Russlands brutale invasjon av Ukraina har ført til kraftige økonomiske sanksjoner fra Vesten. I Norge ble EU-sanksjonene innført 18. mars, og siden den gang har norske myndigheter tatt grep mot flere som står på svartelista.
31. mars fikk Børsen opplyst fra statssekretær Eivind Vad Petersson at Utenriksdepartementet (UD) hadde mottatt ni frysmeldinger.
Svarer etter Børsen-avsløring om russisk pengeflom
Det betyr at bankene sier ifra til myndighetene om at de har fryst innestående midler tilhørende listeførte personer og enheter. Det kan være enten kontoer eller transaksjoner, og UD har tidligere bekreftet at frysmeldingene har gjeldt begge.
20 frysmeldinger
Siden da har tallet doblet seg, lyder oppdateringen fra Vad Petersson.
- En indikasjon på at sanksjonene virker er at vi nå har fått inn cirka 20 frysmeldinger for i overkant av 40 fryste kontoer og transaksjoner som til sammen har en verdi på rundt regnet 80 millioner kroner, opplyser han til Børsen.
Frysmeldingene kan omfatte flere enheter i en selskapsstruktur. Det er imidlertid taushetsplikt fra bankene om hvem og hvilke selskap som er knyttet til frysmeldingene.
Pressesjef i Danske Bank, Øystein Andre Schmidt, forteller at frysmeldinger knyttet opp mot sanksjoner alltid kommer fra myndighetshold før banken implementerer dem.
- Videre har vi i bankene dessverre ikke anledning til å kommentere på hvordan det generelle sanksjonsarbeidet i praksis og i detalj blir gjennomført, ei heller hvilke parter som kan være involvert eller hvilke verdier som potensielt er berørt, sier han.
Halvparten av Russlands rikeste unnslipper
Pengestrøm under krigen
I samme dur svarer kommunikasjonssjef Christian Steffensen i Nordea.
- Vi kan ikke kommentere på enkeltkunder. Som en reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har EU, USA, Storbritannia og mange andre land innført sanksjoner. Nordea overholder de gjeldende sanksjonsregimer som er implementert, svarer han.
Børsen kunne i slutten av mars avsløre at hundrevis av millioner flommet mellom Russland og Norge etter at krigen startet. Pengestrømmen inn til Norge hadde en betydelig økning fra samme periode i 2020 og 2021.
Flere var da kritiske til at Norge hadde brukt nesten en måned på å innføre EUs sanksjoner i norsk rett, og mente Norge kunne bli brukt som smutthull for sanksjonerte russere.
