NHO-rapport:

Økende pessimisme: - Vesentlig forverret

Stadig flere av NHOs medlemsbedrifter forventer seg en forverring i de neste seks månedene.

DYSTERT: Norske bedrifter ser stadig mørkere på framtida, viser ferske tall fra NHO. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
DYSTERT: Norske bedrifter ser stadig mørkere på framtida, viser ferske tall fra NHO. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Vis mer
Publisert

Da NHO gikk ut med resultatene fra sin medlemsundersøkelse i oktober, var det svært dystre tall de kunne presentere.

Ikke siden finanskrisa i 2008 hadde utsiktene for næringslivet vært mørkere enn da.

Nå er medlemsundersøkelse for november klar, og der er tallene enda svakere.

  • 46 prosent av bedriftene venter en forverring av markedssituasjonen de neste seks månedene.
  • Bare 11 prosent forventer en bedring de neste seks månedene.

- Nedturen forsterkes, konkluderer NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, overfor Børsen.

«Alle» er pessimister

Dørum forteller at tallene som kom i forrige måned var så overraskende svake, at han var mentalt forberedt på en liten rekyl - at denne månedens tall skulle fortelle at det ikke var like mørkt i norsk næringsliv som oktobertallene kunne gi uttrykk for.

Den gang ei.

- Jeg var mentalt forberedt på at det vi så i oktober var støy eller tilfeldigheter. Når november er like svakt - da er det ikke tilfeldigheter. Novembertallene bekrefter det veldig svake bildet, fastslår sjeføkonomen.

Når det gjelder bedriftenes vurdering av nåsituasjonen er den marginalt bedre enn i oktober. 27 prosent sier den er god, 18 prosent sier den er dårlig, altså netto 9 prosent, mot 8 prosent i oktober. Med andre ord er situasjonen så godt som uendret.

Dørum erkjenner at medlemsundersøkelsen kan være beheftet med feil og mangler, gitt at det er en utvalgsundersøkelse, der noen svarer og noen ikke svarer.

- Men den er bredt basert. Det er ikke én bransje hos oss som ikke har en overvekt av pessimister, sier Dørum.

Kanarifuglen i kullgruva

Blant dem som ser aller mørkest på framtida akkurat nå er mediebedriftene, noe som kan gi en ekstra grunn til å være bekymret.

- Jeg pleier å likestille det med kanarifuglen i kullgruva. Her er det kanskje spesielt på annonsemarkedet at et omslag raskt kommer til syne. Når bedrifter må redusere kostnadene, fordi de stiger mye mer enn ventet, da går du løs på det som ikke må gjøres, sier Dørum, og konkluderer:

- Du kutter annonsering før du sier opp folk.

Også i andre sektorer er pessimistene i flertall. Både innenfor bygg og anlegg, og også blant matprodusentene.

- Mange av matprodusentene har vansker med å sette opp prisene og velte kostnadene over der. Det er fordi de konkurrerer med matprodusenter i andre strømsoner - med helt andre priser, sier Dørum.

- Vesentlig forverret

Dørum, en mann som har ordet i sin makt, sier han sliter med å finne en passende metafor til situasjonen i næringslivet, men sammenlikner det med et fly i marsjhøyde som raskt taper hastighet.

- Det er fortsatt overraskelser. Arbeidsledigheten er svært lav. Den var på 1,6 prosent bare for noen uker siden. Vi skraper gulvet på arbeidsmarkedet. Fortsatt sier annenhver medlemsbedrift at de mangler fagfolk, og det er høye tall, sier Dørum, og fortsetter.

- Norsk økonomi er sånn sett inne i en høykonjunktur. Det synes som om veien ut av den blir brattere for hver nye medlemsundersøkelse. Forventningen om hva som kommer rundt neste sving er vesentlig forverret.

I forbindelse med den nye medlemsundersøkelsen har også NHO lagt til et spørsmål om fastpris på strøm. Fra nyttår settes det nemlig i verk tiltak fra regjeringen, der håpet er at det kan gi bedre fastprisavtaler.

Skeptisk til fastpris

NHO har derfor spurt medlemsbedriftene om - og på hvilke vilkår - de kan være interesserte i å tegne fastprisavtale på strøm.

  • To av fem (38 prosent) oppgir at de kan være interessert i fastprisavtale.
  • Av disse oppgir fire av fem (82 prosent) at de ønsker kort bindingstid - tre år eller kortere.
  • 77 prosent må ha en treårig fastpris på under 75 øre per kWh for at det skal være interessant.

Sjeføkonom Dørum understreker at dette er en uforpliktende spørreundersøkelse og at det er uttrykk for et slags håp - eller en idé om hva bedriftene mener er attraktive prisnivåer.

- Det er i alle fall et stort misforhold mellom hva bedriftene oppfatter å være attraktive nivåer å binde strømprisen på, og hva markedet i øyeblikket ser ut til å kunne levere fastpris på. Så hvis framtidsprisene, avhengig av været, blir 130 øre per kWh, så tyder disse tallene på at bare et fåtall vil velge å binde prisen, sier Dørum.

NHOs undersøkelse er tatt opp første uka i november. 3256 bedrifter har svart.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer