Nedlagte selskaper fikk coronastøtte

Over 600 selskaper eksisterte ikke da pandemien begynte, men har likevel fått coronastøtte. Ti av selskapene var for lengst nedlagt da de fikk støtte.

MISTENKTE JUKS: Økokrim med bistand fra politiet foretok pågripelser av personer de mistenkte for svindel av coronastøtte i november i fjor. NAV utelukker ikke at det finnes saker med coronajuks som ikke er avdekket. Foto: Bjørn Langsem
MISTENKTE JUKS: Økokrim med bistand fra politiet foretok pågripelser av personer de mistenkte for svindel av coronastøtte i november i fjor. NAV utelukker ikke at det finnes saker med coronajuks som ikke er avdekket. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Publisert

I enkelttilfeller blant selskapene Dagbladet har kommet over, er det indikasjoner på juks med coronastøtte (se lenger ned i saken).

Da Norge stengte ned i mars i fjor, rullet regjeringen ut støtteordninger for å hjelpe pressede selskaper gjennom krisa.

Nå viser det seg at mange av selskapene som har fått coronastøtte, ikke en gang eksisterte da pandemien kom.

677 selskaper som ikke eksisterte i mars, kan ha fått nesten 77 millioner kroner i støtte.

Det viser Dagbladets gjennomgang, der vi har koblet data fra støtteordningene opp mot data fra Brønnøysundregistrene (se fakta).

Det kan være gode grunner for at firmaer som ble opprettet etter at krisen inntrådte får støtte.

For eksempel er det firmaer som har skiftet selskapsform, eller blitt skilt ut fra eksisterende selskaper. Det innebærer at bedriften som sådan kan ha eksistert, men at det er opprettet et nytt selskapsnummer etter 12. mars 2020, og at støtte er gitt til dette nyregistrerte selskapet.

Tegn på juks

Enkelte selskap ser ut til å ha ha blitt opprettet utelukkende for å jukse med støtteordningene.

Dette er et eksempel: Et selskap som angivelig drev med budtjenester på Vestlandet ble registrert den 12. mars 2020 – samme dag som statsminister Erna Solberg ga beskjed om at landet skulle stenges ned.

Selskapet fikk utbetalt lønnskompensasjon for åtte ansatte, som kan utgjøre inntil 340 000 kroner. Lønnskompensasjonen fra Nav skulle gå til permitterte (se fakta).

Men allerede den 12. oktober 2020 ble selskapet slettet i Brønnøysundregisteret - syv måneder etter oppstart. Det tar som regel noe tid fra selskapet meldes opphørt til det registreres i Brønnøysund.

Dagbladet har ikke funnet tegn på reelt innhold i dette selskapet.

41-åringen som opprettet selskapet, en rumensk statsborger bosatt i Norge, er vanskelig å spore opp, viser det seg.

På adressen han er registrert på i Folkeregisteret, bor en nordmann. Han sier at han ikke kjenner 41-åringen med det angivelige budtjenestefirmaet, og at mannen bare har brukt adressen da han opprettet selskapet.

- Han har bodd her tidligere. Jeg har ikke peiling på hvem han er, sier nordmannen.

Heller ikke gjennom en annen adresse tilknyttet selskapet, klarer vi å spore opp 41-åringen.

Nav ønsker ikke å kommentere om etaten har mistanke til innehaveren eller anmeldt forholdet.

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker eller konkrete virksomheter. Generelt kan vi si at alle som har mottatt lønnskompensasjon er registrert i Aa-registeret på søknadstidspunktet, uttaler Direktør i Nav Kontroll, Ole Johan Heir via presseavdelingen.

- Nav har utbetalt lønnskompensasjon til 192 firmaer som ble opprettet etter mars 2020, altså etter pandemien startet. Er dette greit?

- Dette må sees i sammenheng med at det var viktig å få pengene ut raskt, og det påvirker selvsagt omfanget av innebygde kontrollmekanismer, skriver Heir, som sier dette ble kompensert noe for ved løpende kontroller og etterkontroller.

- Er det grunn til å tro at støtten til noen av disse firmaene kan dreie seg om juks?

- Vi kan ikke utelukke at det finnes svindelsaker som ennå ikke er avdekket.

Han sier at det kan være flere grunner til at selskap ble opprettet etter at pandemien startet.

- Det avgjørende er ikke at firma ble opprettet etter mars, men om ansatte hadde krav på ytelse fra NAV. Dette vil en eventuell etterkontroll kunne avdekke, skriver Heir, som sier Nav vil reagere strengt mot et eventuelt misbruk av ytelsen.

Lønnskompensasjonsordningen

  • Nesten 74 000 selskaper har fått penger fra Nav gjennom lønnskompensasjonsordningen.
  • Permitterte arbeidstakere hadde fra 20. mars til 31. august 2020 krav på «full lønn» i 20 dager.
  • Potensielt var det mulig å få ut 42 141 per lønnsforhold (18 dager med lønn tilsvarende 6G) fra Nav.
  • Støtten ble utbetalt basert på opplysninger Nav fikk fra arbeidsgiver. Kilde: NHO og Nav

Etterforskning

Blant selskapene på Dagbladets liste over dem som ikke eksisterte i mars, men likevel fikk støtte, etterforskes minst to av politiet.

Ett av selskapene fikk coronastøtte for 53 ansatte mens mannen som var registrert som innehaver og daglig leder satt i fengsel, slik Dagbladet tidligere har skrevet om.

Enkeltmannsforetaket ble opprettet først i juni 2020, to måneder etter at coronatiltakene satte inn. Selskapet fikk likevel støtte for 53 ansatte, som kan utgjøre inntil 2,2 millioner kroner.

Dagbladet er ikke kjent med om det var mannen som var oppført som innehaver som mottok pengene, eller om noen har misbrukt mannens identitet.

- Sletta for lenge siden

Dagbladet finner også flere selskaper som allerede var nedlagt da staten ga coronastøtte.

Totalt har staten bevilget nesten 400 000 kroner til ti selskaper som var slettet i Brønnøysundregistrene da pandemien satte inn.

Et firma som drev en kiosk i Trøndelag, har fått drøyt 6000 kroner i kontantstøtte, en ordning som ble forvaltet av Skatteetaten. Men selskapet ble slettet i begynnelsen av 2017, fire år før coronaen.

Den tidligere innehaveren sier han verken har søkt eller fått noen kontantstøtte for firmaet.

- Er du sikker på at det er meg? Det var sletta for lenge siden.

- Så du har ikke jukset med coronapenger?

- Nei, det har jeg ikke. Jeg har ikke tilgang til det, det er slettet. Man kan ikke søke om støtte til et selskap som er slettet. Det må være en misforståelse, sier mannen.

Dagbladet har spurt Skatteetaten, som forvaltet den første kontantstøtte-ordningen, om hvordan det var mulig at et firma som er nedlagt fikk utbetalt kontantstøtte. Seksjonssjef Gerd Janne Skodje sier via presseavdelingen at de ikke kan kommentere den konkrete saken på grunn av taushetsplikt.

Men Skodje slår fast at et av vilkårene for ordningen var at virksomheten måtte være registrert i Foretaksregisteret og/eller Enhetsregisteret før 1. mars 2020.

- Virksomheter som ikke er registrert på dette tidspunktet har ikke rett til støtte, skriver hun.

Skodje skriver at det er etablert gode kontrollrutiner, og at Skatteetaten fortsetter sitt arbeid med etterkontroller av foretak i hele 2021.

Drev kantine

Nav har utbetalt lønnskompensasjon til ni selskaper eller underenheter som for lengst var slettet i Brønnøysundregistrene da coronaen satte inn.

Blant disse er fire avdelinger i et selskap som driver kantiner. Til sammen delte Nav ut 254 000 kroner til disse avdelingene, for ni ansatte.

En avdeling ble lagt ned allerede i 2016, en i 2018 og de to andre i 2019.

Ledelsen i selskapet forklarer at de ansatte som har fått støtte, jobbet for andre avdelinger i selskapet da de ble permittert.

- Denne saken beror på en misforståelse. Tilskuddsordningen bevilges til selskapet, og er ikke bevilgninger som øremerkes til bedriftsnummer eller underheter. Det er en systemfeil som ikke har noen praktisk betydning, annet enn på papiret, sier HR-sjefen til Dagbladet.

Han understreker at de ansatte har vært permittert og borte fra arbeidsplassen, og selskapet er berettiget støtten.

Om hvordan det har seg at penger ble utbetalt til selskaper som var slettet i Brønnøysundregistrene før pandemien startet, sier Nav dette:

– Alle virksomheter som har mottatt lønnskompensasjon var registrert i Aa-registeret på søknadstidspunktet. Det vil si at virksomhetene hadde et eller flere aktive arbeidsforhold i Aa-registeret, men det var ingen sperre på om organisasjonsnummeret var opphørt i A-ordningen. Ved stikkprøver på noen av selskapene ser vi at det er eller har vært aktive arbeidsforhold registrert i Aa-registeret i disse selskapene. Det har også vært løpende utbetalt lønn som ikke framstår som etterregistrert, sier direktør Heir i Nav Kontroll.

Dagbladets gjennomgang av coronastøtten

  • Dagbladet har samlet inn dataene for mottagerne av de største coronastøtteordningene for næringslivet, deriblant lønnskompensasjonsordningen, lånegarantiordningen, kontantstøtten, krisepakkene til frivilligheten og kompensasjonsordningen for kulturlivet. Noen bransjespesifikke ordninger er utelatt, som tilskudd til tog og luftfarten.
  • Dataene har vi koblet med bedriftsinformasjon fra Brønnøysundregistrene. Der framkommer blant annet antall ansatte.
  • 123 000 selskaper har fått 22,1 milliarder støttekroner og 9,2 milliarder kroner i statsgaranterte lån gjennom støtteordningene Dagbladet har gjennomgått.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer