Økes betraktelig

Sykehusene får totalt en økning på 2,7 milliarder i årets budsjett, den største økningen siden 2016. Som følge av prisveksten advarer helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) likevel mot å tro at dette utgjør en budsjettfest.

STORTINGET: Statsminister Trygve Slagsvold Vedum la torsdag fram statsbudsjettet for 2023. Få nøkkel... Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I årets statsbudsjett foreslår regjeringen å øke bevilningene til sykehus med 2000 millioner kroner til aktivitetsvekst. I tillegg foreslår de å øke grunnfinansieringen med 700 millioner.

Til sammen utgjør dette altså 2,7 milliarder kroner i det ellers stramme statsbudsjettet.

Ifølge regjeringen er denne summen høyere enn snittet i årlig vekst fra år til år under Høie, og den største økningen siden 2016.

- Stramt, men rettferdig

Til tross for økningen understreker helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at dette ikke utgjør noen prisfest for sykehusene.

- Vi må sikre vår felles helse helsetjeneste og øker derfor bevilningene og grunnfinansieringen til sykehusene. Det gir rom for å prioritere at ventetiden ikke øker. I tillegg må vi sikre beredskap og de fagområder som har størst utfordringer etter pandemien, som psykisk helse, sier helseministeren til Dagbladet.

ØKER BEVILNINGENE: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) gir mer til sykehusene. Foto: Shad Madian / Dagbladet
ØKER BEVILNINGENE: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) gir mer til sykehusene. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer

- Dette er et stramt, men rettferdig budsjett som vil gi folk trygghet i hverdagen. I et normalår ville dette vært en stor økning, men også sykehusene vil merke effektene av kostnadsveksten, fortsetter hun.

Gjør endringer

I budsjettet foreslås det også å redusere andelen innsatsstyrt finansiering (ISF-andelen) for somatikk fra 50 til 40 prosent. Dette vil gi de regionale helseforetakene økt strategisk handlingsrom.

En lavere ISF-andel innebærer at det flyttes om lag 8,6 mrd. kroner fra ISF til basisbevilgningene til sykehusene.

- Endringen i andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) vil gjøre det økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF, for eksempel innen psykisk helsevern, sier Kjerkol.

Mer til kvinnehelse

I sitt forslag til statsbudsjett styrker også regjeringen Livmorhalsprogrammet med 8 millioner kroner.

- Det gjør vi fordi kvinnehelse er viktig for oss. Målet vårt er å øke deltakelsen i livmorhalsprogrammet sånn at færre kvinner skal utvikle livmorhalskreft. Selv om statsbudsjettet er stramt, har det vært viktig for oss å prioritere kvinnehelse sånn at vi sikrer likeverdige helsetjenester til alle, sier helseminister Ingvild Kjerkol til Dagbladet.

- Vi må skape åpenhet om kvinnehelse og satse på kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse i helsetjenesten. Å sørge for at flere kvinner deltar i vårt livmorhalsprogram vil bidra til det, fortsetter hun.

- Skamløst

Helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, reagerer på helsebudsjettet regjeringen la frem torsdag formiddag. I statsbudsjettet foreslår regjeringen blant annet kutt på en milliard kroner til heldøgns omsorgsplasser og avvikling av Eldreombudet.

Han omtaler kuttet som «skamløst».

- Jeg synes dette jevnt over er et svakt helsebudsjett, men den virkelig store taperen her er de eldre. Det mener jeg er ufattelig trist, spesielt når regjeringen allerede gjennomførte store kutt i eldreomsorgen i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen viser nok en gang at de ikke ønsker å prioritere de eldre.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer