Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, fikk man i all hast fraktet 50 tonn gull fra Oslo, som tok veien gjennom Lillehammer, Åndalsnes, London og endte i Canada og USA.
Gullmyntene kom hjem igjen til Norge i 1987, mens gullbarrene ble i USA, hvor man fikk avkastning av å låne dem ut.
De kom aldri hjem igjen. I 2004 ble alle, med unntak av sju som skulle stilles ut, solgt av Norges Bank og daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem. Om det var de fysiske barrene fra den mye omtalte gulltransporten som ble solgt, kan ikke slås fast, men Norge har like fullt ingen gullreserve den dag i dag.
- Stygg cocktail
Gullet fikk vi tre milliarder kroner for. I dag, 19 år seinere, ville 33,5 tonn med gull være verdt over 23 milliarder kroner - nesten åtte ganger så mye.
«Tapte» 14 milliarder: - Ikke lurt
Avkastningen på inntektene har økt med omtrent 200 prosent, og er nå omtrent 9,3 milliarder kroner, opplyser Norges Bank til Børsen.
- Med fasiten i hånda vet vi at det ikke var lurt å selge gullet. Å beholde gullet hadde gitt en enorm merverdi, sier Torodd Rande, konsernsjef og administrerende direktør i K.A. Rasmussen, produsent og leverandør av edelmetaller.
Hvem som kjøpte gullet, på det åpne gullmarkedet i London for snart 20 år siden, er det imidlertid «ingen» som vet.
- Hvis jeg skal spekulere, så kan det ha vært en annen sentralbank, kanskje Kina, sier gulleksperten.
Kina har verdens sjette største gullbeholdning. På plassen over er Russland, som har en beholdning på 2300 tonn gull. Landet har kjøpt store mengder gull de siste åra, og i fjor kjøpte de rekordmange 50 tonn.
- Kan det ha vært Russland som kjøpte det norske gullet?
- Ja, hvorfor ikke. Men det blir bare spekulasjoner.
Norges Bank kjenner ikke kjøperen
Norges Bank vet tilsynelatende heller ikke hvem som kjøpte gullet. Presseansvarlig Bård Ove Molberg har på oppdrag fra Børsen forsøkt å komme til bunns i mysteriet, foreløpig uten hell.
- Salget av siste rest av gullbeholdningen ble gjennomført i to omganger tidlig i 2004. Det ble gjennomført av BIS (Bank of International Settlements), som hadde gjennomført en rekke andre gullsalg for sentralbanker i Europa og Nord-Amerika i denne perioden. Etter det jeg har greid å finne ut er ikke motparten(e) kjent, men her må jeg ta forbehold, sier han.
Strammer grepet om Putins gull
Gullprisen har historisk gått opp i turbulente tider - noe man også ser nå. Inflasjonen brenner under føttene på sentralbankene, som setter renta stadig høyere. I Norge er krona historisk lav.
- Kunne det vært lurt å sitte på denne gullreserven i dag, med tanke på den økonomiske situasjonen?
- Det har jeg ikke gjort meg noen betraktninger om. Avgjørelsen den gangen var sikkert grundig fundert, og gull spiller ikke noen vesentlig rolle for våre reserver i dag, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til Børsen.
Derfor var gullet viktig
Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved Norsk Handelshøyskole. Han forklarer at gullreservene var viktige for Norges Bank på 1870-tallet etter at Stortinget vedtok ny pengeflom.
- Gullstandarden innebar at pengene skulle kunne veksles mot en fast gullverdi. Da måtte sentralbanken ha gullreserver for å garantere for at en slik veksling var mulig. I realiteten forlot Norge den direkte gullstandarden i september 1931, sier han til Børsen.
Vil «ta» gullet hans
Etter krigen tjente fremdeles gullbeholdningen ei tid som en viktig reserve for Norges Bank, fordi den skulle kunne brukes om det var nødvendig for å forsvare pengenes verdi og sikkerhet.
- Gullreserven hadde ingen direkte funksjon som anker for pengeverdien etter krigen, men den ble brukt for å dekke Norges forpliktelser overfor det internasjonale valutafondet IMF. Finansieringsmodellen til IMF er at hvert av medlemslandene betaler en andel av overvåkningskostnadene. Tidligere ble Norges andel dekket ved at vi avga gull, forklarer Norges Banks Molberg.
Etter 70-åra var ikke dette lenger av betydning. I dag dekker Norges sin andel gjennom trekkrettigheter, såkalte SDR-er.
- Da var gullbeholdningen av underordnet og svært liten betydning for bankens risikospredning av kapitalreserver og var tungvint og kostbart å håndtere, på grunn av sikkerhet og lagringskostnader, sier Grytten.
Gull som trygg havn
Han var selv tilknyttet Norges Bank på deltid i 2004, som adjunktprofessor. Grytten sier det var stor enighet om å selge reserven da.
I Norges Banks redegjørelse for salget står det:
«Bakgrunnen for salget er at gull utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver, og at det derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Gull har historisk gitt lav avkastning».
Vill jakt etter nazi-skatt
Gullekspert Rande forklarer hvorfor det i hans øyne ville vært lurt for Norges Bank å sitte på gullsekken i dag:
- Når det er urolige tider øker etterspørselen av edelmetaller. Spesielt gull har vært en trygg havn, da det er en valuta som har vært stabil og ikke har latt seg påvirke av så mye annet. Den norske krona er veldig svak når det er mye som skjer. Metaller som gull og sølv noteres i dollar, så når krona blir svak, blir gullet mer verdt.
Han tror prisene på edelmetaller bare vil fortsette prisveksten - som med alt annet. Det skyldes at det er dyrere å bryte dem ned, kjemikalier koster mer, og arbeidskraften blir dyrere.
- Det ville vært fornuftig å sitte med gullet i dag. Jeg kan ikke si noe annet enn at det hadde vært lukrativt å fortsatt ha metallene.
