- Jeg skapte et monster.

Ordene kommer fra den anerkjente økonomen Claudia Sahm (47).

I et nyhetsbrev i desember omtalte hun sin egen økonomiske teori, som har fått navnet «the Sahm Rule», eller «Sahm-regelen», om du vil.

Resesjons-verktøy

Regelen skal klare å gjenkjenne en nedgang i økonomien raskere enn andre teorier.

Den sier følgende:

At en økonomi krymper når arbeidsledigheten i gjennomsnitt stiger med 0,5 prosentpoeng eller mer i tre måneder, sammenliknet med når ledigheten var på det laveste de siste 12 måneder.

Varsler lønnsfest

Kortere forklart bruker den arbeidsledighetstall til å spå eventuelle kommende resesjoner.

En resesjon vil si økonomisk nedgang over en periode på mer enn seks måneder.

Sahms teori har muligens aldri vært mer relevant enn nå. At USA og mange andre økonomier rundt omkring i verden, er i, eller er på vei inn i, en resesjon, blir det skrevet spalte opp og spalte ned om i næringslivsaviser verden over.

- Ville blitt så glad

I et nytt intervju med Bloomberg sier økonomen at hun gjerne vil at teorien hennes motbevises.

- Hvis den noen gang ikke skulle ha fungert, så ville det vært nå. Jeg ville blitt så glad om det viste seg at den ikke stemmer, og at det ikke blir en resesjon, sier hun til nyhetsbyrået.

Om arbeidsledigheten stiger som teorien sier, og det likevel ikke ville blitt en resesjon, ville hun blitt glad, mener hun.

Grunnen til at hun lagde teorien, var nettopp for å kunne motvirke den.

Nå tror hun at USA er på vei mot en «myk landing», altså at sentralbanken i USA klarer å dempe inflasjonen ved hjelp av renteøkninger, og hindre arbeidsløshet.

Om dollar-svekkelse: - Store konsekvenser

- Har tatt helt feil

Samtidig kommer hun med en kraftsalve mot sin egen kaste: økonomer.

- Alle makroøkonomer, inkludert meg selv, har tatt helt feil når det gjelder økonomi siden pandemien startet. Verden er opp ned og helt baklengs, det gir ikke mening, sier hun til nyhetsbyrået.

Makroøkonomi defineres av Store norske leksikon som «den delen av samfunnsøkonomien som behandler de totale størrelsene i økonomien», i motsetning til mikroøkonomi, som «tar for seg problemene og beslutningene til et enkelt individ eller innenfor et enkelt foretak».

Sahm tror at dagens økonomiske verdensbilde vil føre til debatt blant økonomer i flere år framover.

- Jeg vet ikke hva som kommer til å skje, men det kommer til å bli store diskusjoner. Jeg tror det vil bli skrevet masse artikler og bøker, og i god makroøkonom-stil vil den ene si noe helt annet enn den andre, fortsetter hun.

Varsler dollarsjokk: - Nå skjer det

- Tullete

Når sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, får spørsmål på SMS om han kjenner til «Sahm-regelen» og har tid til en prat, svarer han:

- Ja, den er litt tullete, men bare ring.

- Hvorfor mener du at den er tullete?

- Den er ikke tullete for de som prøver å tjene penger på den med aksjer og obligasjonsverdier, men for å forstå den økonomiske utviklingen, så tror jeg at jakten på sånne regler rett og slett er farlig. Da får man en vinglete økonomisk politikk, som skifter hele tida, sier han til Børsen på telefon like etterpå.

Han mener det er to forhold som driver jakten etter liknende økonomiske teorier:

- Det ene er det fornuftige. Vi oppdager som regel altfor seint omslag i konjunkturene, så man prøver å lage et «early warning»-system med to, tre, fire variabler. Det andre er at veldig mange som driver med makro egentlig ikke er makroøkonomer, så de ønsker å finne en enkel regel.

Advarer: - Vil avta kraftig

- Det store spørsmålet

- Claudia Sahm mener makroøkonomer har tatt feil i sine analyser den siste tida, er du enig i det?

- Makroøkonomer har vært så uenige seg imellom, at noen av dem må ha hatt rett på et eller annet.

Økonomen mener likevel at konsensusprognosen siden årsskiftet har stemt med nå-situasjonen til enhver tid.

- Man trodde at inflasjonen kom opp i år, og gikk ned igjen til neste år. Man trodde at arbeidsledigheten skulle stige, men ikke mye, og at BNP skulle ta seg opp. Myk landing-scenarioet har holdt seg i hele år, sier han.

Andreassen tilhører gruppa med økonomer som mener at man bør styre økonomien etter finanspolitikk, og ikke renter.

- Konsensus er at inflasjonen kommer til å gå ned til tre prosent over hele verden, i USA, i Europa og i Norge. Men er det nok? Kommer sentralbankene til å fortsette å heve rentene? spør han retorisk.

- Det store spørsmålet er likevel om det er en pris verdt å betale at vi absolutt må få inflasjonen ned fra tre til to prosent.