Lederlønninger

Nekter å svare

«Ingen kommentar». Det er svaret Børsen fikk oftest da vi stilte 25 toppledere spørsmål om lønna deres.

GOD BETALT: DNB-topp Kjerstin Braathen (t.v.), Telenor-sjef Sigve Brekke og sjef i Norsk Hydro, Hilde Merete Aasheim, vil, som mange andre toppsjefer, ikke kommentere egen lønn. Foto: Heiko Junge / Ole Berg-Rusten / NTB
GOD BETALT: DNB-topp Kjerstin Braathen (t.v.), Telenor-sjef Sigve Brekke og sjef i Norsk Hydro, Hilde Merete Aasheim, vil, som mange andre toppsjefer, ikke kommentere egen lønn. Foto: Heiko Junge / Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kort fortalt

  • Børsen stilte 25 toppledere spørsmål om deres lønn, men de fleste av dem nektet å kommentere.
  • Dette skjedde i forbindelse med «Kaksedagen», dagen da topplederne har tjent like mye som en vanlig arbeidstaker klarer på et helt år.
  • De fleste topplederne henviste til styret, som fastsetter lønnen deres.
  • Gjennomsnittslønnen for de 25 topplederne er 8,8 millioner kroner.
  • Noen få toppledere ga mer utfyllende svar, og understreket viktigheten av åpenhet og tillit.

I forbindelse med den såkalte Kaksedagen, dagen da topplederne har tjent like mye som en vanlig arbeidstaker klarer på et helt år, ønsket Børsen å høre hvordan topplederne selv forholder seg til egen lønn.

Vi har derfor sendt ut tre spørsmål til samtlige av de 25 topplederne for de mest omsatte selskapene på Oslo Børs.

Spørsmålene er:

  • Synes du det er relevant å gi «kaksedagen» oppmerksomhet eller er Børsen helt på jordet? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Hvor viktig er lønn for din motivasjon til å gjøre en best mulig jobb som toppleder?
  • Hva tenker du om debatten om lederlønninger?

Tause toppledere

15 av 25 toppledere har besvart Børsens e-post. Eller - svart og svart. Det store flertallet av dem avstår fra å kommentere, skriver «dette ønsker vi ikke å kommentere» og «ingen kommentar». Mange henviser til styret, da det er de som fastsetter lønna.

Det gjelder også i aller høyeste grad for de selskapene der staten er majoritetseier.

TOPPSJEFER: Norges Bank-topp, Kjerstin Braathen, og Equinor-topp, Anders Opedal, i samtale under NHOs årskonferanse i Oslo sprektrum. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
TOPPSJEFER: Norges Bank-topp, Kjerstin Braathen, og Equinor-topp, Anders Opedal, i samtale under NHOs årskonferanse i Oslo sprektrum. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Et eksempel på det er konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen.

«Det er styret som setter lønna til konsernsjefen, så det er ikke naturlig at hun uttaler seg i en sak som dette», skriver kommunikasjonsrådgiver Stål Ulvin Granberg til Børsen.

Heller ikke sjefen for det store børslokomotivet Equinor, Anders Opedal, har noe ønske om å delta i debatten.

«Konsernsjef Anders Opedal har ingen kommentar til egen lønn. Den fastsettes av styret ut fra gitte kriterier. Det kommuniseres i forbindelse med årsrapporten hvert år», skriver informasjonsdirektør Sissel Rinde.

«Skal ikke være lønnsledende»

Den samme responsen får vi også når vi kontakter Norsk Hydro, for å høre om konsernsjef Hilde Merete Aasheim ønsker å svare på våre spørsmål.

«Konsernsjefen i Hydros lønn settes av styret og Hilde Merete Aasheim kommenterer derfor ikke egen (eller for den del andres) lønn eller godtgjørelse. Vi har ingen øvrige kommentarer», skriver kommunikasjonssjef Anders Vindegg.

Spesielt mer er det ikke å hente hos Telenor, der informasjonssjef David Fidjeland bemerker at lønnsnivået hos dem er omtrent som i andre store selskap der staten er en stor eier.

«Telenor skal ikke være lønnsledende - og er det heller ikke. Utover det henvises det til styret, ettersom det er de som setter rammen for lederlønn», skriver Fidjeland.

Og sånn kunne vi har fortsatt. Konsernsjef i Orkla, Nils K. Selte, svarer riktignok at «lønn er en av flere motivasjonsfaktorer», men har ingen kommentarer utover det.

«Må tåle diskusjon»

De 25 topplederne har en gjennomsnittslønn på 8,8 millioner kroner, og dersom man tar utgangspunkt i at man jobber 260 dager i løpet av et år, så bruker de 19 arbeidsdager på å tjene en full arbeiderlønn.

Det er også noen ganske få av topplederne som svarer mer utfyllende på Børsens spørsmål. En av dem er administrerende direktør i Tomra, Tove Andersen.

«Vi må både tåle og forvente at lederlønn diskuteres. Åpenhet om hva toppledere tjener, om hva folk betaler i skatt og hvilke interesser folk i sentrale posisjoner i samfunnet har, tenker jeg er en viktig kontrollmekanisme. Ikke minst er det viktig for å kunne avsløre diskriminering», skriver Andersen.

FOR ÅPENHET: Tomra-sjef, Tove Andersen, synes det er bra at det er åpenhet om lederlønn, og at tematikken diskuteres. Foto: Berit Roald / NTB
FOR ÅPENHET: Tomra-sjef, Tove Andersen, synes det er bra at det er åpenhet om lederlønn, og at tematikken diskuteres. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

Hun skriver videre at de samme mekanismene er effektive for å forvalte ressurser best mulig eller lage sirkulære verdikjeder.

«Åpenhet gir tillit, og tillit er viktig for å få til endring».

Andersen bemerker at de i Tomra jobber for å skape et samfunn der færrest mulig ressurser går til spille, noe som er en sterk motivasjon både for selskapets ansatte - og henne selv.

«For å tiltrekke oss de beste må vi ha konkurransedyktige betingelser», skriver Andersen.

Når det gjelder hennes egen lønn henviser hun til styret, da det er de som fastsetter den.

«En balansegang»

Heller ikke Storebrands konsernsjef, Odd Arild Grefstad, vil kommentere egen lønn, men skriver at hans viktigste motivasjon for å jobbe i Storebrand er at de har et viktig samfunnsoppdrag.

«Jeg drives av å skape resultater sammen med dyktige kolleger, og det får jeg i Storebrand. Lønn har aldri vært noen primær motivasjon», skriver Grefstad, som har jobbet i Storebrand i nesten 30 år.

IKKE DREVET AV LØNN: Storebrand-sjef Odd Arild Grefstad sier at lønn ikke er noen primær motivasjon for ham. Foto: Fredrik Hagen / NTB
IKKE DREVET AV LØNN: Storebrand-sjef Odd Arild Grefstad sier at lønn ikke er noen primær motivasjon for ham. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer

Ifølge konsernsjefen er Storebrand en av få børsnoterte bedrifter som ikke har noen bonusordning for ledelsen. De har aksjelønn, som innebærer at en andel av lønna går til aksjekjøp.

«Vi mener aksjelønn har best sammenfallende interesser med eiere og andre interessenter».

Grefstad peker samtidig på at Norge er et samfunn med relativt små forskjeller, og at det er noe vi må ta vare på.

«Som bedrift må vi drive effektivt og godt i alle deler av virksomheten, og må hele tida passe på kostnadene. Samtidig er vi avhengige av å være konkurransedyktige og tiltrekke oss de beste folkene. Så dette er hele tida en balansegang - og et viktig tema for både samfunnet og hver enkelt bedrift», skriver Grefstad.