Derya Incedursun

Nordea-profilen var fattig: - Skamfullt

Køen utenfor Fattighuset har blitt lang i år. Forbrukerøkonomen i Nordea fortviler over at stadig flere barn opplever fattigdom - som hun selv gjorde.

ÅPEN OM FATTIGDOM: Det tok Derya Incedursun mange år å åpne om oppveksten som fattig. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
ÅPEN OM FATTIGDOM: Det tok Derya Incedursun mange år å åpne om oppveksten som fattig. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer
Publisert

I lokalene til Nordea på Majorstua er det pyntet med et stort juletre i blått og hvitt. Nede i lobbyen durer julemusikken jevnt over to frittstående høyttalere. Selv skulle forbrukerøkonom Derya Incedursun (36) gjerne pyntet Nordeas juletre selv - hun elsker jul.

- Mitt var oppe i midten av november, stråler hun.

- Det er jo ikke lov?

- Nei, jeg vet, bryter hun ut i latter.

Sånn har det ikke alltid vært. Som barn var høytida preget av skam.

- Vi måtte prioritere mellom gaver og mat. Mamma sa at hun skulle sørge for at barna aldri la seg sultne, og det gjorde vi heller ikke. Hun prioriterte at vi skulle ha nok mat, så da ble det ikke gaver, forteller hun.

- Jeg kunne være «syk» første skoledag etter juleferien. Jeg kunne ikke fortelle hva jeg hadde fått til jul, jeg hadde jo ikke fått noe.

Drømte om barbiedukker

For 28 år siden mistet hun faren - brått og uforventet. Moren på 38 år sto igjen med fire barn, sju år etter ankomsten fra Tyrkia til Norge. Det var ingen familie å lene seg på, og selv etter å ha jobbet hardt for å lære seg språket og skaffe seg en jobb, strakk ikke pengene til.

- Mamma sa aldri direkte til oss at vi ikke hadde penger og at vi var fattige. Men det så jeg jo, det var ikke vanskelig. Vi henta mat av og til fra det som i dag er Matsentralen. Jeg hadde ikke leker, det være seg sykkel eller barbiedokker, forteller Incedursun alvorlig.

FATTIGKØ: Hundrevis av mennesker venter på hjelp til å komme seg gjennom jula. På Fattighuset i Oslo er det hektisk julestrid. -Vi har fått inn ekstra mat fra kansellerte julebord, sier Styreleder Jansen Solvang. -Jeg håper å få litt julemat og kanskje en gave til dattera mi, sier Nurgima Asanovska. Video: Sondre Andreas Wedøe Nodland / Lars Eivind Bones Vis mer

Så lyser hun opp og viser fram bakgrunnsbildet på mobilen - ei åtte år gammel jente med lysende blå øyne, niesa.

- Hver gang hun hadde bursdag eller det var jul, kjøpte jeg masse barbiedokker. Etter hvert måtte søsteren min sette ned foten, hun hadde så mange. Jeg tenker at det var noe som satt igjen fra barndommen, for jeg hadde jo veldig lyst på barbiedokker, ler hun.

Indcedursun-familien kom seg ut av fattigdom. De fire barna gjorde det bra på skolen og i høyere utdanning, og skaffet seg etter hvert jobber med god lønn. Det ble veien ut av fattigdom, og i dag er familien godt stilt.

- Men mamma har dårlig samvittighet ennå. «Jeg kunne jo ikke gi dere de samme godene». Det gjør fortsatt vondt, og hun føler hun har tatt en del av barndommen vår. Det er vondt for meg, for hun har vært en kjempegod mor for alle.

Fattigåret 2022

At søskenbarna slipper å vokse opp i fattigdom gjør godt, men samtidig stiger barnefattigdommen i Norge.

I fjor og 2020 var det 115 000 barn som levde i fattigdom. I 2019 var det 111 000. Fasiten for 2022 kommer neppe til å gi et penere bilde, køen utenfor Fattighuset har aldri vært så lang.

Forbrukerøkonomen bestemte seg for å gi barnefattigdom et ansikt, og skrev i fjor en kronikk i VG - om egen situasjon og med en bønn om at noe måtte endres for dem som opplever fattigdom nå. Da var det mange i omgangskretsen som sperret opp øynene.

- Det var første gang jeg åpnet meg for alle. Jeg fikk flere henvendelser fra folk i nettverket mitt, venner, som skrev «beklager, det visste vi ikke». Man får så mye forståelse når man først har åpnet seg. Det var kjempegodt, sier hun.

ENGASJERT: Derya Incedursun ville gi barnefattigdom et ansikt, og har tatt debatten. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
ENGASJERT: Derya Incedursun ville gi barnefattigdom et ansikt, og har tatt debatten. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Før kronikken sto på trykk forhørte hun seg med familien om de var komfortable med at historien deres kom ut.

- De støttet meg og syntes det var fint. I voksen alder mimrer vi tilbake og ser på det som en fin tid. På den tida var vi mye ute og lekte med venner, også var det kjempemasse kjærlighet fra mamma hjemme. Når man legger vekk fattigdommen var det en fin barndom, sier Incedursun.

- Jeg kjenner det fysisk

Men det er ikke bare å legge den bort. Når 36-åringen får barnefattigdom på nært hold, knyter det seg i magen. Selv om hun elsker høytida, får hun samtidig en ekstra påminnelse om alle barna som gruer seg til å gå på skolen når ferien er over.

- At barn har det sånn i dag er vondt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg kjenner det fysisk på kroppen. Når barn vokser opp i fattigdom får ikke barn være barn. De blir tvunget til å ta på seg voksnes bekymringer. Og det å høre andre barn fortelle at de har vært på hyttetur med mamma og pappa, fått en sykkel til bursdag eller spist ute. Du vet ikke hvordan det er å ha det sånn, det er en uoppnåelig drøm, sier hun.

Å bekjempe fattigdom bør være en hjertesak for alle politikere, mener hun. Det var også noe av grunnen til at hun skrev kronikken - før stortingsvalget.

Hun var ikke spesielt imponert over statsbudsjettet som først så dagens lys i høst, men mener det har kommet noen forbedringer.

- Den sittende regjeringa har lenge sagt at nå skal vi ha en skattepolitikk som jevner ut forskjellene i samfunnet. I det opprinnelige budsjettet kunne jeg ikke se at skattepolitikken bidro til at dem med minst ble bedre stilt. I det oppdaterte får de mer, men det løser ikke problematikken, sier forbrukerøkonomen.

I MATKØ: Det er blant de første gangene 51 år gamle Luis Lopez står i kø for å få utdelt mat fra Fattighuset i Oslo. Video: Nina Hansen. Reporter: Marie Røssland / Sondre Andreas Wedøe Nodland Vis mer

Hun understreker at det ikke er noe «quick fix», men at regjeringen må jobbe bredere for å bedre situasjonen.

- Man kan ikke bare øke satser. Man må jobbe for å få flere ut i arbeid, og se på hvordan vi jobber med integreringen. Det er en miks av situasjoner og årsaker, og det er flere områder som må komme inn for å løse fattigdomskrisa, mener hun.

Nordea-profilen har et håp om at «folk flest» skal legge fra seg fordommer mot fattige, og ønsker å få fram at fattigdom kan ramme hvem som helst.

- Å føle at man er utenfor og mindre verdt. Det er rart å tenke at en åtteåring kjenner på det. Den følelsen og skammen fulgte meg i mange år.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer