Oppdrettsselskapet Salmar varsler i dag permittering av 851 ansatte.
Selskapet sier permitteringene i hovedsak skyldes at regjeringens forslag til ny lakseskatt har «ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter».
Flere oppdrettsselskaper har gått samme vei som Salmar, og varslet permitteringer. Salmar eies av mangemilliardæren Gustav Witzøe og hans familie.
Slår alarm: - Milliarder forsvinner
Avviser skremselstaktikk
Oppdrettsnæringa avviser at permitteringene kommer for å forsøke å presse regjeringen til å snu om lakseskatten.
- Det er ikke skremselstaktikk, men det skyldes beregninger for inntektene til havbruksselskapene med regjeringens forslag til lakseskatt, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, til Dagbladet.
Ystmark forklarer hva Salmar mener når de hevder markedet for kontrakter er ødelagt.
- Framfor å ta faktisk pris, så vil regjeringen bruke normpris for å beregne inntektene til lakseskatten. For å unngå å skattlegges for en inntekt som er høyere enn den man reelt får, kan ingen selskaper nå gå inn i lange kontrakter. Dermed er kontraktsmarkedet dødt fra norsk side, sier han.
- Ingen plass å gjemme oss
Stoler ikke på justeringer
Ystmark sier lakseskatten regjeringen har foreslått kan medføre at selskap skattes for en pris på fisken som er høyere enn de reelt får.
- Forutsigbarheten i næringen er borte, og permitteringsvarslene blir et nødvendig onde. Selskaper risikerer å bli skattlagt for en inntekt på 100 kroner per kilo fisk, når man i praksis bare får 50 kroner, for eksempel. Det sier seg selv at man kommer dårlig fra det, sier Ystmark.
- Regjeringen har igjen og igjen sagt at de er åpne for justeringer i skatten?
- Ja, men da må bedriftene kalkulere med at akkurat de riktige justeringene innføres. De må bare tippe i vilden sky, i så fall. Det går ikke i en seriøs næring. Det kloke er å ta prosessen først, men regjeringen har snudd det på hodet. De vil først vedta en skatt, og så vurdere konsekvensene av den.
- Næringa er veldig bekymret
Milliardærer
Nylig la oppdrettsselskapet Mowi fram et overskudd på 900 millioner i tredje kvartal.
Lerøy Seafood, som også har varslet permitteringer, legger etter alt å dømme fram rekordoverskudd i morgen.
- Disse selskapene tjener seg styrtrike. Synes du det rimer at bransjen motsetter seg litt ekstra skatt?
- Det stemmer at mange har tjent godt, og vi har vært i diskusjoner lenge om å bidra enda mer til fellesskapet. Samtidig er store deler av inntektene reinvestert i blant annet servicefartøy, skipsverft og slakterianlegg. Mye av overskudd er plassert tilbake til kysten, med andre ord, svarer Ystmark i Sjømat Norge.
Han sier oppdrettsnæringa er innstilt på å bidra mer til fellesskapet enn i dag, selv om de hardnakket motsetter seg lakseskatten.
- Vi bidrar allerede mer enn andre næringer, og vi er til og med villig til å bidra enda mer enn vi gjør vi i dag. Men vi må ta oss tid til å finne en skatt som er riktig, både for næringa og distriktene, sier Ystmark.
Lysene dimmes
Da lakseskatten ble lansert hevdet flere i bransjen at «lysene nå slukkes langs hele kysten».
Ystmark moderer den påstanden noe:
- At lysene slukkes langs kysten var kanskje litt dramatisk, men de dimmes i hvert fall betydelig. Og vi er en næring som egentlig har vært en lyskaster langs kysten, sier han.
