Rekordhøy inflasjon:

Nødrop for verdensøkonomien: - Vil vare

Inflasjonen er på nivåer man ikke har sett på 30 år. - Midlertidig, sier den amerikanske sentralbanksjefen, som får så hatten passer.

TRØBBEL: Fraktratene for globale produkter har skutt i været. Det fører til at inflasjonen går opp. Foto: Spencer Platt / Getty Images / AFP / NTB
TRØBBEL: Fraktratene for globale produkter har skutt i været. Det fører til at inflasjonen går opp. Foto: Spencer Platt / Getty Images / AFP / NTB Vis mer
Publisert

- Vi er i en overgangsfase der sentralbankene feilkarakteriserer inflasjon. Narrativet som gjentas igjen og igjen er: «Det er forbigående, det er forbigående, det er forbigående». Det er ikke forbigående.

Sjeføkonom for den tyske bank- og forsikringsgiganten Allianz, Mohamed El-Arian, fyrer løs mot sentralbanksjefer, og særlig den amerikanske sentralbanksjefen, ifølge CNBC.

Perfekt storm

Den siste tida har en perfekt storm av uheldige hendelser, kombinert med en coronakrise som fortsatt skaper store bølger for verdensøkonomien, skutt fraktrater og råvarepriser i været.

I Tyskland har inflasjonen steget til det høyeste nivået på 28 år, i eurosonen har det ikke vært høyere siden 2008 - under finanskrisen. I USA er det enda verre, med nivåer man ikke har registrert på 30 år.

På tross av dette har den amerikanske sentralbanksjefen gjentatt flere ganger at den høye inflasjonen er «forbigående», noe som har blitt stadig mer omdiskutert og omstridt.

El-Arian mener sentralbanken mister kredibilitet, og at de må sørge for å igjen bli en troverdig stemme når det gjelder inflasjon.

For, påpeker El-Arian, det er de med lavest inntekt som blir rammet hardest av økende priser, og sentralbankens inflasjonssyn svekker deres budskap og stikker kjepper i hjulene for president Joe Bidens økonomiske agenda.

- Vi har rikelig med bevis for at det er atferdsendringer på gang. Bedrifter tar høyere priser og det er mer i vente. Problemene i forsyningskjeden varer mye lenger enn noen forventet. Forbrukerne framskynder kjøp for å unngå problemer - det legger selvfølgelig press på inflasjonen. Og så endrer lønnsatferden seg, sier El-Arian, og konkluderer:

- Hvis du ser på de underliggende atferdselsendringene kommer du til konklusjonen at dette vil vare en stund. Og det er før vi snakker om nye Covid-forstyrrelser.

- «Ultraløs» pengepolitikk

El-Arian er på ingen måte den eneste som slår alarm. Administrerende direktør i Deutsche Bank, Christian Sewing, ber innstendig sentralbankene om å stramme til pengepolitikken.

Ifølge ham har sentralbankene hatt en «ultraløs» pengepolitikk, noe som har betydelige risikoer og bivirkninger.

- Inflasjonen er på vei opp rundt om i verden raskere enn noen økonom ville forventet for et år siden, sier Sewing, ifølge Financial Times.

I fjor økte gjelda til myndigheter, bedrifter og husholdninger med 27 000 milliarder dollar, til 226 000 milliarder dollar. I norske kroner blir det 1 795 billioner kroner. Eller for å skrive det ut som tall:

1 795 000 000 000 000.

Sewing mener sentralbankene må ta grep, og det fort, for dersom de ikke gjør det, vil det bli enda vanskeligere å løse problemene.

- Den påståtte vidunderkuren de siste åra - lave renter med tilsynelatende stabile priser - har mistet virkningen, og nå sliter vi med bivirkningene. Pengepolitikken må motvirke det - heller før enn seinere, advarer han.

«Rar» prognose

Også her hjemme i Norge finnes det stemmer som tar til motmæle mot sentralbankens syn på inflasjon.

Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen sier at de justerer opp forventet renteprognose til to prosent, opp fra 1,75 prosent, noe som er 0,5 prosentpoeng over markedet.

Dette blir begrunnet med høyere priser på importerte varer, som igjen er drevet av høyere frakt- og råvarepriser «som ennå ikke har slutt fullt ut til konsumentene».

«Når det gjelder importert inflasjon mener vi deres prognose er for lav», skriver de i sin finansielle prognose, publisert mandag.

- Utviklingen på kronekursen er viktig for prisveksten på importvarer. Normalt følger de hverandre ganske tett når vi ser på årlige endringer, forklarer Olsen til Børsen.

I Nordeas økonomiske prognose peker de på at den norske krona har styrket seg, men at Norges Bank ikke tror at krona vil fortsette den utviklingen.

I grafen under kan man se hvordan importprisen og kronekursen vanligvis følger hverandre, der kronekursen som regel følger importprisen med en liten forsinkelse.

Det er altså denne korrelasjonen Norges Bank har gått bort fra. De tror krona vil holde seg på noenlunde samme nivå, mens importprisene vil falle hvert år fram til 2024.

Nødrop for verdensøkonomien: - Vil vare

Undervurderer prisveksten

«Dette er helt i strid med historien og bør i seg selv føre til at importprisene revideres minst 1 prosentpoeng opp», lyder dommen fra Nordea.

- Vi synes det er litt snodig at de legger seg på den kronekursen. Det er en klar risiko for at de undervurderer prisveksten i 2022. Det er et rart anslag de har, sier Olsen.

For den varslede prisveksten har altså ikke nådd norske konsumenter ennå.

- Vi vil nok få se den første biten over nyttår. Det er mange som avtaler fraktrater for et halvt og et år av gangen, så økningen vil nok komme til syne. Hvor stort utslaget blir, vet vi ikke helt. Vi synes hele modellen til Norges Bank, når vi kommer mot slutten av 2022 og begynnelsen av 2023, ligger for lavt. Det er en klar risiko for at fraktrater og råvarepriser stiger, og at konsumentene må betale litt mer, litt raskere, sier Olsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer