LILLESTRØM (Dagbladet): Rommet bak den største tingrettssalen på Lillestrøm, minner mest om et besøksrom i fengsel. Fire enkle stoler rundt et rektangulært bord på et slitt linoleumsgulv.
Den 50 år gamle mannen som er tiltalt for å ha hvitvasket en halv milliard kroner gjennom såkalt Hawala-virksomhet, har gått med på å la seg intervjue. Han setter seg ned overfor Dagbladet. Med seg har han forsvarsadvokat Bernt Heiberg.
Mannen nekter straffskyld for hvitvasking.
Før saken kom opp i retten, er det skrevet mye om Hawala-mannen i norske aviser. Det enorme beløpet han er tiltalt for å ha hvitvasket og det politiet mener er knytinger til noen av Norges tyngste kriminelle, har gitt saken mye oppmerksomhet. Han mener media har omtalt ham som om han allerede er funnet skyldig.
Hawala er bra som bistand, men kan øke fattigdommen i Norge
Preget
- Bildet av meg i media er urettferdig. Jeg er en respektert person blant mine folk. Jeg er en person som folk kommer til for å få råd, har høy status og bra omdømme. Når jeg står her, anklaget, så er det veldig vondt. Det føles veldig dårlig, sier han.
Småbarnsfaren er sterkt preget av å ha sittet nesten tre år i varetekt og har pådratt seg flere diagnoser under tida i fengsel. Høyt blodtrykk, diabetes og PTSD, forteller han.
- Jeg har aldri sittet i fengsel før, sier Hawala-mannen til Dagbladet.
- Jeg ser familien så ofte jeg kan. Familien betyr alt for meg og er det viktigste i livet. Familien er større enn meg selv, sier han.
Ut mot identitetstyveri: - Irriterer meg
Svekket tillit
Åtte Hawala-foretak har mistet konsesjonen i løpet av en tiårsperiode i Norge. 50-åringens betalingsforetak var et av dem.
Hawala-operatørene mistet konsesjonene på grunn av brudd på hvitvaskingsloven, mangelfull bokføring, misbruk av kunders identitet og grovt uforsvarlig transport av kontanter. Dette er noen av grunnene som er oppgitt i Finanstilsynets rapporter.
Myndighetene og bankenes tillit til Hawala-virksomheten ble kraftig svekket
- Hvis jeg har forårsaket problem for noen andre, så beklager jeg veldig, sier han til Dagbladet.
Dagbladet har vært i kontakt med et av tre foretak som per i dag har konsesjon fra norske myndigheter til å drive betalingsforetak. Til Dagbladet opplyser selskapet at det er blitt vanskelig for Hawala-foretak å arbeide i landet.
Det synes 50-åringen er trist.
- Hawala er en viktig kilde for pengeoverføring for somaliere og folk over hele verden, sier 50-åringen.
I løpet av den første uka i retten brukte han mesteparten av tida i sin frie forklaring på å fortelle om hva Hawala. Han mener den største utfordringen er å få retten til å forstå hvordan det fungerer.
- For mange betyr det liv eller død, rett og slett, sier han.
Tar grep: - Kan la seg lure
Misbrukt?
Tillit er en større faktor i Hawala enn i andre banker eller betalingstjenester.
- Gjør ikke det at Hawala-systemet er enklere å misbruke?
- Alle betalingsinstitusjoner, også vanlige banker, kan alltid misbrukes. Slik er ikke Hawala annerledes. Det kan misbrukes og det kan ikke utelukkes, sier 50-åringen.
- Folk som har en ond tanke kan alltid finne en måte å misbruke systemer på. Det gjelder Hawala også.
- Har du blitt misbrukt av kriminelle til å overføre penger?
- Antakeligvis, svarer Bernt Heiberg, på vegne av 50-åringen. Heiberg er mannens forsvarsadvokat.
- Jeg hadde ikke kjennskap til kriminell virksomhet. Jeg sier ikke at jeg ikke har blitt misbrukt, men jeg har aldri, aldri vært med på slike ting selv.
Rettssaken i Glåmdal og Romerike tingrett skal vare til januar og behandlingen av den omfattende tiltalen har ennå ikke berørt politiets påstander om at Hawala-mannen skal ha bidratt til at kriminelle kunne vaske sine ulovlig tjente penger rene.
Derfor ønsker han ikke å snakke mer om beskyldninger som ennå ikke har vært tema i retten. Dagbladet følger saken.
