De siste månedene har kursen på den russiske rubelen kollapset. Rubelkursen har fått juling av stadig høyere inflasjon, og de enorme summene Russland bruker på å finansiere sin krigføring i Ukraina.
Så langt i år er det bare to andre valutaer i framvoksende markeder som har falt mer enn den russiske rubelen, skriver Bloomberg.
Kraftige rentehopp
I august tok den russiske sentralbanken krisegrep i et forsøk på å bremse kursfallet. De kalte inn til et ekstraordinært møte, der de satte opp styringsrenta ytterligere - til 12 prosent fra 8,5 prosent.
På det tidspunktet hadde rubelen falt 30 prosent målt mot dollar i løpet av året.
- Fallet er brutalt. Den russiske rubelen har ikke vært svakere noen gang, med unntak av de første tre ukene etter invasjonen av Ukraina, sa Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, til Børsen.
På tross av ytterligere én renteøkning i september - til 13 prosent - så har ikke sentralbanken klart å snu utviklingen.
Dermed har rubelen igjen nådd det som beskrives som en psykologisk viktig verdi: Nå koster det rundt 100 rubler for en dollar.
Tidligere denne uka nådde rubelen sitt laveste nivå på 18 måneder, ifølge Reuters.
Stuper: - Krigen begynner å koste
Putin tar krisegrep
Det får nå Vladimir Putin til å ta krisegrep, og gjeninnføre noen av tiltakene som ble iverksatt etter at rubelen falt som en stein i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor.
Det dreier seg om kapitalkontroll. Seint onsdag kunngjorde regjeringen at 43 av landets største eksportører, inkludert de viktigste oljeprodusentene, vil bli pålagt å konvertere sine inntekter i utenlandsk valuta til rubler.
Liknende tiltak ble altså innført også like etter at Russland invaderte Ukraina, men har siden blitt løftet igjen.
- Hovedmålet med disse tiltakene er å skape langsiktige forhold for å øke åpenheten og forutsigbarheten i valutamarkedet og redusere muligheten for valutaspekulasjon, heter det i en uttalelse fra visestatsminister Andrej Belousov.
Hvor mye av inntektene i utenlandsk valuta selskapene pålegges å selge, er ikke kjent, men noen selskaper blir pålagt å rapportere inn sine transaksjoner til myndighetene.
De russiske myndighetene viser til et presidentdekret i forbindelse med innføringen av kapitalkontrollen, men dette dekretet er så langt ikke publisert noe sted.
Det betyr uansett at krisegrepet kommer direkte fra Putin selv.
Ny kollaps: - Kunstig åndedrett
Skeptisk sentralbanksjef
Allerede i august var det snakk om krisegrepet. Da gikk forslagene på at eksportører skulle bli pålagt å selge 80 prosent av sine inntekter i utenlandsk valuta innen 90 dager. Straffen for å ikke følge pålegget skulle da være å bli nektet tilgang til subsidier fra myndighetene.
Den gang ble krisegrepet lagt i skuffen igjen, som følge av press fra sentralbanken.
Sentralbanksjef Elvira Nabiullina er i utgangspunktet ikke noen tilhenger av kapitalkontroll. Før krigen antydet hun til og med overfor venner at hun ville trekke seg om hun kom i en situasjon der det kom på bordet.
Så kom krigen. Kapitalkontroll ble innført, og Nabiullina er fremdeles sentralbanksjef.
Tror Putin skjelver: - Brutalt
- Vil neppe redusere presset
Hvorvidt Putins krisegrep vil ha noen effekt, er en annen sak.
- Det faktum at regjeringen og den russiske sentralbanken ser behovet for å koordinere kjøp og salg av valuta viser hvor dårlig det lokale valutamarkedet er - det anses nå for grunt og illikvid til å fungere på en uregulert måte, sier Alexander Isakov, analytiker for Bloomberg Economics.
- Tiltakene vil neppe redusere presset på lang sikt, men kan øke valutatilførselen i de kommende ukene og månedene.
Krisegrepet skal etter planen gjelde i seks måneder.
