I slutten av april kunne Børsen melde at ikke siden første kvartal 2019 har det vært registrert så høye konkurstall som det blir gjort nå.
Da ble det registrert 1317 konkursåpninger, en økning på 40 prosent.
Disse ferske tallene indikerer at vi i 2023 kan ende opp på rekordnivåer for konkurser i Norge. Det får Regnskap Norge til å advare:
- Dette er fjerde måned på rad med stor økning i antall konkurser. Selv om økningen er dempet fra foregående måned, ligger det an til at vi ender på rekordnivå for 2023. Mer enn noensinne trenger næringslivet forutsigbare rammebetingelser, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i en pressemelding.
- Slo lufta ut av oss
Holdt i live under corona
Størst er økningen av konkurser i detaljhandelen, som er på voldsomme 97 prosent. Hotell og restaurantbransjen følger på en annenplass, med 94 prosents økning av konkurser.
Aale-Hansen påpeker at mange virksomheter ble holdt kunstig i live under pandemien, som følge av kompensasjonsordningene.
- I ettertid så vi blant annet gjennom 2022 en økning i antall konkurser som må sies å ha vært en forventet normalisering. Det vi nå ser de fire første månedene i 2023, er imidlertid mer urovekkende. Antall konkurser nærmer seg rekordnivå, sier han.
Siden 1997 er toppnoteringen rett under 5000 konkurser i løpet av et kalenderår, som var nivået i 2003, 2009, 2018 og 2019.
En rekke utfordringer
Fortsetter konkursene for årets første måneder i samme tempo, kan vi nærme oss tall på rekordnivåer innen året er omme.
- Årsaken er sammensatt, men viktige faktorer er åpenbart økte strømkostnader, prisstigning og fortsatt etterslep knyttet til betaling av forsinkelsesrente fra kompensasjonsordningene. I tillegg ser vi at rentenivået stiger, kronekursen svekker seg og skattekostnadene øker, oppsummerer Regnskap Norge-toppen.
Selger pils for en tier
Han påpeker også at statsbudsjettet for i år stikker kjepper i hjulene for næringslivet, blant annet som følge av at arbeidsgiveravgiften har økt med fem prosent for lønn på over 750 000 kroner.
- Uavhengig av virksomhetens lønnsomhet og uten å utrede de administrative konsekvensene, er det et eksempel på nye økonomiske og administrative byrder for næringslivet. I tillegg har skattekostnadene økt betraktelig gjennom økt formuesskatt- og utbytteskatt. Regnskap Norge frykter at økningen setter små og mellomstore bedrifter i fare for nedleggelser og bortfall av arbeidsplasser, sier han.
