I dag er det «kaksedagen». Det er dagen da sjefen har tjent like mye som en ansatt vil tjene i løpet av hele 2023.
Regnestykket tar utgangspunkt i at direktørene i de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs tjener 8,1 millioner kroner i året i snitt.
- En forbanna festdag
Avsløringen fikk Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen til å beskrive lønnsgapet som ekstremt.
- Dette er en festdag for fiffen som burde gjøre folk flest forbanna, sier hun.
Kaksedagen: - Forbanna
Nå viser det seg i tillegg at toppsjefene nekter å svare på Børsens spørsmål om lønn og lederlønnsdebatt.
Det får Fellesforbundets leder Jørn Eggum til å tenne på alle pluggene, og samtidig slå kraftig alarm.
Stor skam
- Det er jævla feigt å ikke ville svare på Børsens spørsmål om lønn, tordner Eggum.
- Dersom det er så skamfullt å tjene så godt at du ikke kan stå for det, så er det noe som er jævla gale. Da må eierne vise vett, næringsministeren ta grep og styrene vise ansvar, fastslår LO-toppen.
Spørsmålene Børsen ikke har fått noe reelt svar på, er følgende:
- Synes du det er relevant å gi «kaksedagen» oppmerksomhet eller er Børsen helt på jordet? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hvor viktig er lønn for din motivasjon til å gjøre en best mulig jobb som toppleder?
- Hva tenker du om debatten om lederlønninger?
Til krig mot «grådighet»
De få besvarelsene vi har fått, er ulike varianter av at det er styret som fastsetter topplederens lønn, og at vedkommende direktør derfor ikke vil/ønsker/kan svare.
- Det må jo bare bety at direktørene skammer seg over lønnen sin. Men her holder det ikke med skam. De må vise skamvett, sier Eggum.
- Perverst
LO-toppen fastslår at det er på sin plass å vie kaksedagen oppmerksomhet.
- Når du som toppsjef kan tjene en årslønn på under en måned, så vil jeg vil faktisk si at det er bortimot perverst, sier Eggum.
- Kaksedagen avdekker at vi har forlatt det samfunnet vi alle var så stolte av å være en del av, der vi stilte opp for hverandre. Nå er vi et samfunn med en overklasse. Disse folka har meldt seg ut. Det rokker ved det grunnleggende limet i samfunnet, sier Fellesforbundets leder.
Reagerer på lønnsfest:- Ikke heldig
At mange av de lønnsledende direktørene er sjefer i statseide selskaper, gjør dette om mulig enda verre, mener Eggum.
- Dette går ikke lenger. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har lovt oss å ta grep. Børsens avsløringer må være ved til dette bålet, fastslår lederen av LOs største forbund i privat sektor.
- Vil irritere
Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen mener at lønnsgapet mellom sjefer og ansatte er viktig informasjon i forkant av lønnsoppgjøret.
Det blir et oppgjør som LO-leder Peggy Hessen Følsvik, under en middag med journalister torsdag kveld, omtalte som så komplisert at det vil ende hos Riksmekleren.
Eggum fastslår at kaksedag-avsløringen gjør forhandlingene mer komplisert.
- Jeg vet at dette vil irritere mine medlemmer. Ulikhetene har økt, og det må vi gjøre noe med. Lederne må vise moderasjon de neste åra, og vanlige folk må få økt sin kjøpekraft, sier Jørn Eggum.
«Styrets ansvar»
Våre tre spørsmål om lederlønninger ble rettet direkte til de administrerende direktørene i de mest profilerte selskapene og/eller mest kjente direktørene på lista over de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs.
Under halvparten har svart. Her er et utvalg:
Informasjonsdirektør Sissel Ringe i Equinor:
- Det er styret som fastsetter lønnen til konsernsjefen. For både ledere og ansatte ønsker vi å ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende, i de markeder vi har virksomhet i.
Equinors administrerende direktør Anders Opedal har rundt 18 millioner kroner (avhengig av dollarkurs) i samlet godtgjørelse. Staten eier 67 prosent av Equinor.
Pressevakt Anna-Lena Nordling i Norwegian svarer kort og godt:
- Dette er en sak vi ikke har mulighet til å prioritere.
Norwegian-toppsjef Geir Karlsen har en total kompensasjon på over 16 millioner kroner.
- Takk for henvendelsen. Vi har ikke noen kommentar til dette, skriver kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin i DNB.
Toppsjefen i landets største bank, der staten eier 34 prosent og Folketrygdfondet 6 prosent, heter Kjerstin Braathen. Hun drar inn like under 15 millioner kroner i samlet kompensasjon.
- Konsernsjefens lønn settes av styret og Hilde Merete Aasheim kommenterer derfor ikke egen (eller andres) lønn, meddeler informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro.
Staten eier 34 prosent i Hydro, og Aasheims samlede godtgjørelse i 2021 er oppgitt i årsrapporten til 12,3 millioner kroner.
Fra Vår Energi svarer communication manager Andreas Wulff:
- Det er styret som setter lønnen til CEO. Så vi avstår fra å kommentere denne.
Blant selskapene som ikke har svart i det hele tatt finnes tungvektere som Aker, Kongsberg Gruppen, Mowi, Rec Silicon, Salmar og Yara.
