- Tiden er vår fiende, advarer NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
Han er langt fra oppløftet over tallene som avdekkes i den ferske medlemsundersøkelsen som Næringslivets Hovedorganisasjon har gjennomført blant sine medlemsbedrifter.
- Jo lengre tid det går før vi er tilbake i en normal situasjon, desto flere bedrifter risikerer å gå under. Og enda flere risikerer å miste jobben permanent, utdyper Dørum.
Foruroligende
Hver måned siden Norge ble coronastengt for et halvt år siden har NHO spurt flere tusen medlemsbedrifter om hvordan de påvirkes av pandemien.
Nå rapporterer et økende antall om sviktende etterspørsel, lavere omsetning og ikke minst: En opptrapping av oppsigelser.
I løpet av den siste måneden har andelen bedrifter som har gjennomført oppsigelser steget fra 9 prosent til 12 prosent.
Skjenkestoppen øker frykt for konkurs
Det høres kanskje ikke umiddelbart så dramatisk ut, men det underliggende bildet er preget av foruroligende mørke skyer.
- Røyner på nå
- Mange bedrifter har til nå hatt delvise permitteringer. Når tida går, og etterspørselen ikke tar seg opp, vil vi se en utvikling til mer permanent nedbemanning. Fortsatt sier hver femte bedrift at de planlegger oppsigelser, sier Dørum til Børsen.
Akkurat det tallet er uendret fra august. Det er dystert nytt, understreker sjeføkonomen i Næringslivets Hovedorganisasjon.
Varsler smell
- Jeg er mer bekymret over at 12 prosent av bedriftene nå i september sier at de frykter konkurs, enn at 30 prosent sa det samme i mars. For vi må huske at da hadde Norge vært stengt i to uker, og bedriftene rapporterte på det dagsaktuelle bildet. Men når du har stått i dette i et halvt år, da begynner det å røyne på, understreker Dørum.
Trodde på lettelser
- Malt med bred penn har bedringen stanset opp. Med litt finere penn er bildet at bedring har snudd til forverring. Det gjelder spesielt for reiseliv, service og handel, oppsummerer Dørum.
Frykter varig krise
Totalt har nesten 3 500 bedrifter blitt intervjuet om hvordan pandemien påvirker virksomheten et halvt år etter nedstengningen.
- Andelen bedrifter som opplever sviktende etterspørsel stiger fra 46 prosent til 50 prosent i løpet av de siste fire ukene.
- Halvparten av bedriftene forteller om sviktende omsetning siste fire uker, en økning på 5 prosentpoeng sammenliknet med august-undersøkelsen.
Tegner skrekkscenario: - Enorme tap
- Jeg er dessverre ikke overrasket. Da forrige undersøkelse ble tatt opp i slutten av august, hadde reiselivet en god sommer i ryggen. Man trodde kanskje det ville komme noen flere lettelser i coronarestriksjonene, men det skjedde jo ikke. Nå skuer de inn i en høst med avbestillinger, fravær av utlendinger og færre forretningsreisende, påpeker Dørum overfor Børsen.
Ny og tregere fase
Følgende tidslinje kan leses ut av NHOs medlemsundersøkelser:
- Først ble landet stengt ned, med den største økonomiske nedturen i nyere tid. Så fikk vi gjenåpning med påfølgende merkbar bedring. Det vi ser nå, og vil se framover, er at bedringen vil gå mye tregere. Det er derfor jeg sier at tiden er vår fiende, sier Dørum.
- Reell fare for konkurs
Uendret fra august er at én av ti bedrifter opplever omsetningssvikt på mer enn 50 prosent, én av ti har problemer med å betale regninger og én av ti frykter konkurs.
- Vi har ikke kryss-sjekket disse tallene, men det er nærliggende å tro at det vil være mange av de samme bedriftene som rapporterer sammenfallende på disse spørsmålene, sier Dørum.
Kompetanse-tap
Tidligere denne uka kom OECD med nye vekstanslag for global økonomi. Der ble bunnen hevet fra skrekkelige 6 prosent fall i bruttonasjonalprodukt til minus 4,5 prosent.
- Det er fortsatt uten sammenlikning det dypeste fallet siden krigen. Og det understrekes at det er en lang vei tilbake til normalsituasjon, sier Dørum.
- Må gjøre vondt
- Hvordan ser det da ut for norske bedrifter som ikke driver med reiseliv, service, handel og opplevelser?
- Vi ser en vedvarende svak eksportutvikling. Hver femte norske industribedrift planlegger oppsigelser og halvparten av industribedriftene forteller om lavere ordrereserver enn for ett år siden, noe som jo peker framover. I tillegg har vi fallet i oljeinvesteringene og sviktende vekst på hjemmebane. Bygg- og anleggsbransjen har tradisjonelt tre bein å stå på, nemlig privat boligbygging, offentlige kontorbygg og private kontorbygg. Nå er det sistnevnte beinet falt bort.
- Det høres ille ut. Hvilke ringvirkninger kan vi i så fall risikere?
- Da Norge stengte i mars, tenkte jeg at det var mindre kritisk for frisørene enn mange andre. For på den andre sida av krisa ville vi stå der med rufsete manke og et ønske om klippe håret igjen. Men for industrien er det mer sammensatt. De sitter på spisskompetanse, teknologiske miljøer og et marked som er bygget opp over mange år. Da er det ikke like enkelt å sette nøkkelen i døra igjen dersom du har vært ute av spill i flere måneder. I tillegg er jo mange av disse nøkkelbedrifter i sine lokalsamfunn, sier Dørum.
På den andre siden er de store industribedriftene bedre skodd til å tåle konjunktursvingninger, fremholder sjeføkonomen:
- De er vant til å omstille seg, og de har bedre muligheter enn de små til å bygge bruer over konjunkturer. Så den største konkursfaren nå er nok i hovedsak i mindre bedrifter.
