Norge skjelles ut: - Ikke ønskelig

Equinors jubeltall har et mørkt bakteppe. Slik svarer toppsjefen på «krigsprofitt»-kritikken.

REKORDRESULTAT: Konsernsjef Anders Opedal i Equinor ASA legger frem resultatet for tredje kvartal 2022. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
REKORDRESULTAT: Konsernsjef Anders Opedal i Equinor ASA legger frem resultatet for tredje kvartal 2022. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mens Europa i svært hurtig tempo har gått bort fra russisk gass, har den norske eksporten økt til rekordhøye nivåer i 2022. I samme periode har gassprisen skutt til himmels, noe som har sørget for at AS Norge soper inn enorme summer.

På kort tid har Norge gått forbi Russland som Europas viktigste gassleverandør, i ei tid da det er reell frykt for at våre europeiske naboer ikke skal klare å erstatte bortfallet av russisk gass.

Rekordresultat - «dessverre»

Og her spiller Equinor en kritisk rolle. I dag la energigiganten fram et justert driftsresultat på 24,3 milliarder dollar. Det er ny rekord for selskapet.

Jubeltallene kommer med et mørkt bakteppe. Kvartalstallene, som ble lagt fram fredag morgen, viser at den svært sterke inntjeningen hovedsakelig skyldes økte gasspriser.

- I dag presenterer vi svært sterke resultater. Dessverre med en fortsatt dyster bakgrunn i Russlands krig mot Ukraina, sier Equinor-sjef Anders Opedal under kvartalspresentasjonen.

Allerede i mai kom de første anklagene mot Norge, da Polens statsminister Mateusz Morawiecki gikk i strupen på nordmennene som han mente profitterte på krigen.

- Bruker ikke ordet «krigsprofitør»

Siden har flere kastet seg på. Den siste måneden har Norge blant annet blitt hengt ut som krigsprofitører i det anerkjente britiske magasinet The Economist og den amerikanske storavisa Washington Post.

- Er vi krigsprofitører?

- Altså, det er helt klart at de høye gassprisene skyldes at Russland holder igjen gass til Europa. Det er heller ikke mulig for dem å levere så mye gass heller, etter den siste sabotasjen (av Nord Stream 1 og 2, red.anm.), sier Opedal til Børsen.

- Det kan ikke vi gjøre noe med. Det vi kan gjøre noe med, er å prøve sikre så mye gass som mulig til Europa. Når jeg reiser i Storbritannia, i Europa, og møter politikere og forretningsfolk der, så setter de sin lit til at Norge kan levere mer gass. De jeg møter har en helt annen holdning til det. De bruker ikke ordet «krigsprofitør».

- De registrerer at vi tjener mye, men samtidig er de veldig takknemlige. Vi ser at den ekstra gassen vi har sendt til Tyskland utgjør 40 prosent av fyllingsgraden til gasslagrene der. Så dette er en situasjon som ikke er ønskelig for noen, men vi gjør det beste ut av det.

Konsernsjefen sier Norge prøver å dempe effekten av at «Russland bruker gass som krigføring».

- Samtidig øker vi gassproduksjonen.

Det anerkjente politikk- og økonomi-magasinet The Economist skrev tidligere i høst at «Norges profitt på krigen i Europa er pinlig». Siden Ukraina-invasjonen har inntektene fra energieksporten blitt «uanstendig» lukrative, hevder de.

Til dette sier Opedal:

- Jeg skjønner at folk setter spørsmålstegn ved det, men vi kan ikke gjøre noe med situasjonen. Vi tenker på to ting: Å levere så mye gass som mulig, og så har vi sagt at vi kan tilby langsiktige fastprisavtaler, som tar ned noen av de høye prisene nå. Eller en fastprisavtale som svinger innforbi en korridor, sier Opedal.

- Vi opplever at kommersielle aktører i Europa ønsker gassavtaler som svinger i forhold til markedet.

Svarer om trusselbildet

Europa går inn i en svært tøff vinter på grunn av mangelen på russisk gass. Siden Russland strupte tilførselen er den norske gasseksporten til kontinentet blitt kritisk viktig.

Etter de antatte sabotasjeangrepene mot Nord Stream i Østersjøen, har et omtrent samlet ekspertkorps ropt varsko om sikkerheten rundt norsk energiinfrastruktur. Droneaktivitet ved norske anlegg har ført til økt beredskap på norsk sokkel.

På spørsmål om hvor urovekkende droneaktiviteten er, og om han frykter for sikkerheten, svarer Opedal:

- Jeg tror dette er gjort for å skape frykt, derfor jobber vi tett med norske myndigheter. Både med PST og etterretning for å forstå trusselbildet. Jeg er veldig glad for at PST gjør en god etterforskning på droner, slik at vi kommer til bunns i det. Det skal være trygt å kunne jobbe på våre installasjoner på land og offshore. Det opplever jeg det er. Norske myndigheter tar dette svært alvorlig.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer