Nav i pandemien

Norges gigantiske corona-regning

Regninga er klar. Coronapandemien har så langt kostet Norge 67 milliarder kroner i ekstra utbetalinger fra Nav.

MILLARDER: Coronaeffekten på Nav-utbetalingene er formidable 67 miliarder kroner på 22 måneder. Foto: Vidar Ruud / NTB
MILLARDER: Coronaeffekten på Nav-utbetalingene er formidable 67 miliarder kroner på 22 måneder. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vel anvendte penger, mener Nav-direktør Hans Christian Holte.

Den kraftige veksten avdekkes i en fersk rapport som Nav selv har utarbeidet.

Gigantregninga forklares med en kombinasjon av flere faktorer:

Skyhøy arbeidsledighet, rekordmange permitterte og en lang rekke midlertidige regelendringer.

- Sikret trygghet

Coronaregninga på 67 milliarder kroner strekker seg over 22 måneder, fordelt på 39 milliarder kroner i 2020 og 28 milliarder kroner i år.

- Det ble en skikkelig coronahump i utbetalingene, fastslår Holte.

Nav har beregnet at 60 prosent av økningen, 39 milliarder kroner, skyldes regelendringene under pandemien.

Gigantbeløpet er betydelig også når vi bryter det ned på hver og en av oss. Coronautbetalingene over Nav-systemet tilsvarer 12 500 kroner for hver innbygger i Norge.

- Disse ekstra utbetalingene har vært viktig både for å sikre folk økonomisk trygghet i en krevende periode, og for å redusere behovet for nedbemanning i bedrifter som ble rammet av krisen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte til Børsen.

40 coronaendringer

Om lag 40 regler er blitt endret så langt under pandemien - for å få ordningene til å favne bredere og videre.

Holte trekker blant annet fram følgende som noen av de viktigste:

  • Mulighet for arbeidsledige til å motta dagpenger i en lengre periode enn tidligere.
  • Full lønnskompensasjon for permitterte fram til dag 20.
  • Innføring av en egen ledighetsstøtte for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger.
  • Mulighet til å forlenge arbeidsavklaringspenger utover maksimal periode.

Penger til ledige

Dagpenger er den desidert største utgiftsposten på pandemiens prislapp.

Gjennom 2020 betalte Nav ut 39 milliarder kroner i dagpenger, noe som er en økning på 29 milliarder kroner fra året før. Drøyt halvparten av økningen kan forklares med de midlertidige coronareglene.

- Dette må kunne sies å være godt brukte penger. De ekstra utbetalingene har bidratt til at den norske økonomien bedret seg raskt, slik at vi i høst var tilbake i en situasjon med både lav ledighet og et høyt antall ledige stillinger, sier Holte.

Stor usikkerhet

Nav-direktøren er usikker på hvordan en fjerde coronabølge vil påvirke utbetalingene framover.

Han slår fast at det er stor usikkerhet om hvilke folketrygdutgifter pandemien vil gi framover, ikke minst fordi det er umulig å si noe om hvor lenge dette vil vare.

- Vi må hele tida ta høyde for at økt smitte og nye inngripende tiltak vil øke kostnadene og at det kan bli ytterligere ekstraordinære utgifter, sier Holte.

Han legger til at erfaringene fra tidligere perioder med høy ledighet over tid, er at også langtidskostnader som bruk av helseytelser, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd øker.

- Vi har erfaringer med at de som står utenfor arbeidslivet lenge, har stigende risiko for å bli stående varig utenfor. Det som er annerledes i denne situasjonen, er at mange permitterte vil kunne gå tilbake til sin gamle jobb. Mitt råd er å ha en åpen og god dialog med arbeidsgiver og ta aktivt grep for å søke nye jobber dersom muligheten for å komme tilbake i din gamle jobb er liten, sier Holte.

Vil øke med 88 milliarder

Den ferske rapporten fra Nav inneholder også en analyse over utgiftene til folketrygden fra 2010 og en framskriving for utviklingen fram mot 2030, inkludert utbetalinger gjennom Helfo.

SLAG I TRYNET: Coronapandemien har fjernet 80 prosent av inntektsgrunnlaget, sier daglig leder ved Tromsø Villmarkssenter Tove Sørensen til Dagbladet. Video: Henning Lillegård. Reporter: Gunnar Hultgreen Vis mer

Her viser regnestykket at de årlige utgiftene til folketrygden økte med 73 milliarder kroner til formidable 518 milliarder kroner (2022-verdi) fra 2010 til 2019. Alderspensjon står for den største veksten.

Fra 2019 til 2030 forventer Nav en økning på ytterligere 88 milliarder kroner.

Prognosen tar utgangspunkt i at vi venter en tilnærmet normalsituasjon i 2022, understreker Nav-sjefen.

- Befolkningsendringer forklarer mesteparten av økningen, men pensjonsreformen står for om lag 7 milliarder kroner av veksten fra 2010 til 2019. Fram mot 2030 vil derimot pensjonsreformen isolert sett stå for en reduksjon på 29 milliarder kroner. Dette vil skje på grunn av levealdersjusteringen og at den årlige reguleringen av alderspensjon er lavere enn lønnsveksten, sier Holte.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer