Lederlønninger i statlig eide selskaper

Øker mer: - Giftig

Millionene renner inn for lederne i statlige selskaper. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener skattelistene gir grunn til bekymring.

PÅ TOPP: Anders Opedal, Equinor-sjef, og Kjerstin Braathen i DNB hadde inntekter på henholdsvis 12 og 15,5 millioner kroner i 2021. Staten har en eierandel på 67 prosent i Equinor og 34 prosent i DNB. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
PÅ TOPP: Anders Opedal, Equinor-sjef, og Kjerstin Braathen i DNB hadde inntekter på henholdsvis 12 og 15,5 millioner kroner i 2021. Staten har en eierandel på 67 prosent i Equinor og 34 prosent i DNB. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert

Ifølge en gjennomgang Børsen har gjort av skattelistene for 2021, hadde topplederne i statlig eide selskaper en inntekt på 5,9 millioner kroner i snitt.

- Giftig

Til sammenlikning var en norsk gjennomsnittslønn i 2021 på 610 000 kroner, mens medianlønnen var omtrent 550 000 kroner, ifølge SSB.

- Listene viser tendenser som burde gjøre oss urolige. Store økonomiske forskjeller er giftig for et samfunn, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til Børsen.

- Ledere i statlige selskaper skal ikke ha høyere lønnsvekst enn andre i samfunnet. Staten skal ikke forsterke den negative utviklingen, legger han til.

Braathen og Tangen på topp

Mens en gjennomsnittlig nordmann har hatt en lønnsøkning på 3,5 prosent, så har lederne i de statseide selskapenes lønn økt med 5,4 prosent.

I denne oversikten tar Børsen utgangspunkt i et utvalg av de 70 selskapene Norge eier, inkludert de største og mest kjente.

Den best betalte topplederen på lista var DNB-sjef Kjerstin Braathen, som ifølge skattelistene hadde en inntekt på 15,5 millioner kroner i 2021.

REAGERER: - Det er virkelig ingen grunn i verden til at ledere i statlige selskaper skal tjene mer enn statsministeren, mener SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Foto: Berit Roald / NTB
REAGERER: - Det er virkelig ingen grunn i verden til at ledere i statlige selskaper skal tjene mer enn statsministeren, mener SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

Nicolai Tangen hadde høyest formue blant statstoppene - han er god for 7,6 milliarder kroner. Han er for øvrig ikke tatt med i Børsens beregning av gjennomsnitt, da han ifølge skattelistene har en inntekt på 0 kroner.

- Den korte forklaringen på at han står oppført med null i inntekt er valutasvingninger, i dette tilfellet tap, på innskudd. Som da var større enn inntekten, sier pressesjef i Oljefondet, Line Aaltvedt, til Børsen.

Tangen hadde en lønn på 6,28 millioner kroner i fjor, ifølge NBIMs årsrapport.

Strammer inn

Lederlønningene har den siste tida skapt stor debatt, og flere mener at summene har løpt løpsk.

- Vi får stadig påminnelser om at det gjenstår mye arbeid med å få ned lønns- og godtgjørelsesgaloppen i statlig eide selskap. Vi så det i framleggelsen av forslag til statsbudsjett i oktober, i Riksrevisjonens rapport forrige uke, og denne uka gjennom skattelistene, fortsetter Knag Fylkesnes.

Jørgine Massa Vasstrand, også kjent som «Funkygine», tjente mest av kjendisene i 2021. Ellers er det kvinner som dominerer topplista. Reportere: Maja Walberg Klev / Thea Hope. Video: Dagbladet TV Vis mer

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) varslet nylig at staten vil sterkt begrense ledernes lønnsvekst.

- En prosentvis høyere vekst til ledere enn det som er alminnelig lønnsvekst, bidrar til at de på toppen drar ifra og øker forskjellene i Norge, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til Børsen tidligere.

Vestre uttaler på generelt grunnlag at dette ikke er en heldig utvikling og at det er derfor regjeringen nå har tatt grep.

Hvis statlige bedrifter ønsker en høyere lønnsvekst for ledere enn andre ansatte i selskapene, i kroner, må de begrunne det særskilt, mener Vestre.

Adgangen til å gi bonuser skal også begrenses.

- Vi gjør en kraftig innstramming i forventningene til lønn, bonuser og andre ytelser for ledere i de statlige selskapene. Dette handler om å dempe lønnsveksten og bidra til å minske forskjellene, sa Vestre tidligere i høst.

Vil snu utviklingen

Også i fjor hadde toppsjefene en påfallende høy lønnsøkning sammenliknet med menigmann og -kvinne, noe finansminister Trygve Slagsvold Vedum da lovet å gå inn for å begrense.

- Det er viktig for oss å klare å snu den utviklingen. Det må vi gjøre for å unngå at det blir en «lønnsadel» i statlige selskaper, sa Vedum til Børsen den gang.

Vedum sa videre at regjeringen ville «sette på bremsen med full kraft» for statens heleide selskaper.

Fylkesnes legger til:

- Vi skal på nyåret behandle Eierskapsmeldinga i Stortinget. Vi i SV er klar til å skru hardere til for å stoppe denne utviklingen. Det er virkelig ingen grunn i verden til at ledere i statlige selskaper skal tjene mer enn statsministeren.

Statsminister Jonas Gahr Støre, som har gått på en smell i år, har en årslønn på i overkant av 1,8 millioner kroner.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer