Saken oppdateres!
Klokka 02.00 natt til søndag sank plutselig trykket i en av ledningene som lenker sammen det nordeuropeiske gassnettet, det skriver SVT.
Både det finske sikkerhetspolitiet og forsvaret undersøker hva som kan ha skjedd.
- På grunn av det uvanlige trykkfallet er det nærliggende å mistenke at årsaken til hendelsen er skade på rørledningen til havs, uttaler det finske statseide selskapet Gasgrid, som eier rørledningen.
Ifølge kilder i utenriks- og sikkerhetspolitiske miljøer, mistenker den finske regjeringen at Russland har slått til mot gassrørledningen mellom Finland og Estland, skriver Iltalehti.
- Det er sannsynlig at skaden på både gassrøret og kommunikasjonskabelen er et resultat av ekstern aktivitet, skriver Finlands president Sauli Niinistö på X/Twitter.
Stoltenberg: - Nato vil dele informasjon
- Dette skyldes ikke naturlige årsaker, skal Finlands statsminister Petteri Orop ha sagt til represanter i det finske parlamentet, ifølge Iltalehti.
Det er også militær tilstedeværelse i nærheten av gassrørledningen, skriver Yle. Ifølge kringkasteren har patruljeskipet «Turva» vært i området siden 7-tida tirsdag, mens minesveiperen «MHC Purunpää» ankom i ettermiddag.
Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at Nato er klare til å støtte alle de allierte som påvirkes av lekkasjen på gassledningen mellom Finland og Estland, ifølge Reuters.
Han har vært i dialog med president Sauli Niinstö.
- Nato deler informasjon og står klare til å hjelpe de allierte det gjelder, skriver Stoltenberg på X/Twitter.

Sabotasje skaper frykt
Pressekonferanse 16.30
Kilder i regjeringen bekrefter overfor avisa at statsminister Petteri Orpos regjering vil holde en pressekonferanse om sikkerhetssituasjonen. Mer presist hva som blir innholdet er så langt ikke kjent, presiserer avisa.
Pressekonferansen skulle i utgangspunktet starte klokka 14, men er nå utsatt til 16.30.
Det er Balticconector som er rammet. Det er en gassledning som går fra Finland til Estland. Ledningen har vært i drift siden begynnelsen av 2020.
Aasland: - Vi følger med
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at Norge avventer mer informasjon fra finske myndigheter etter en ny lekkasje i en gassrørledning i Østersjøen.
- Vi følger med på situasjonen og avventer mer informasjon om hendelsen fra finske myndigheter, skriver olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en epost til NTB.
Tirsdag ble det meldt at det er iverksatt etterforskning etter at det natt til søndag oppsto en lekkasje fra en gassrørledning i Finskebukta. Finlands president Sauli Niinistö sier at det trolig er sabotasje bak gasslekkasjen.
- Regjeringen har stor oppmerksomhet om sikkerhet og beredskap på norsk sokkel, særlig i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Jeg vil understreke at det er et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel, skriver Aasland.
«Å, faen»
Gassanalytiker Ole Hvalbye i SEB sier at det i første omgang er mest dramatisk for Finland og Estland at den undersjøiske gassrørledningen mellom de to landene nå er ute av drift.

Struper eksport
- Det er meldt kaldere vær, vi har vinteren foran oss, og nå kommer mistanken om at russerne står bak. Da blir det litt sånn «å, faen, dette så vi fjor også». Når Putins mulige sabotasje nevnes, rykker krigen nærmere Nord-Europa igjen. Det gir mye nerver i markedet, som akkurat nå sender spotprisen opp over 10 prosent og prisene for levering midtveis i november opp 14 prosent. Det er ganske heftige bevegelser, sier Hvalbye til Børsen.
Ifølge statseide Gasgrid, som drifter gassrørledningen, kan bruddet på ledningen føre til driftsstopp i flere måneder.
Hvalbye sier at Esland og Finland fra før av er hardt rammet, hardest i Europa, av at Putin har strupet gassleveransene vestover.
- Det blir en veldig ubehagelig situasjon, og ekstremt uheldig dersom en reparasjon trekker ut i tid. Det er ingen tvil om at både Finland og Estland vil få det veldig mye tøffere som følge av dette, sier han og legger til:

- Begynnelsen på slutten
- Dersom det viser seg å være sabotasje, så er det ingen tvil om at tidspunktet ikke er tilfeldig. Vi skal heller ikke se bort fra at Putin vil stenge ytterligere ned på naturgassen som fortsatt flyter vestover gjennom Ukraina.
Kan bli et langsiktig problem
- Den politiske sida av dette skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg om, så lenge det ikke er kjent hva som har skjedd. Men det er klart at hvis dette viser seg å være sabotasje, så er det alvorlig i et politisk perspektiv, sier Hans Gunnar Nåvik, gassanalytiker i Arctic Securities.
- Hvis vi skal ta det energimessige, altså sikkerheten for forsyning av gass til Finland og Baltikum, så kan dette bli et langsiktig problem hvis det er en sabotasje og det tar lang tid å få på plass igjen, fortsetter han.
Ifølge Nåvik er kapasiteten på ledningen er litt under halvparten av Snøhvit-anlegget i Nord-Norge, og er på i underkant av 30 terrawatttimer.
Han mener det foreløpig er vanskelig å si hvor alvorlig denne hendelsen er.
- Verken Finland eller Estland har gassforsyning i et makroperspektiv, og det virker ikke som om dette vil være et forsyningsproblem for Europa, sier han, og legger til:
- Men lokalt så vil jeg tro at det er en viss bekymring. Hvis dette røreret er sabotert, så har Estland og Finland mista noe av energisikkerheten sin.
- Uvanlig trykkfall
Gasgrid vurderer fortsatt Finlands tilgang på gass som god, takket være en flytende LNG-terminal.
«Hvis det viser seg at det uvanlige trykkfallet i Balticconnector-rørledeningen som ble observert på morgenen 8. oktober er forårsaket av en lekkasje som følge av en antatt skade, kan det basert på målingene som er gjort nå lages reperasjonsplaner for rørledningen og tidsplanen for reperasjonsarbeider kan defineres», heter det i en pressemelding fra selskapet.
Hvalbye minner på sin side om at «krigen ikke er over».
- Det er lett å glemme, men situasjonen på slagmarken er minst like ille nå som den har vært tidligere. Det snakkes om 1000 døde hver dag. Så det er en forferdelig situasjon. Energi er fortsatt Putins kraftigste våpen overfor Vesten, og det er godt mulig å tenke seg at dette er et våpen han har lyst til å bruke.