Krever oljestopp:

Norge utfordres: - Vi må stoppe

Internasjonal allianse vil ha en global sluttdato for olje- og gassproduksjon.

KUTT: Danmark og Costa Rica utfordrer oljeproduserende land til å sette en sluttdato. De nevner ikke Norge spesifikt, men det er liten tvil om at Norge er en av målskivene for kritikken. Foto: Shutterstock / NTB
KUTT: Danmark og Costa Rica utfordrer oljeproduserende land til å sette en sluttdato. De nevner ikke Norge spesifikt, men det er liten tvil om at Norge er en av målskivene for kritikken. Foto: Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vitenskapen er krystallklar. Vi kan ikke forhandle med naturen.

Beskjeden fra den danske klimaministeren, Dan Jørgensen, er krystallklar. Sammen med Costa Rica forsøker nå Danmark å få dratt i gang en internasjonal allianse, «Beyond Oil and Gas Alliance», hvis mål er å sette en sluttdato for olje- og gassproduksjon, som gjør at land oppfyller sine forpliktelser til Parisavtalen.

I den bindende avtalen heter det at man skal forsøke å holde den globale oppvarmingen under to grader fra førindustrielt nivå, og helst under 1,5 grader.

- Må stoppe

«Beyond Oil and Gas Alliance» skal formelt sett lanseres under de FNs klimakonferanse i Glasgow i november. Konferansen har fått navnet COP26.

Innen konferansestart håper de to landene å ha fått med seg mange andre land i kampen for å få en slutt på olje- og gassproduksjon.

- Det finnes ikke noe scenario der vi kan brenne all olje og gass vi finner der vi holder oss under 2 grader - og definitivt ikke 1,5. Det er ikke mulig, så vi må stoppe, sa Jørgensen under et webinar arrangert av Det internasjonale byrået for fornybar energi, ifølge CNBC.

Danmark, som er EUs største oljeprodusent, vedtok i desember i fjor et forbud mot oljeleting, samt en avvikling av industrien innen 30 år.

Danmark er verdens 40. største oljeprodusent, og har en daglig produksjon på 150 000 fat. For å sette det i perspektiv: Norge er verdens 13. største produsent, og produserer to millioner fat olje hver dag, ifølge Worldometers.

- På den ene siden så er dette en stor ting å be et land om. Det man sier, som en av mine politiske motstandere sa da jeg foreslo dette i Danmark, er: «Så du vil at vi skal si nei til gratis penger? Du vil at vi skal stoppe å pumpe penger opp av bakken så andre kan gjøre det i stedet for oss?» Og jeg måtte svare ja. Men det er av en god grunn, sier Jørgensen.

Sammen med Costa Rica håper altså danskene å få med de andre landene på en bindende avtale om en sluttdato for olje- og gassnæringen.

- Utfordring for Norge

Det blir nok vanskelig å få til, mener Stig Schjølset, fagsjef i miljøstiftelsen Zero.

- Det er jo et initiativ som forutsetter at du får med deg ganske mange land som ikke er opptatt av klimapolitikk. For å få full effekt så må du ha med noen av de store olje- og gassprodusentene i Midtøsten, og de er ikke så interessert i å diskutere sånne ting, sier Schjølset til Børsen, før han legger til:

- Det betyr ikke at det ikke er en utfordring for Norge. Dette vil jo i første omgang legge press på land som Norge, Canada, Storbritannia og USA. Og det er særlig disse landene som ønsker å gå foran i klimapolitikken, som blir utfordret av dette.

For, argumenterer Schjølset, det kan ikke være sånn at de som ønsker å gjøre minst med klimaforandringene, er de som skal sette farten for andre.

- Man kan alltid peke på de som gjør mindre som argument for å ikke gjøre nok selv, sier Schjølset.

Norsk spagat

Selv om den danske miljøministeren mener det vil være «uhøflig» å nevne spesifikke land, beskriver han det som et «paradoks» at mange land skryter av sin forpliktelser til å være karbonnøytrale i 2050, samtidig som de planlegger å hente ut mer gass og olje. Blant disse landene er Norge.

- Du skal ikke brenne den selv og du tenker at ingen andre burde gjøre det heller, men du vil tjene penger på å selge oljen til andre land? Det henger ikke på greip, sier Jørgensen.

Akkurat den typen argumentasjon må Norge finne seg i å bli møtt med mange ganger i tida som kommer, mener Schjølset. Han ser at stadig flere påpeker det moralske dilemmaet Norge står i ved å «føre en olje- og gasspolitikk som er et veddemål mot Parisavtalen».

- Det blir stadig vanskeligere. Til slutt blir spagaten så sterk at vi må gjøre noe med produksjonssiden. Det bli vanskelig for den nye statsministeren og klimaministeren å stå rakrygget på kommende klimatoppmøter og forsvare at Norge skal lete etter nye olje- og gassressurser. sier Schjølset.

- Dette er et moralsk dilemma som ikke vil forsvinne. Jeg skal ikke dra parallellene for langt, men vi har vedtatt en internasjonal konvensjon mot klasevåpen. Derfor har Norge sluttet å produsere slike våpen, selv om andre land fortsatt gjør det.

«Kode rød»

I mai fastslo Det internasjonale energibyrået (IEA) at dersom man skal nå 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen, så trenger man ikke nye olje- og gassfelt.

I en fersk rapport fra den britiske tankesmia Carbon Tracker ble det fastslått at verdens største oljeselskaper står overfor ganske dramatiske produksjonsfall dersom man skal nå Parisavtalens mål.

«Equinor er veldig eksponert og står overfor et produksjonsfall på 65 prosent», konkluderte de.

FNs sjette klimarapport ble sluppet i august, og også der ble det slått alarm.

I en uttalelse sa FNs generalsekretær António Guterres at rapporten er «kode rød» for menneskeheten.

- Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er uomtvistelige, sa Guterres.

- Bred mobilisering

Det er med disse advarslene i bakhånd Danmark og Costa Rica prøver å legge press på de oljeproduserende nasjonene. Og selv om initiativet i seg selv neppe får det helt store gjennomslaget, er det en del av en større trend.

- Det er en del av en bred mobilisering for å legge press på produsentene av olje og gass. Store internasjonale medier som Economist og Financial Times har skrevet om det norske paradokset lenge, sier Schjølset.

- Dette spørsmålet kommer oftere og oftere, også fra våre samarbeidspartnere og allierte i klimapolitikken.

Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp med 55 prosent, og må da kutte i alle sektorer. Schjølset mener samtidig at selv om det i et globalt perspektiv ser vanskelig ut å holde seg under 1,5-gradersmålet. så må det ikke bli en unnskyldning for å ikke gjøre så mye man kan.

- Det er stor forskjell på 1,5 og to grader temperaturøkning. Men forskjellen er trolig enda større fra to til tre grader. Hvert desimal teller, og alle land må gjøre det de kan for å kutte sine utslipp til null så raskt som mulig.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer