Nytt rentehopp: - Skjødesløst

Norges Bank hever styringsrenta med 0,5 prosentpoeng. Det får økonom til å rase.

RENTEHEVING: Eksperter ventet i forkant at renta skulle opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB
RENTEHEVING: Eksperter ventet i forkant at renta skulle opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Torsdag formiddag er dommen klar: Norges Bank hever styringsrenta med 0,5 prosentpoeng.

- Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Rentehoppet er i tråd med hva eksperter ventet. Rentenivået ligger nå på 2,25 prosent - det høyeste siden 2011.

Varsler nytt hopp

Når sentralbanksjef Ida Wolden Bache og co. vurderer renta, står bekjempelsen av prisveksten høyt i fokus.

I august lå inflasjonen i Norge på 6,5 prosent sammenliknet med samme tid i fjor, ifølge SSB. Den har gått ned med 0,2 prosent fra forrige måned, men er fortsatt høyere enn Norges Banks mål på 2 prosent.

Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i november.

- Skjødesløst

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen varsler en trang jul for det norske folk.

- Dagens rentehopp på 0,5 prosentpoeng fra Norges Bank er skjødesløst og på grensen til uaktsomt, sier Andreassen til Børsen.

Han viser til at det ennå ikke foreligger nøkkeltall som forteller noe om hvordan effekten av de foregående rentehoppene har påvirket norsk økonomi.

KRITISK: På grensen til uaktsomt, mener Jan Ludvig Andreassen om dagens rentehopp. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KRITISK: På grensen til uaktsomt, mener Jan Ludvig Andreassen om dagens rentehopp. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Det vi vet er at bilsalget har falt og at boligprisene har flatet ut. Rentehoppet i august får egentlig ikke effekt ut til lånekundene før oktober. Derfor er det mye som tyder på at det allerede nå ligger an til å bli en trang jul for norske husholdninger, sier Andreassen.

- Hva tenker du om at de varsler et nytt hopp allerede i november?

- Jeg ser at de egentlig tar ganske sterke forbehold i pressemeldingen rundt november. Jeg tror at norsk økonomi vil gå dårligere og dårligere fram til da. Og slik jeg leser Norges Bank nå, har de tatt tilstrekkelige forbehold til å unngå et nytt rentehopp i november uten å tape ansikt, sier Andreassen til Børsen.

Sjeføkonom i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen, mener torsdagens rentehopp på 0,5 prosentpoeng viser at Norges Bank ikke vet hva som skal til for å få ned prisveksten.

- De forsøker her å kommunisere at det er alvor, og at de må gjøre det som trengs for å få prisveksten ned, og så er de genuint usikre på hvor mye de må ta i for å få det til, sier hun til Børsen.

SJEFØKONOM: Kari Due-Andresen mener Norges Bank er genuint usikre. Foto: Helge Brekke / Akershus Eiendom
SJEFØKONOM: Kari Due-Andresen mener Norges Bank er genuint usikre. Foto: Helge Brekke / Akershus Eiendom Vis mer

Sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, viser til at Norges Bank velger å øke tempoet i rentehevingene, men ser for seg om lag samme rentetopp som i forrige rapport.

- Men samtidig advarer de om at de vil de øke rentene videre hvis prispresset vedvarer. Så det er en klar advarsel fra Norges Bank om å holde igjen og vise moderasjon i lønnsoppgjøret - ellers vil de komme med flere hevinger.

- Det kraftigste våpenet

Renta må opp for å få balanse i økonomien, sa Lars Erik Moen, aksjesjef i Danske Invest Norden, til Børsen onsdag.

- Det nest verste man vet er rentehevinger, men man bruker det for å unngå det aller verste: En overopphetet boble med sterk inflasjon, sa Moen og tilføyde:

- Så vi bruker det kraftigste våpenet man har for å bekjempe dette - rentehevinger.

Får kritikk

Ikke alle er enige i at rentehevinger er riktig medisin for norsk økonomi. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad uttalte i forkant av forrige rentemøte at Norges Bank risikerer å heve renta så mye at det skader norsk økonomi.

- Vi er rammet av et inflasjonssjokk fra utlandet. Dette prøver Norges Bank å kompensere ved å redusere veksten i norsk økonomi ytterligere, for de kan jo ikke gjøre noe med den importerte inflasjonen. Dette mener jeg er feil pengepolitikk, sa Bjørnstad til Børsen.

Bjørnstad har advart mot at sentralbanken ikke i tilstrekkelig grad vektlegger utviklingen i produksjon og sysselsetting, og at renteøkningene dermed kan gi unødvendig høy ledighet.

Frykter tvangssalg-økning

Geir Grindland, toppsjef i Inkassopartner AS, mener flere vil få problemer med å betjene hus- og studielån med denne økningen på 0,5 prosentpoeng.

- Dette kan føre til at flere misligholder lånene sine og man vil få en stor økning av flere tvangssalg av boliger framover det neste året, skriver han til Børsen.

- Det er ganske mange tegn på at de økonomiske forskjellene har økt, skyhøye strømpriser og rente økninger og høye drivstoffer, det fører til at inkassogjelden skyves over på de husholdningene dette medfører en stor økning av mislighold av regelmessige utgifter, legger han til.

SSB vil ha svar

I et innlegg i Aftenposten antyder SSB-toppene Thomas von Brasch og Pål Sletten at Norges Bank legger større vekt på inflasjonsmålet enn hensynet til produksjon og sysselsetting.

De framholder at Stortinget i 2019 ba Norges Bank om å ta større hensyn til produksjon og sysselsetting.

Hva er det overordnede målet for pengepolitikken? lurer de på.

«Er hensynet til inflasjon og finansiell stabilitet overordnet høy og stabil produksjon og sysselsetting eller ikke?» spør de seg.

En presisering av om målene er sidestilte eller ikke kan derfor være på sin plass, ifølge SSB-toppene.

- Klart og godt mandat

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier til journalister på pressekonferansen torsdag:

- Vår hovedoppgave er å sikre lav og stabil inflasjon. Det er det overordnede målet i pengepolitikken. Der er også derfor vi også setter opp renta, for å bringe inflasjonen ned mot målet. I anslagene våre så vil prisveksten fra neste år avta gradvis og nærme seg målet på sikt. Det er vårt overordnede mål.

Hun understreker at de samtidig praktiserer en «fleksibel inflasjonsstyring».

- Det innebærer at fordi vi også legger vekt på å bidra til høy og stabil sysselsetting, så setter vi ikke renten så raskt og så mye opp som hensynet til å få inflasjonen raskt ned skulle tilsi, sier hun.

- Hvis vi skulle få inflasjonen raskt ned til målet, da kunne det tilsagt en enda strammere pengepolitikk.

- Synes du målene for pengepolitikken er klart og tydelig formulert?

- Jeg synes vi har et klart og godt mandat for pengepolitikken i Norge. Det overordna målet er er lav og stabil inflasjon og lav og stabil inflasjon er også det viktigste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy sysselsetting over tid. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, så vi også kan bidra til høy og stabil sysselsetting.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer