I lokalene til Nordea på Majorstua er det pyntet med et stort juletre i blått og hvitt. Nede i lobbyen durer julemusikken jevnt over to frittstående høyttalere. Selv skulle forbrukerøkonom Derya Incedursun (36) gjerne pyntet Nordeas juletre selv - hun elsker jul.

- Mitt var oppe i midten av november, stråler hun.

- Det er jo ikke lov?

- Nei, jeg vet, bryter hun ut i latter.

Sånn har det ikke alltid vært. Som barn var høytida preget av skam.

- Vi måtte prioritere mellom gaver og mat. Mamma sa at hun skulle sørge for at barna aldri la seg sultne, og det gjorde vi heller ikke. Hun prioriterte at vi skulle ha nok mat, så da ble det ikke gaver, forteller hun.

- Jeg kunne være «syk» første skoledag etter juleferien. Jeg kunne ikke fortelle hva jeg hadde fått til jul, jeg hadde jo ikke fått noe.

Drømte om barbiedukker

For 28 år siden mistet hun faren - brått og uforventet. Moren på 38 år sto igjen med fire barn, sju år etter ankomsten fra Tyrkia til Norge. Det var ingen familie å lene seg på, og selv etter å ha jobbet hardt for å lære seg språket og skaffe seg en jobb, strakk ikke pengene til.