 19 prosent høyere i 2021 enn i 2019. 2021-tallet var omtrent på nivå med omsetningen året før.

Derfor er det heller ikke noen overraskelse at dagligvaregigantene har kunnet legge fram rekordtall. Norgesgruppens overskudd var på hele 3,9 milliarder kroner i 2021, mens Orkla, som er leverandør av merkevarer til dagligvarehandelen, hadde et overskudd på tett på fem milliarder kroner.

Men nå peker ting i motsatt retning. Tall fra SSB viser at omsetningsvolumet i detaljhandelen gikk ned med 0,9 prosent fra mars til april i år.

Der var det dagligvarer og byggevarer som bidro til nedgangen.

- Kan ikke vare evig

Bransjeanalytiker i Danske Banke, Eirik Melle, sier at man har blitt foret med nyhet etter nyhet om hvordan coronapandemien ga en vridning i pengebruk fra tjenester mot varer.

Nå som serveringssteder er åpnet igjen, var det en forventning om at vridningen skulle reverseres igjen, men den har ikke gått like fort som man skulle tro.

- Vi er litt Ole Brumm - vi har fortsatt et høyt forbruk av varer og tjenester, men det kan ikke vare evig, fastslår Melle.

Så langt er det ingenting dramatisk i tallene, men det er en nedadgående tendens, spesielt for dagligvarehandelen.

- Dagligvarer, som er en stor kategori, har bikket under fjorårets nivå. På de andre, mer varige produktene, altså varehandel bortsett fra dagligvare, har tallene vært, og er, fortsatt ganske sterke. Men nå er de mer på nivå med sånn det var før pandemien, sier Melle.

- Slunkne lommebøker

Tjenestesiden av handelen har løftet seg betydelig, og er nå tilbake på et 2019-nivå, som kan omtales som et normalår. Dermed er det først og fremst dagligvarehandelen som opplever nedgang nå.

Det er det flere grunner til, påpeker analytikeren.

- Det er økte priser, som nok ikke har slått ut for fullt på varene i butikken ennå, men det vil komme. Det er en forsinkelse fra produksjonen og til prisøkningen når ut i butikken. Når prisøkningene blir kraftige nok, så får det en effekt på volumene, sier Melle.

Et annet aspekt er at folk for alvor er klar for å bruke penger på utenlandsferie i år. Kanskje også dyre utenlandsferier.

- Det er ikke en veldig sterk kronekurs, og prisene har økt nedover i Europa. Prisene på tjenester og servering øker i Norge, og det vil overraske meg om det ikke skjer i Europa, sier Melle, og fortsetter:

- Det kommer nok til å bli en del slukne lommebøker utover høsten, og det vil gi en effekt på varehandelen.

- Bekymring

De siste månedene har det vært snakket mye om en inflasjon som stadig går oppover og de skyhøye strømprisene.

Inflasjonen på strømprisene blir i noen grad begrenset av regjeringens strømstøtteordning, men i tillegg til dette har også sentralbanken begynt å sette opp renta. Det er også ventet flere renteøkninger i tida som kommer.

- Prisøkninger og renteøkninger, samt kanskje også en økt bekymring og om vi får merke at økonomien i verden går i motbakke, som vi delvis gjør, så vil det dra forbruket ned, sier Melle.

Flere økonomer har pekt på at nordmenn gjennom pandemien har spart seg opp en økonomisk buffer, ettersom muligheten for å bruke penger har vært begrenset som følge av restriksjoner.

Men heller ikke bufferkontoer utømmelige.

- Jeg tror kruttet brennes nå i stor grad. Vi har brukt mye penger på varer, og det er fortsatt relativt høyt, og forbruket av tjenester går opp, sier Melle.

- De oppsparte midlene gjennom pandemien blir brukt nå. Renteøkninger vil være med på å dempe etterspørselen generelt sett.

Grensehandelen tilbake

Melle tror nemlig ikke at lønnsveksten kommer til å holde følge med inflasjonen. I det reviderte nasjonalbudsjettet anslo regjeringen inflasjonen i 2022 til 3,4 prosent, men den kan bli høyere.

- Varehandelen opplever også kostnadsveksten, som de vil dytte videre på forbrukerne. Gjør de det så vil det gå ut over volumene. Gjør de det ikke så gir det seg utslag på marginene. Det slår i alle fall ut på en av delen, konkluderer han.

Det er ytterligere en ting som presser dagligvarekjedenes inntjening: Grensehandelen.

Tall fra SSB viser at den sakte, men sikkert nærmer seg nivåene fra før pandemien. I 2019 grensehandlet nordmenn for 16 milliarder kroner.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer