Fredag morgen la Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fram sin årlige rapport om det digitale risikobildet i Norge.
I rapporten kommet det fram at gapet mellom trusselaktørenes kapabiliteter og det forebyggende sikkerhetsarbeidet øker.
- Det haster å ta i bruk ny teknologi - som kunstig intelligens - i forsvaret av nettverkene våre. For vi vet at trusselaktørene vil bruke teknologien med andre hensikter så raskt de kan. Selv om NSM så langt ikke har sett kunstig intelligens bli brukt i cyber- eller påvirkningsoperasjoner mot Norge, er det trolig bare et spørsmål om tid, heter det i rapporten.
Overfor Dagens Næringsliv utdyper Nystrøm:
- Trusselbildet galopperer raskere enn ressursene vi bruker.
Målrettede angrep
I sommer ble et avansert cyberangrep mot 12 norske departementer avdekket.
Offentlig forvaltning, høyteknologi og næring er fortsatt de mest utsatte sektorene for cyberoperasjoner. NSM har også registrert flere og mer alvorlige hendelser mot forsvarssektoren det siste året, skriver NSM i en pressemelding fredag morgen.
- Cyberangrepene er profesjonalisert og målrettede. Og det kommer ikke til å endre seg. Cybersikkerhet må prioriteres for å unngå store samfunnskonsekvenser, sier Nystrøm.
Navnet avsløres av elektroniske spor
Siden sommeren 2022 har NSM registrert en seksdobling i antall tjenestenektangrep sammenliknet med de tre foregående åra samlet. Det nye er at virksomheter i transport-, finans- og helsesektoren har blittmål for tjenestenektangrep, opplyser NSM.
Tjenestenektangrepene har i mange tilfeller ført til at norske nettsteder har vært utilgjengelige i en begrenset periode. Slike angrep handler i stor grad om å tiltrekke seg oppmerksomhet og skape uro, ifølge Nystrøm.
I mange av tjenestenektangrepene oppgir russiskspråklige hacktivister at motivasjonen for angrepene er Norges støtte til Ukraina.
- Det er naturlig å prøve å forstå utviklingen i lys av Norges støtte til Ukrainas forsvarskrig mot Russland, skriver de.
Sårbarheter innen olje- og gass
Ifølge rapporten er det betydelige sårbarheter i Norges digitale infrastruktur, også innen olje, gass og annen energivirksomhet.
- De siste åra er det avdekket cyberverktøy som er tilpasningsdyktige til styring- og kontrollsystemer som brukes i flere sektorer - også i Norge, heter det i rapporten.
Disse verktøyene kan ifølge NSM brukes for å lamme de nevnte systemene, og vil i så fall være en betydelig utfordring for norsk energivirksomhet.
- Disse systemene og tilhørende fysiske prosessers tilgjengelighet og integritet er spesielt viktig, både for energisikkerhet nasjonalt og for produksjon av gass til Europa, heter det videre.
