25 000 arbeidere ble fra mandag av tatt ut i streik, og fredag blir ytterligere 17 000 tatt ut etter at det ble brudd i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO i helga.
Konsekvensene så langt for folk flest er at det kan bli tomt for en del varer i butikkhyllene, først og fremst drikkevarer og is, men tirsdag har også flere bedrifter, som PostNord og Diplom-Is, sendt ut permitteringsvarsler til ansatte som ikke er streikeuttatt.
Fra arbeidstakernes side meldes det om at streikeviljen er svært stor, og mange frykter at streiken kan bli av den langvarige sorten.
- En lønn å leve av
«Vitale samfunnsinteresser»
Det er lite sannsynlig at denne streiken vil bli stoppet av tvungen lønnsnemd, men lønnsnemd er et virkemiddel myndighetene kan bruke i spesielle situasjoner.
Det er riktignok ikke noe myndighetene gjør bare fordi en streik oppleves som litt brysom.
- Da snakker vi om at det er fare for liv og helse, eller vitale samfunnsinteresser, sier Fafo-forsker Kristine Neergaard til Børsen.
Tidligere har streiker som rammer aktiviteten på norsk sokkel, altså innenfor olje og gass, gjort at regjeringen har grepet til tvungen lønnsnemnd. Den norske olje- og gassektoren er altså regnet inn i det som omtales som «vitale samfunnsinteresser».
Denne sektoren er også streikerammet nå. Rundt 1000 ansatte fra oljeserviceselskapet Aibel er i streik, og ytterligere 2703 hos Aker Solution. I tillegg er det tatt ut industribedrifter i leverandørindustrien.
Ølsalget til himmels
Elisabeth Brattebø Fenne, direktør for organisasjon og arbeidsliv i Offshore Norge, sier at de jobber fortløpende med å kartlegge konsekvensene av streiken.
- Sikkerheten på sokkelen blir ivaretatt. Streiken får store konsekvenser blant annet for framdriften i prosjekter, og en langvarig streik vil få betydning for produksjon av olje og gass, sier Fenne.
Ifølge Nergaard i Fafo vil en stor nedstengning i Nordsjøen «alltid» medføre fare for tvungen lønnsnemd.
- Nå er ikke operatørselskapene, som gjerne er de som utløser tvungen lønnsnemnd, med i dette oppgjøret, sier Nergaard, og legger til:
- Per nå er det ikke noe som peker i retning av at man ser at det er fare for liv og helse eller den typen skade på vitale samfunnsinteresser som gjør at lønnsnemnd er aktuelt.
Kalt inn på teppet: - Alvorlig
Lockout ga lønnsnemnd
Det finnes likevel historiske eksempler på at streik i Nordsjøen har utløst tvungen lønnsnemnd. I 2012 var det en streik blant operatørene i Nordsjøen.
- Den gangen varslet arbeidsgiverne en full lockout for å tvinge fram en lønnsnemnd. De tariffavtalene er ikke inne i dette oppgjøret, så akkurat den muligheten er ikke der, sier Nergaard.
- Nå har vi en regjering ledet av Arbeiderpartiet. Sitter det litt lenger inne for en regjering på venstresiden å gripe til tvungen lønnsnemnd enn en på høyresiden?
- Jeg tror ikke det har så mye med regjeringsfarge å gjøre. Det sitter veldig langt inne å bruke lønnsnemnd på et oppgjør av denne typen uansett hvem som sitter med makten.
Presset øker: - Maks uheldig
Det har så langt ikke vært gitt noen signaler fra regjeringen som peker i retning av lønnsnemnd heller.
- Lønnsoppgjøret er partene i arbeidslivet sitt ansvar. Det er beklagelig med en så omfattende konflikt. Det er likevel partenes ansvar å løse konflikten og jeg legger til grunn at de er seg sitt ansvar bevisst, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen søndag.
Fra LOs side ser det heller ikke ut til at de er bekymret for at det skal bli aktuelt i lønnsnemnd i nærmeste framtid.
- Når det gjelder oljesektoren, så er denne ikke berørt av LOs plassfratredelse, sier Geir Høibråten, nestleder i forhandlings- og HMS-avdelingen.
- Straffbart
Lockout
Under streiken blant oljeoperatørene i 2012 var det altså bruk av lockout som tvang fram tvungen lønnsnemnd. Lockout er rett og slett at arbeidsgiver hindrer ansatte fra å jobbe.
Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, påpeker at lockout, på samme måte som streik, er et lovlig virkemiddel i forbindelse med en arbeidskonflikt.
- NHO har gode rutiner for å håndtere bruken av lockout. Bruken er dessuten godt regulert i NHOs vedtekter. Det ligger med andre ord en grundig saksbehandling til grunn før vi tar i bruk et slikt virkemiddel, sier Melsom til Børsen.
Nergaard i Fafo sier at det er to situasjoner der man ser lockout:
Den ene er for å regulere konkurransevridninger i en streik, dersom det for eksempel bare er Rema som er tatt ut i streik innen varehandelen, og andre av NHOs medlemmer kan tjene penger på det.
- Og så kan arbeidsgiversiden bruke lockout for å tvinge fram en lønnsnemnd. Det er politisk veldig krevende. Det hender at de gjør det, men det blir vanligvis kritikk av det. Jeg vil tro man tenker seg ganske nøye om før man gjør det, sier Nergaard, og legger til:
- Å bruke lockout i en streik av denne typen vil heve konfliktnivået ganske betraktelig.
