Milliardær og Orkla-styreleder Stein Erik Hagen (66) har i en mannsalder bodd i en praktfull villa i Holmenkollen på 1500 kvadratmeter.
I 2011 sikret han seg også nabotomta. Den kjøpte han av investor og motekonge Ola Mæle for 34,5 millioner kroner. Mæle planla selv å bygge en ny gigantbolig her, men planene ble skrinlagt.
- Drar heller til Oppdal
Luksusplaner
Nå har Hagen bestemt seg for å realisere tomtas potensial. Han søker nemlig Oslo kommune om å få bygge fire tomannsboliger og to eneboliger på eiendommen, som ligger ved siden av hans egen Kollen-villa.
Finansavisen, som omtalte saken først, bemerker at prosjektet kan bli lukrativt for den allerede styrtrike forretningsmannen.
De fire planlagte tomannsboligene vil ha 380 kvadratmeter hver, mens de to eneboligene er på 340 kvadratmeter. Med utviklingen i boligprisene de siste åra kan Hagen trolig innkassere flere hundre millioner i salgsinntekter.
Slakter planene
Men naboene er ikke bare begeistret for Hagens luksusprosjekt. Det kommer fram i offentlige dokumenter som Børsen har sett.
- Les Hagens svar lenger ned.
Enkelte hevder gigantplanene vil svekke deres egen boligverdi. Det fryktes også at milliardærens boligplaner vil gå ut over dyrelivet i det aktuelle området.
Ut mot Hagen-gave: - Gave fra Sveits
En nabo skriver:
«Denne planen kan ikke godkjennes av oss da det framkommer av tegning at disse boligene blir sjenerende for vår utsikt og vil forringe verdien på vår bolig betraktelig. Det er ønskelig med nøyaktige tegninger som viser utsnitt sett fra nord mot sør.»
I brevet problematiseres det også at framsiden av husene vil bli «ganske dominerende i synsbildet og dekket av store vinduer».
«Utsynet fra husene vil naturligvis bli fabelaktig. Men husene blir også svært synlige nedenfra, både fra byen og fra skiarenaen. Vinduene vil reflektere solskinnet fra morgen til kveld.»
Dyreliv-alarm
Naboene mener det er uheldig å bygge hus i den aktuelle veien, i skråningen som vender mot Holmenkollbakken, skiarenaen og byen.
Røper ny jobb for milliardærsønn
«Den grønne profilen forsvinner. At de gamle husene har hatt store naturtomter, betyr ikke at det skal være fritt fram å bebygge dem. Snarere er det et argument for det motsatte. Her oppe har vi dyreliv rett utenfor døra. Rev, hare og rådyr bor i området rundt oss, en elg har holdt til i bakken som nå foreslås utbygd. De gamle trærne på det åpne sørvendte området er habitat for et rikt fugleliv».
Fnyser av kritikken
Børsen har lagt fram kritikken overfor Hagen, som i en SMS skriver:
- Vi mennesker er ofte nærmest oss selv. Også mine naboer. De vil jo helst ha den aktuelle eiendommen liggende ubebygget. Da jeg flyttet til Voksenhus, var naboeiendommeene også ubebygget. Slik kunne jeg også ønske det forble. Men av hensyn til alle andre enn meg selv protesterte jeg ikke, skriver Hagen og legger til:
- Mine nye naboer er dessverre skremmende selvopptatte og historieløse. Slik har vårt samfunn dessverre blitt.
Litt seinere følger Hagen opp med det som etter alle solemerker må tolkes som nok et stikk i retning naboene:
- Dersom mine naboer og de folkevalgte er imot utbygging av tomten, og heller ønsker mer skog og dyreliv, vil vi vurdere å gjøre eiendommen om til en skogeiendom. Plante masse høye grantrær hvor rev, hare, rådyr, grevling m.m. vil utfolde seg. Og det blir vakkert å se på for mine naboer, sier Hagen.
- Skånsomt
Arkitektkontoret Sweco Architects skriver at «byggene skal tilpasses terrenget på en skånsom måte, og ivareta dets naturlige utforming.»
I søknaden til kommunen skriver de:
Inviterer til pølsefest
«Bebyggelse er utformet som seks 'paviljongaktige' bygg som er skånsomt fordelt på eiendommen slik at husene inngår som en integrert helhet i omgivelsen. Terrassene med utgang fra andre etasje skal gi mulighet for å trekke naturen oppå byggene, og dermed bidra til flytende overganger.»
Ifølge Finansavisen skal de fire tomannsboligene bygges med flate tak beplantet med sedum. Dette for å sikre bedre absorbering av regnvann på den steinete tomten. Det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplanen som i utgangspunktet fordrer saltak. Arkitektene skriver:
«Det overordnete materialkonseptet innebærer at byggene kles med naturlige materialer og farger. For å tilpasse seg til omgivelsene er det valgt trepanel som ytre kledning, og synlige støttemurer og sokler forblendes med naturstein.»
