– Nærmer oss pristoppen

Det er ikke bare i Norge at alt blir dyrere. Inflasjonen stiger på verdensbasis. Men ifølge seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal, er vi nær en topp på prisveksten.

PRISKRISE: Ifølge seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal, vil inflasjonen snart falle tilbake, men likevel være høy de neste par årene. Foto: Stig B. Fiksdal
PRISKRISE: Ifølge seniorøkonom i DNB, Kyrre Aamdal, vil inflasjonen snart falle tilbake, men likevel være høy de neste par årene. Foto: Stig B. Fiksdal Vis mer
Publisert

Den siste tiden har nyheter om prisøkninger i ulike land kommet på løpende bånd. I USA er inflasjonen den høyeste på 40 år, og i EU-landene spås den å nå et historisk høyt nivå i 2022.

– Det kan være at vi får noen måneder til med høyere prisvekst før den blir svakere, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB.

Likevel mener han at inflasjonen, i hvert fall i Norge, er nær toppen.

Pandemien gir prisøkninger

Den høye inflasjonen, både i Norge og i resten av verden, har flere årsaker. En av disse er oppgangen i energiprisene. Konsumprisindeksen for bolig, lys og brensel har økt med 8,3 prosent det siste året, viser tall fra SSB.

– Oppgangen i energiprisene bidrar til å løfte kostnadsveksten for mange bedrifter, som fører til en enda høyere prisvekst, sier Aamdal til Børsen.

HØY FART: Inflasjonen i Norge er nå på nivåer som ikke er sett på flere tiår. Men nå kan vi snart nærme oss toppen, tror seniorøkonom. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
HØY FART: Inflasjonen i Norge er nå på nivåer som ikke er sett på flere tiår. Men nå kan vi snart nærme oss toppen, tror seniorøkonom. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer

Pandemien ligger som et bakteppe for prisøkningene. Aamdal påpeker at den førte til flaskehalser og problemer med produksjon og transport. For produsentene resulterte dette i prisøkninger, som gir høyere utsalgspris.

– I perioder hvor husholdningene har vært forhindret fra å bruke så mye penger, har de økt sparingen. Dette slår ut i forsterket etterspørsel etter at samfunnet åpnet opp igjen. Bedriftene har kunnet heve prisene uten å stanse salg fordi etterspørselen er så god, forklarer Aamdal.

- Må bremse etterspørselen

Flere faktorer påvirker når og hvor raskt inflasjonen vil falle tilbake. Ifølge Aamdal er dette en treg prosess.

– For det første krever det at man løser opp i problemene om tilbud i økonomien, og at oppgangen i energipriser stanser opp. Dette er en vanskelig sak i seg selv.

Krigen i Ukraina har hatt spesielt stor innvirkning på det europeiske energimarkedet, ifølge EU. Energi- og gasskrisen i Europa presser opp prisene også for norske forbrukere, og tidligere denne uka advarte energiminister Terje Aasland (Ap) om at de norske strømprisene kan bli svært høye til vinteren.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal sier imidlertid at det tyder på at oppgangen i norske energipriser vil bli mindre enn i fjor, noe som på sikt vil trekke inflasjonen ned.

– Og så handler det om å bremse etterspørselen fra husholdninger og bedrifter. Dette skjer først og fremst gjennom pengepolitikk og rentehevinger hos sentralbankene i Norge og i andre land, sier han.

Dyrere lån

Under koronapandemien ble styringsrenten i Norges Bank satt til null prosent for å sikre at den økonomiske aktiviteten skulle kunne ta seg raskt opp igjen.

Aamdal påpeker at de pengepolitiske innstramningene etterpå ikke kom raskt nok, og at dette er blant grunnene til at inflasjonen har nådd dagens punkt.

I juni hevet Norges Bank styringsrenten til 1,25 prosent. Denne skal stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi. Mot neste sommer ser Norges Bank for seg en styringsrente på 3 prosent, et nivå Norge ikke har hatt siden 2008.

Målet med rentehevingen er å bremse husholdningenes etterspørsel. En unormalt høy økonomisk aktivitet og en etterspørsel i sterk vekst gir grunnlag for å stramme til på pengepolitikken, ifølge Aamdal.

Dette betyr at også lån blir dyrere.

- Neste år tror Norges Bank at vi får en høyere lønnsvekst enn prisvekst, altså reallønnsvekst. For å holde etterspørselen i sjakk vil de heve renten videre for å trekke inn noe av kjøpekraften, sier Aamdal.

Både inflasjonen og rentehevingene påvirker husholdningene ulikt. Husholdninger med mye lån vil oppleve en tydeligere innstramning enn de med lite.

Aamdal sier at det ikke er åpenbart at det rammer skjevt i samfunnet, ettersom de som har mye lån, ofte også har høye inntekter.

- Smitter inn i norske forhold

Prisveksten i Norge påvirkes mye av tilstanden i verdensmarkedet, og spesielt i USA. Den skyhøye inflasjonen i landet har ført til at den amerikanske sentralbanken - etter alt å dømme - vil heve styringsrenten i landet med 75 prosentpoeng. Mange er nå bekymret for at USA står i fare for en resesjon.

Frykten for amerikansk resesjon og en global økonomisk nedgang har preget utviklingen i markedene, også i Norge. En konsekvens er at varer som importeres til Norge, blir dyrere for norske forbrukere. Dette presser prisene videre opp.

- Vi har en betydelig handel med utlandet, og en stor andel av forbruket vårt er importerte konsumvarer. Det betyr at prisveksten vi ser ute, i stor grad smitter inn i norske forhold, sier Aamdal.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer