Han hadde ventet seg mer fra regjeringen, toppsjefen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Ole Erik Almlid.
I et intervju med Dagbladets finansnettsted Børsen i vandrehallen etter at de første budsjett-tallene ble lagt fram fredag, gir Almlid uttrykk for skuffelse over skattetrykket for næringslivet.
- Vi har ikke fått det skattesjokket vi fikk i fjor, og det er jo bra. Samtidig mener vi at skattetrykket burde vært tatt ned. Eierbeskatningen er høy, sier Almlid og viser til utbytteskatten på aksjer.
Gladmelding: Godt nytt for nordmenn
Alt i alt foreslår regjeringen skatte- og avgiftslettelser på 6 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2024. Inntektsskatten for personer blir ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) samlet redusert med 400 millioner kroner, noe som betyr at 85 prosent av skattyterne vil få lavere eller uendret skatt.
- Den må helt bort
Almlid mener at bildet er mer sammensatt enn som så.
- Det kom økninger i fjor som ikke reverseres. Dessuten blir lakseskatten i realiteten innført nå fra nyttår. Så vi ser at skattenivået er fortsatt for høyt, fastslår NHO-sjef Ole Erik Almlid overfor Børsen.
- Det sier dere jo alltid?
- Ja, og det blir høyere og høyere. Så hadde jeg ønsket at økningen i arbeidsgiveravgiften som skulle være midlertidig, hadde blitt fjernet helt. Dette vil vi jobbe for å få til, inn mot Stortingets behandling av budsjettforslaget nå i høst, sier Almlid.
I budsjettforslaget legger regjeringen opp til en viss lettelse ved at innslagspunktet heves fra inntekter på 750 000 kroner til 850 000 kroner. Det er rundt 60 000 kroner høyere enn om man bare hadde justert for forventet lønnsvekst.
- Midlertidige avgifter har en tendens til å bli permanente?
- Vi mener den må helt bort, og det minste vi må få til er en garanti for at den blir fjernet i løpet av neste år, framholder NHO-sjefen.
- Litt vanskeligere
- Hvordan ser norsk økonomi ut for næringslivet neste år?
- Regjeringens anslag er på linje med NHO sine. Det betyr at 2024 blir litt vanskeligere enn 2023. Det ser vi ikke minst innen bygg- og anleggsbransjen, bilbransjen og handel. Men det blir ikke et enormt stup. Det er mer det vi kaller for en myk landing, anslår Almlid.
- Bare brødsmuler
Men rentespøkelset ligger der som en farlig utfordring, minner han om:
.png)
- Vi ser at frykten for renta øker mye hos bedriftene. Renteøkningene kommer fortløpende nå framover, fordi de renteøkningene vi har hørt om, kommer for fullt nå for bedriftene. Derfor må vi sikre at budsjettet bidrar til at rentene i hvert fall ikke øker enda mer. Vi er opptatt av dette fordi kostnadene til bedriftene jo spiller inn på deres evne til å investere i det grønne skiftet og nye arbeidsplasser.
- Oppsummert?
- Når det blir litt vanskeligere, så kan det slå ut i form av høyere ledighet. Vi vet at det er mange folk som allerede sliter. Derfor må vi få renta ned, fort, fastslår Ole Erik Almlid.
