Ny rapport: - Sterkt boligprisfall

Ifølge SSB kommer boligprisene til å falle ganske kraftig i tida framover.

NY ANALYSE: SSB kommer med sine prognoser på hvordan det kommer til å gå med norsk og internasjonal økonomi framover. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY ANALYSE: SSB kommer med sine prognoser på hvordan det kommer til å gå med norsk og internasjonal økonomi framover. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fredag morgen ble Statistisk sentralbyrås (SSB) rapport der de kommer med prognoser for norsk og internasjonal økonomi fram mot 2025 offentliggjort.

Boligprisfall

Ifølge SSBs beregninger vil boligprisene falle 8 prosent fra tredje kvartal 2022 til tredje kvartal 2023.

- Siden starten av pandemien har boligprisene steget med rundt 20 prosent. Selv om det trolig kommer et relativt sterkt boligprisfall i tiden framover, vil nivået på prisene fremdeles være langt over nivået fra før pandemien, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Han påpeker at boligprisene allerede har begynt å falle, noe som kan forklares med økte levekostnader og økte renter.

Når det gjelder rentene mener SSB at de når en topp på 3 prosent i begynnelsen av neste år. Dermed forventer de en ytterligere oppgang på 0,5 prosentpoeng før rentetoppen nåes.

2023: Statistisk sentralbyrå presenterer prognoser for norsk og internasjonal økonomi. Video: SSB Vis mer

Renta ned neste år

De tror samtidig at renta skal ned mot slutten av 2023.

- Når vi nærmer oss 2024 anslår vi at arbeidsledigheten vil ha økt noe, inflasjonen vil ha kommet ned og produktiviteten vil ha tatt seg opp. I en slik situasjon vil Norges Bank mest sannsynlig redusere renta noe, trolig ned mot 2 prosent i 2024, sier von Brasch.

En annen ting som betyr mye for nordmenns lommebok og kjøpekraft er lønnsveksten. Der heller SSB malurt i begeret. De mener nemlig at vi må forberede oss på en reallønnsnedgang neste år.

Inflasjonen i år ventes å ende på 5,8 prosent. Neste år mener SSB den vil synke litt, til 4,9 prosent, med en kraftig nedgang på tampen av året.

- Den største usik­kerheten knyttet til konsumprisutviklingen neste år er i hvilken retning energiprisene tar veien, sier von Brasch.

I år ligger lønnsveksten an til å bli 3,9 prosent. Med en inflasjon på 5,9 prosent, betyr det en samlet reallønnsnedgang på 1,9 prosent. Neste år anslår SSB at reallønnsnedgangen blir 0,2 prosent.

- Mange vil nok ønske å få kompensert for nedgangen i kjøpekraft, men det er lønnsomheten i frontfagene som legger rammen for hvor høyt lønnsoppgjøret kan bli til neste år. Selv om deler av frontfaget sliter med høye priser på innsatsfaktorer, bidrar høye produsentpriser, spesielt innen konsumvareindustrien, til at den samlete lønnsomheten likevel blir god, sier von Brasch.

Fra 2024 ventes reallønnsveksten å ta seg opp til 2 prosent igjen.

- Ikke en normal situasjon

Når det gjelder det norske bruttonasjonalproduktet (BNP) har det tatt seg kraftig opp i etterkant av den siste coronanedstengningen.

I september var BNP for Fastlands-Norge 4,4 prosent høyere enn i februar 2020. SSBs prognoser for tida framover viser en betydelig lavere vekst sammenliknet med utviklingen så langt i år.

von Brasch sier at aktiviteten i norsk økonomi nå ligger på et nivå de anser som normalt, men legger til at «det er ikke en normal situasjon i norsk økonomi».

- Staten mottar rekordhøye inntekter fra olje- og gassvirksomheten, inflasjonen er langt over inflasjonsmålet og det er høyt press i arbeidsmarkedet. Det siste pleier å sammenfalle med oppgangstider i økonomien, men slik er det ikke nå, sier von Brasch.

Arbeidsledigheten er rekordlav, men samtidig er også produktiviteten lav. De to faktorene trekker i hver sin retning, samtidig som inflasjonen og økte renter også legger en demper på økonomien.

SSB anslår derfor at veksten i BNP blir på 3,8 prosent i 2022 - en noe nedjustert prognose, som følge av svake utsikter for verdenshandelen.

Veksten i 2023 og 2024 er anslått til 1,2 og 1,6 prosent.

Trøbbel for handelspartnere

SSB mener også at våre handelspartnere får det tøft hele det neste året.

- Vi har lagt til grunn et høyere og mer varig inflasjonsforløp i euroområdet enn i vår forrige prognose. Nå kan en energikrise i tillegg føre Europa inn i en nedgangskonjunktur, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

Med utsikter til en langvarig krig i Ukraina, press på råvareprisene og leveringskjeder, samt høy inflasjon, mener SSB at den økonomiske aktiviteten til Norges handelspartnere blir svak fram til 2024.

Tidligere denne uka kom det tall fra SSB som viste at folk flest har fått mindre å rutte med: tallene viser at husholdningenes disponible realinntekt falt 4,3 prosent fra 2. til 3. kvartal.

I slutten av november viste også tall fra SSB at tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandske lånegjeld var 4,1 prosent fram til utgangen av oktober 2022, ned fra 4,3 prosent måneden før.

Det var den laveste tolvmånedersveksten som SSB har registrert for husholdningssektoren på 2000-tallet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer