Delelinjeavtalen

Norge tause:
- Fornuftig

Verken statsminister Jonas Gahr Støre eller utenriksminister Anniken Huitfeldt har ønsket å kommentere den russiske trusselen om å skrote delelinjeavtalen. Det mener eksperter er en fornuftig strategi.

DEN GANG DA: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre etter å ha undertegnet og utvekslet ratifikasjonsavtalen som gjør delelinje-avtalen i Barenthavet bindende i 2011. Foto: Cornelius Poppe / NTB
DEN GANG DA: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre etter å ha undertegnet og utvekslet ratifikasjonsavtalen som gjør delelinje-avtalen i Barenthavet bindende i 2011. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Leder for komiteen Leonid Eduardovitsj Slutskij er her sammen med oss. La oss be ham om å se nærmere på denne saken og deretter informere medlemmene, sa presidenten for den russiske Dumaen, Vjatsjeslav Volodin, i forrige uke.

Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået RIA refererte Volodin her til sitt ønske om at nasjonalforsamlingen i Russland skal vurdere å skrote delelinjeavtalen med Norge.

Denne avtalen ble fra norsk side sluttført av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i 2010, og opprettet en grenselinje mellom de to landene i Barentshavet.

- Den avklarer hvem som har hvilke rettigheter på de forskjellige sidene av grensen. Da den ble bestemt, var det først og fremst spørsmål rundt utvinningen av olje som var på agendaen. Det er fortsatt et viktig spørsmål for begge land, sier Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt til Børsen.

I tillegg var det viktig å avgjøre hvem som hadde ansvar av fiskerimyndighetene.

- Fiskere fra begge land kan fiske på begge sider av grensen, men den norske kystvakta har ansvar på norsk side - og russiske myndigheter på russisk side, opplyser Moe.

Verken statsminister Støre eller utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har ønsket å kommentere saken. Det har heller ikke tidligere utenriksminister og nåværende leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H), ønsket.

Det mener flere eksperter på norsk-russisk samarbeid at er en fornuftig strategi.

- Viktig for Russland

- Denne avtalen er viktig for Russland også. Derfor tror jeg ikke Putin har noe interesse av å avslutte avtalen, sier professor emeritus Jens Petter Nielsen ved Universitetet i Tromsø til Børsen og legger til:

- Til det eventuelt kommer en offisiell henvendelse fra Russland om saken, er det kanskje like greit for norske myndigheter å sitte stille i båten og håpe på det beste.

Han får støtte av Russland-ekspert Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt

- Jeg tror dette forslaget om å bryte avtalen var et skudd fra hoften. Mer enn noe annet var det nok ment som en markering mot Norge, spesielt da det var pause i forsyningene til de russiske beboerne på Svalbard - som de oppga som hovedgrunn for at spørsmålet ble stilt i utgangspunktet, sier han.

I likhet med pressetalsperson Ane Haavardsdatter Lunde i Utenriksdepartementet, understreker Nielsen at denne avtalen ikke har noen oppsigelsesklausul.

- Dersom Russland bestemmer seg for å bryte avtalen, vil det være nokså oppsiktsvekkende, forklarer han.

- Det tror jeg ikke Russland vil gjøre, fordi Russland har store fordeler av en klar avgrensning av sine havområder. Ved å inngå denne avtalen med Norge i 2010-2011, viste Russland sin interesse i å følge havretten, som jo favoriserer Russland som arktisk randstat, legger Nielsen til.

- Også viktig for Russland

Moe sier jeg igjen enig med Nielsen.

- Nå har vi helt klare linjer, og det er viktig for Norge som en liten stat å ha klare grenser, spesielt mot et mye større land, forklarer Moe og fortsetter:

- Men jeg må presisere at denne avtalen også er viktig for Russland, med tanke på oljespørsmålet. Dette er nok ikke relevant akkurat nå på grunn av krigen, men om Russland skulle ønske å lete etter olje i framtida vil dette være helt umulig, etter min mening, uten juridiske avklarte forhold.

Nielsen påpeker at denne avtalen slett ikke var framforhandlet i en håndvending, men tok hele 40 år.

- Russland ville gjerne at det skulle bli basert på sektorprinsippet, og Norge ville legge midtlinjeprinsippet til grunn. Til slutt klarte man å bli enige om store deler av området. Den siste, gjenstående delen, cirka 20 prosent, ble man til slutt enige om å dele likt mellom seg, sier Nielsen.

- Ikke offisielt standpunkt

Børsen har vært i kontakt med Den russiske ambassaden angående saken, som henviser til Statsdumaen.

SVARER IKKE: Utenriksminister Sergej Lavrov ignorerte spørsmålet til en journalist da han ankom G20-møtet på Bali torsdag. Video: AP, TWITTER. Vis mer

Børsen har stilt både Statsministerens kontor (SMK) og Utenriksdepartementet (UD) spørsmål om hvor alvorlig de ser på trusselen om å skrote deleavtalen. SMK henviser til UD.

Statssekretær Eivind Vad Petersson i UD svarer at det ikke er naturlig for norske myndigheter å gå i diskusjon med Russland basert på utspill fra enkeltpolitikere.

- Utspillet om delelinjeavtalen representerer ikke offisielle russiske standpunkt, det er bekreftet gjennom Putins pressetalsperson Dmitrij Peskov, sier han og understreker igjen:

- Delelinjeavtalen med Russland inneholder ingen klausul for oppsigelse, avtalen gjelder på ubestemt tid. Vi legger til grunn av Russland vil fortsette å forholde seg til avtalen. Det er både i Russlands og Norges interesse, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer