Dypvannsmineraler

Norge-slakt i EU-parlamentet

Europa må stoppe Norges ønske om gruvedrift på havbunnen, sier et stort antall medlemmer av Europaparlamentet onsdag.

ROSA BLEKKSPRUT: En dumbo-blekksprut svømmer over en svampegrunn, i et område som kalles Mohnskatten. Bildet er tatt på 2700 meters dyp. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB
ROSA BLEKKSPRUT: En dumbo-blekksprut svømmer over en svampegrunn, i et område som kalles Mohnskatten. Bildet er tatt på 2700 meters dyp. Foto: Senter for dyphavsforskning, UiB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Norge er det første land i verden som baner vei for gruvedrift på havbunnen. Vi er veldig klare: Vi ønsker et forbud helt til vi vet at dette ikke vil ha noen ødeleggende effekt.

Slik startet Janusz Wojciechowski, EU-kommisjonær for jordbruk i Europaparlamentet, da han onsdag åpnet for debatt om Norges avgjørelse om å åpne et område for mineralvirksomhet på norsk sokkel, avgjort i Stortinget i forrige uke.

Ap- og Sp-regjeringen fikk gjennom sitt ønske i Stortinget, med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.

SJELDEN: Lørdag fanget Irvin Kilde (32) den uhyre sjeldne dypvannsfisken svartskate i Trondheimsfjorden. Småbarnsfaren fra Tønsberg ble dermed den åttende personen som har fått svartskate på stang. Video/bilder: Bjørn Florø-Larsen, NKML / www.hooked.no Vis mer

- Veldig bekymret

Norges vedtak fikk massiv kritikk i EU-parlamentet:

- Vi har gitt mer enn 80 millioner euro til forskning. Den viser at vi vet altfor lite om konsekvensene slik gruvedrift. Vi trenger mer kunnskap og er veldig bekymret over Norges avgjørelse og konsekvensene det vil kunne få for miljøet og fiskebestanden, sier Wojciechowski videre.

KRITISK Janusz Wojciechowski, EU-kommisjonær for jordbruk i Europaparlamentet, er kritisk til norsk ja til gruvedrift på havbunnen. Foto: Christian Hartmann / Pool Photo via AP
KRITISK Janusz Wojciechowski, EU-kommisjonær for jordbruk i Europaparlamentet, er kritisk til norsk ja til gruvedrift på havbunnen. Foto: Christian Hartmann / Pool Photo via AP Vis mer

Tyske Hildegard Bentele representerer Kristendemokratene i Tyskland, og er også kritisk:

- Nordmennene vil ikke vente lenger og stoler på at teknologien er miljøvennlig nok, men det er ikke vi enige i. Et moratorium (midlertidig forbud, journ.anm.) må til.

Spanske César Luena viser til at EU ønsker et moratorium, og stiller seg uforstående til at Norge kan åpne for mineralutvinning på havbunnen når over 800 forskere advarer om nettopp dette.

- Hvordan er det mulig? Vi må reagere - og vi må handle raskt og få i stand et internasjonalt moratorium, tordner spanjolen.

- Norge må stoppes

Frankrike overrasket en hel verden da president Emmanuel Macron gikk ut og sa at landet vil jobbe for et forbud mot utvinning i november i fjor.

Den franske utsendingen, som representerer Frankrikes De grønne, Catherine Chabaud, var også klar bak talerstolen onsdag:

- La oss ikke gjøre feil i havet, som vi allerede har gjort på land. Hele det vitenskapelige samfunnet er enige: Vi vil ha et moratorium - eller forbud - som Frankrike. Det er viktig at EU handler. Vi er overrasket over Norges avgjørelse, men den må stoppes, sa Chabaud.

Hun får støtte fra Caroline Roose:

- Norge ønsker å være leder i miljøkampen, men vil nå kunne bli den som ødelegger. Gruvedrift på havbunnen er en tidsinnstilt bombe for klimaet. En feil. Ikke bare nå, men for framtidige generasjoner. Norge har åpnet døra for gruvedrift på et område like stort som Storbritannia, advarer Roose, før hun advarer om at hvis Norge setter i gang gruvedrift, vil det føre til at nasjoner som Kina, Russland og India også vil gjøre det samme.

Den tyske representanten Malte Gallee er ikke imponert over at Norge er i selskap med land som Kina, Russland og India når det gjelder å ønske og sette i gang gruvedrift på havbunnen.

- Jeg ville trodd at Norge var et mer kritisk samfunn, og at slik industri ville bli fjernet fra agendaen. Dette går helt imot hva vi tror på - og må være noe vi jobber for å få stoppet, sier Gallee.

Litt Norge-støtte

To representanter støttet Norge under seansen: Svenske Johan Nissinen fra Sverigedemokraterna og den estiske politikeren Jaak Madison, som representerer Det estiske konservative folkepartiet.

- Grønne og liberale delegater protesterer, men de har ikke noen problemer med at vi henter opp slike metaller i Kongo og Afrika. Men vi trenger disse metallene og må ha mer om vi skal klare det grønne skiftet, sier Madison.

Norge: - Forstår skepsis

Statssekretær i Energidepartementet, Astrid Bergmål (Ap), sier til Dagbladet at hun «forstår skepsisen dersom det skapt et inntrykk av at vi skal åpne for utvinning nå».

- Det stemmer imidlertid ikke. Vedtaket i stortinget legger opp til at Norge vil ha en skrittvis, kunnskapsbasert tilnærming der hensynet til miljø vil bli ivaretatt i alle faser av virksomheten, sier hun.

Statssekretæren melder at «det å åpne et område betyr i første omgang at industrielle aktører kan søke tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et gitt område, ikke til å utvinne».

- Slik aktivitet vil kun ha små miljøvirkninger, men vil bidra til viktig kunnskaps- og kompetansebygging. Norge vil til enhver tid sikre at all havbunnsmineralvirksomhet, både undersøkelser, leting og eventuell utvinning i fremtiden, gjennomføres innenfor relevante internasjonale forpliktelser som Norge har sluttet seg til, inkludert havrettskonvensjonen og konvensjonen for biologisk mangfold, skriver departementet.

Statssekretæren viser til at verden trenger mineraler i overgangen til lavutslippssamfunnet.

- I dag utvinnes mineraler i land som verden ikke ønsker å være avhengige av, ofte med dårligere miljøstandarder og arbeiderrettigheter enn vi har i Norge. Dagens situasjon kan også bidra til en sårbar forsyningssituasjon for Vesten. Norge vil derfor nå undersøke om vi kan bidra mer for å dekke verdens store mineralbehov på en forsvarlig måte.